Japansk kulturinvasjon

Året er 2006, og en hel generasjon norske ungdommer japanifiseres av tegne-serier, tegnefilmer og dataspill.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[manga] Før Courtney Love slo gjennom som rockestjerne bodde hun i Japan, der hun forelsket seg i japanske tegneserier – manga. Nå har hun skapt sin egen manga, Princess Ai, som slippes i norsk oversettelse. Bare ett av svært mange eksempler på den pågående japanske populærkulturinvasjonen av Vesten. De to-tre siste årene har Universitet i Oslo (UiO) opplevd en eksplosjonsartet økning i interessen for japansk språk, historie, religion og litteratur. Da førsteamanuensis Tomoko Okazaki Hansen begynte ved UiO for ti år siden var det ti oppmeldte studenter i japansk grunnkurs. I høst var det 90.

– Generasjonen som har vokst opp med manga, PlayStation og japansk tegnefilm, anime, har nådd studentalder. Barn og ungdom lærer mye om japansk dagligliv, tenkemåte og holdninger, og flere blir nysgjerrig på å lære mer, tror Hansen.

I Sverige startet japanifiseringen med oversettelsen av Dragon Ball i 2000. Siden 1984 har serien solgt 200 millioner på verdensbasis, og i fjor kom den til Norge. Den svenske serieeksperten Fredrik Strømberg sammen-ligner mangainvasjonen med et snøskred.

Strøket fra salgslisten

– Det tok av i 2002, og dette er bare begynnelsen. Stadig flere forlag starter opp, vi har fått en rekke utdannelser innen mangategning. Flere profesjonelle svenske tegnere bruker en mangainspirert strek og det skrives mye om fenomenet i pressen. Allerede i 2002 vedtok bokbransjen at mangabøkene ikke skulle regnes som barnebøker, siden de inntok nærmest alle plassene på bestselgerlistene.

Ved Serieteket på Grünerløkka bibliotek i Oslo feier manga som Dragon Ball, Ranma 1/2 og Mesterdetektiven Conan gamle travere som Donald og Asterix av banen blant tenåringene. Det månedlige opplaget for mangabøker i Norge varierer fra 5000 til 18.000. Men selv om interessen er eksplosiv, sover de fleste norske bokhandlerne og tv-kanalene i timen. Mangabøkene selges stort sett i kiosker og butikker, mens det på skjermen har begrenset seg til barneserier som Pokémon, Beyblades og Digimon på TV 2 og TV3. Canal+ er derimot i ferd med å feste grepet om eldre animefans, og sender seriene Kino’s Journey og Samurai Champloo.

– Norge er annerledes enn Danmark og Sverige, fordi de største utgiverne bare satser på salg i kiosker. Vi har gjort det samme, men siden storsalget først kommer når vi får med oss bokhandlerne er dette bare en kortsiktig løsning. Manga er fortsettelseshistorier, og da er det viktig for leserne å ha mulighet til å kjøpe alle bind i en serie på samme sted, sier Jesper Holm, administrerende direktør i forlaget Mangismo.

Manga er et generasjonsfenomen i Norge, og de fleste seriene retter seg mot lesere fra ti år. Mangismo gir derimot ut japanske og sørkoreanske serier rettet mot eldre tenåringer.

– Mangainteressen vokser stadig, noe vi merker på utgivelser som Dragon Ball, One Piece og Shonen Jump, som hovedsakelig retter seg mot et yngre publikum. Dette gir oss en pekepinn på hva vi kan forvente oss fremover, forteller Christina Heesch, redaktør i Schibsted.

Nye trender

Før jul måtte hun legge flaggskipet Manga Mania til kai for godt. Bladet er erstattet av det mer gutteorienterte månedsbladet Shonen Jump. Moderbladet i Japan gis ut i tre millioner eksemplarer på ukentlig basis. Fredrik Strømberg tror det skandinaviske markedet vil forandre seg kraftig etter hvert som leserne blir eldre.

– Manga for eldre lesere vil bli oversatt i takt med at generasjonen som nå vokser opp med Dragon Ball og Pokémon blir eldre. Forlagene satser selvsagt på de sikre kortene først, og det er serier for gutter og jenter i 10-15-årsalderen. Men naturligvis kommer det mer, det kan vi klart se på trenden i USA og resten av Europa.

LES MER I PAPIRUTGAVEN AV NY TID NR. 5 2006 – som du kan kjøpe blant annet på Narvesen, Meny, 7-Eleven, Shell osv.

---
DEL

Legg igjen et svar