Jakter på solidaritet

I åtte år var Nimsanik Aq’ab’al (28) geriljasoldat i Guatemala og kjempet for indianernes rettigheter. Målet er fortsatt det sammen, men kampen er langt fredeligere. Enn så lenge.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Nimsanik Aq’ab’al er et levende eksempel på motgang kan inspirere og føre til engasjement. Han har tro på at folket i Guatemala kan stå sammen og bekjempe de korrupte styresmaktene. Nå er han i Norge. Gjennom et utvekslingsprogram har Aq’ab’al arbeidet for Sosialistisk Venstreparti siden sommeren 2002. De fleste dagene går med til å reise rundt i landet og fortelle om indianernes historie og dagens situasjon i Guatemala.

– Det er viktig at vi ikke glemmer det som skjedde i hjemlandet mitt. Flere hundre tusen mayaindianere ble drept av de militære under krigen. Jeg er på jakt etter menneskelig solidaritet, ikke pengestøtte. Ved å fortelle om livet i Guatemala, ønsker jeg å oppnå engasjement. Selv om jeg treffer mange interesserte mennesker, virker det som om de ikke tror på meg. De ser på meg som jeg forteller en fiksjonsfortelling og ikke fakta fra det virkelige liv. Dette vil jeg gjøre noe med, sier Aq’ab’al.

Siste utvei

Da Aq’ab’al var fem år gammel i 1981, måtte familien flykte fra de militæres massakre. De levde som nomader i fjellene og måtte skifte leir hver dag, hver uke eller hver måned.

– Dersom de militære fant meg og familien min, ville de drepe oss. Vi tok bare med oss det nødvendigste: et pledd, en søppelsekk til telt og en vannkanne. Ofte lagde vi hus av palmeblader. Du kan trygt si vi overlevde på kreativitet, forteller Aq’ab’al.

Oppfinnsomheten preget også skolegangen. Han lærte å skrive med kullstifter på trebiter.

– Jeg har mange gode minner fra skolen. Undervisningen var knyttet opp mot det virkelige livet. Da vi lærte alfabetet, ble bokstavene presentert sammen med ord som hadde betydning. Vi lærte bokstaven D ved å assosiere til diskriminering.

På 80-tallet utviklet krigen seg til å bli lagt blodigere. De militære brant det de kom over, drepte folk og ødela livsgrunnlaget til indianerbefolkningen. Det ble umulig å dyrke jorden.

– Det var under de grusomme militære offensivene jeg bestemte meg for å bli geriljasoldat. Da jeg var 12 år gammel, forlot jeg familien min. Jeg var ikke ute etter å hevne meg på de militære eller myndighetene, men jeg kjempet for et rettferdig samfunn. Å bli geriljasoldat var den aller siste utvei, forteller Aq’ab’al.

Etter åtte års kamp la Aq’ab’al ned våpnene. 1996 ble krigen avsluttet. Den indianske befolkningen som hadde levd i fjellene vendte tilbake til sivilisasjonen.

– Det var en underlig tid. Mye glede og forventning i luften. Det var også rart å komme tilbake til landsbyen. Jeg var oppvokst i fjellene og hadde liten erfaring med en del praktiske ting. Jeg visste faktisk ikke hvordan man åpnet en dør eller et vindu. Enkelte spanske ord kunne jeg ikke uttale. I tillegg var vant til å ferdes på smale stier hvor vi alltid gikk etter hverandre. Selv i dag har jeg vanskelig for å gå ved siden av noen på gaten, forteller den unge guatemalaneren.

Fredsavtalen ble nedstemt

Da krigen ble avsluttet i 1996, gikk Aq’ab’al og geriljabevegelsene inn i forhandlinger med de militære og styresmaktene. I flere tiår hadde indianerne kjempet for respekt og for å overleve. De ville ha en ny grunnlov som slo fast viktige punkter for å skape et fredelig land. En fredsavtale ble utarbeidet og undertegnet. Men ved folkeavstemningen i 1999 ble avtalen nedstemt og tilsidesatt.

– På mange måter er vi tilbake til utgangspunktet. Vi har ikke fått de rettighetene som vi kjempet for i krigen, men vi har ikke mistet håpet, sier Nimsanik Aq’ab’al.

Selv om Aq’ab’al har følt krigens grusomheter på kroppen, har han absolutt ikke mistet troen på en bedre samfunn. Han kjemper fortsatt for indianernes rettigheter. Aq’ab’al vil forandre det politiske styret i hjemladet. Han tilhører det revolusjonære partiet, Unidad Revolucionario Nacional de Guatemala (URNG). Partiet er et alternativ til det konservative styret i Guatemala. De vil skape et mer direkte demokrati og få bukt med korrupsjonen. En av de aller viktigste kampsakene til URNG er omfordeling av jordeiendommene. I dag eier to prosent av innbyggerne 72 prosent av den dyrkbare jorden. URNG kjemper for at de som faktisk dyrker jorden også skal eie den.

? Det politiske systemet i Guatemala ligner styresettet fra kolonitiden. I teorien er det er flerparti system, men i praksis fins det bare to partier. Det ene mer konservativt enn det andre, sier Aq’ab’al.

Revolusjon

De siste årene har Nimsanik Aq’ab’al kjempet med fredelige midler, men han ser ikke bort fra at han må bruke langt drastiske metoder for å nå sitt mål.

– Vi arbeider ikke for en enkel reform, men en dyptpløyende forandring. Dersom vi ikke når frem gjennom de politiske kanalene, må vi gjennomføre en revolusjon. Det vil være en guatemalansk revolusjon skapt av folket, sier Aq’ab’al.

Han legger til at i provinsen Chimaltenango gjennomførte folket en revolusjon. Myndighetene i byen Tecpán Guatemala ville ikke høre på innbyggerne. Folket prøvde å bruke dialog som forhandlingsredskap, men ingenting nyttet. De lot seg inspirere av fredsavtalen fra 1996 og ble seg bevisst sine rettigheter. 20. juni 2002 gjorde innbyggerne et vellykket opprør. Nå er innbyggerne delaktige i styret av byen. Store folkemøter finner sted.

– Tecpán er et eksemplarisk prosjekt. Revolusjonen er et bevis på at dersom folket er delaktige, vil de også føle ansvar, sier den tidigere geriljasoldaten.

Nimsanik Aq’ab’al legger ikke skjul på at den fredelige revolusjonen i Tecpán Guatemala er inspirerende:

? Målet er å skape en stor revolusjonær bevegelse blant hele folket. Nå har vi bevist at det fungerer. Dersom vi går sammen, kan vi skape et samfunn basert på respekt, toleranse og rettferdighet, sier guatemalaneren.

Gjensidig utveksling

Nimsanik Aq’ab’als utvekslingsår i Norge er også relevant i forhold til demokratibyggingen i Guatemala. Han deltar på en gjensidig utveksling mellom SV og URNG støttet av Fredskorpset. Aq’ab’al er en av mange hundre fredskorpsere over hele kloden som tilbringer et år i en annen kultur. Prosjektet tar sikte på å skape større kulturforståelse og utveksle yrkeserfaringer.

– Vi har mye å lære av hverandre. For meg er det veldig interessant å bli kjent med det demokratiske systemet i Norge. Her arrangeres politiske debatter hvor partier med svært ulike grunnsyn kommuniserer sammen. I mitt hjemland er det utenkelig. Jeg nekter å hilse på en fra militæret. Det norske toleransen og respekten er imponerende, forteller Aq’ab’al.

På den andre siden legger han til at den norske materialismen og overfloden sjokkerer ham.

– Jeg ønsker ikke å skape et glansbilde av Guatemala hvor alle lever i pakt med naturen, er fornøyde og dyrker sin lille jordlapp. Men jeg tror at vi har klart å ta vare på noe av de viktige verdiene som våre forfedre har lært oss. Lykke ligger ikke i materielle goder, men å ha nok til å klare seg og dele med hverandre. Jeg prøver å formidle litt av denne måten å leve på til nordmenn, sier Nimsanik Aq’ab’al.

---
DEL

Legg igjen et svar