Japans nye pasifisme

Det japanske militæret er i dag på sitt mest aktive siden andre verdenskrig. Men man liker ikke å snakke om dette.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Møter man Tsutomu Mori i Tokyo sentrum på vei til jobben, så vil man neppe kunne gjette hvilket yrke denne 58-åringen har.

Det er ikke før han har kommet inn på det separerte, og vel bevoktede, Ichigaya-distriktet at han skifter til den olivengrønne uniformen med fire stjerner. Han kan da gjenkjennes som General Mori, stabsjefen for bakkestyrkene til den japanske selvforsvarstyrkene (Ground Self Defense Force – GSDF).

Denne mannen som i løpet av en 40 år lang karriere har beveget seg opp mot toppjobben i en av verdens mest moderne militære styrker, kan ikke bevege seg i offentligheten med uniformen på. Mange japanere viser sterk avsky mot militæret selv den dag i dag. Han kan heller ikke kalle styrken han leder for en hær. I Tokyo er det mer sannsynelig at en vil se amerikanske tropper (ut av en styrke på 47.000) i uniform enn japanske (ut av en styrke på 240.000).

Selvforsvarsstyrker

Den japanske selvforsvarsstyrken ble dannet i 1954. Amerikanerne hadde etter andre verdenskrig nektet Japan å i det hele tatt ha væpnede land-, sjø- eller luftstyrker. Dette er faktisk en del av den japanske grunnloven. Etter at den kalde krigen økte i intensivitet, virket det ikke lenger like fornuftig. Imidlertid ønsket ingen å endre grunnloven. Man omgikk dermed dette med det formildende og litt merkelige navnet på «selvforsvarstyrken».

Det japanske samfunnet deler seg i to i debatten om landets militærvesen: På den ene siden har man pasifistene, som reagerer med sinn og vantro på at det japanske militærvesenet begynner å ta på seg roller internasjonalt, så vel som at de begynner å markere seg i den japanske samfunnsdebatten.

På den andre siden finner vi en rekke forskjellige grupperinger som ønsker at det japanske militæret skal ta den samme rollen som militære i andre land har. Her finner vi alt ifra globaliseringstilhengere som ønsker at Japan skal ta rollen som en lokal stormakt og oppfylle internasjonale forpliktelser til folk som kunne ha tilhørt krigspartiet fra andre verdenskrig. Bortsett fra uenigheten med fredsaktivistene er det lite som forener disse.

Nasjonalisme skremmer

Det er spesielt fremveksten av nasjonalistiske krefter som gir mer næring til pasifistene, i tillegg til at nasjonalismen skaper uro og redsel i naboland som opplevde japansk okkupasjon. Det vekket sterke reaksjoner i Japan da en militærparade i byen Sasebo i fjor åpent bar geværer og bajonetter. Pasifistiske organisasjoner så på dette som en bevisst provokasjon og protesterte mot dette som en prinsippsak.

Statsminister Junichiro Koizumi, en nær alliert av den amerikanske presidenten, ønsker at landet skal styrke sin militære profil i verden. Japan har sendt 600 soldater til sør-Irak for å gjenoppbygge landet etter krigen. Denne beslutningen var veldig upopulær. Ifølge en undersøkelse i avisen Mainichi Shimbun hadde regjeringen støtte ifra 18 prosent av de spurte, mens 77 prosent er imot. Imidlertid har ikke dette skadet Koizumi politisk, og hans popularitet har økt siden valget. I samme undersøkelse fikk han støtte fra 56 prosent av de spurte.

Oljens forbannelse

Parlamentet har også tatt opp til diskusjon endringer i den pasifistiske grunnloven i Japan. En spesialkomité er utnevnt for å vurdere prosedyrer for å endre grunnloven. Både regjeringspartiene og opposisjonen i Japan ønsker endringer i artikkel 9 i grunnloven, som forbyr bruk av militæret for å løse internasjonale konflikter. Dette har ytterligere alarmert både japanske fredsaktivister samt naboland, som er bekymret for en revitalisering av den japanske militarismen.

Spesielt ille er forholdet til Kina, et allerede anstrengt forhold grunnet en rekke andre saker. Det ene er anklager om at japanske skolebøker glatter over krigsforbrytelser. Den andre og mer jordnære uenigheten dreier seg om olje. Det er nemlig funnet olje og gass forekomster i det Østkinesiske hav. Japan og Kina har hatt flere møter for å prøve å finne en løsning, men så langt har man ikke kommet nærmere en oppklaring. Konflikten tilspisset seg da Kina nylig bestemte seg for å hente ut gass fra Tianwaitian-feltet, noe Japan har protestert på det sterkeste mot.

Tianwaitian-feltet, så vel som andre gass- og oljefelt i det Østkinesiske hav, ligger innenfor områder som begge disse landene teknisk sett kan gjøre krav på, i henhold til FNs sjølov. Området ligger nemlig innen 200 nautiske mil fra begge land, noe som gjør at de kan kreve dette som en eksklusiv økonomisk sone.

Saken er blitt sendt til FN for behandling, men en kjennelse er først ventet til mai 2009. Internasjonale konflikter som Irak-krigen, så vel som konflikter mellom Japan og nabolandene, vil være med og forme framtiden til general Tsutomu Mori og hans menn.

---
DEL

Legg igjen et svar