Ja til selvbestemt abort

En utvidelse av selvbestemmelsen vil ikke føre til at vi får et utvelgelsessamfunn.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

SV har stått i spissen for kvinners selvbestemmelsesrett over egen kropp, inkludert gjennomføring av svangerskap. Nå ser det ut til at vi ikke vil justere denne retten i tråd med de erfaringene som er høstet i de snart 30 åra som har gått siden abortloven ble vedtatt. Det er vanskelig å bevise at kvinner ikke har vært seg dette ansvaret bevisst. De aller, aller fleste aborter utføres innen utgangen av 12. svangerskapsuke, men noen utføres seinere, enten av hensyn til kvinnens livssituasjon, eller til kvinnens eller fosterets helsetilstand.

Skyldes feil terminbestemmelse

Jeg er medlem i ei abortnemd, og har således et inntrykk av hva det er som gjør at kvinner «kommer for seint». Svært ofte handler det om feil terminbestemmelse. Fastlegen har feilbedømt svangerskapets lengde, hvilket ofte gjør at kvinnen ikke kommer på sykehuset før det har gått 13,14 eller 15 uker. Når en abortsøker i søknaden oppgir å være i syvende svangerskapsuke (etter legeundersøkelse), kan det fort gå ett par uker før hun får time på sykehuset, og disse ukene kan være avgjørende for om hun må møte for abortnemda eller ikke. Noen leger venter også noen dager med å sende søknaden når det ikke ser ut til å haste. Enkelte steder i landet kan en slik forsinkelse være et systematisk uttrykk for trenering grunnet motstand mot kvinners selvbestemmelsesrett. Kvinners menstruasjonssyklus kan være ustabil eller ikke til å stole på når det gjelder å utelukke svangerskap. For noen kan det ta ekstra tid å finne ut at prevensjonen har svikta. Kvinner somler ikke når de har fått konstatert et uønska svangerskap.

Mange årsaker til abort

Noen har ustabile parforhold, eller ikke noe parforhold i det hele tatt når graviditeten skrider fram, og situasjonen som eneforsørger, uten støtte verken fra barnefaren eller familie, gjør at situasjonen vurderes som håpløs. Andre er i ferd med å få orden på livet sitt med jobb eller utdannelse, når graviditeten inntrer, og utsiktene til å bli eneforsørger de nærmeste 15-20 åra, er mer enn de klarer å bære. For eldre kvinner, som gjerne har flere barn fra før, er det ofte egen helsetilstand eller familiens totalsituasjon (mannens sykdom, arbeidsløshet, andre barn med spesielle behov og så videre) som teller.

Det kan være like mange grunner til at man er blitt uønsket gravid og ønsker abort, som det er kvinner som søker. Som nemdmedlem skal man sitte og vurdere hvor aktverdige disse grunnene er. Jeg har møtt mye fortvilelse, men lite hysteri og lettvinthet. De fleste har bestemt seg i utgangspunktet, og holder fast ved den bestemmelsen også etter å ha fått vite at fosteret er eldre enn de trodde/var blitt fortalt, men noen få ombestemmer seg, enten umiddelbart, eller etter å ha fått tenkt seg om og kanskje gått hjem og diskutert situasjonen en gang til – eventuelt for første gang. Alle tilbys å snakke om konsekvensene av avgjørelsen i den ene eller annen retning, noe som er spesielt viktig for de som måtte vakle eller føle seg presset. En sjelden gang kan det virke som om kvinnen ønsker et avslag på søknaden. Fungerer så ikke nemdene bra, nærmest som en sikkerhet for at kvinnen tar «den riktige» avgjørelsen? Og bør vi ikke ha denne «grensekontrollen» slik at systemet ikke glir ut? Vil en utvidelse av selvbestemmelsen føre til at kvinner velger bort fostre med misdannelser (eller «uønsket» kjønn), slik at vi får et utvelgelsessamfunn hvor det å være annerledes blir vanskeligere enn det er i dag?

Svaret er nei

Til det siste vil jeg svare nei. Søknader om abort på det grunnlaget kommer seinere i svangerskapet. I Norge er ikke fosterets kjønn noe tema, og det er først hvor kjønnet har betydning for om fosteret er rammet av en alvorlig, genetisk sykdom, at det er tema for abort, og da på medisinsk indikasjon. I disse situasjonene har vi som oftest å gjøre med ønskede svangerskap i utgangspunktet, og for foreldrene er det gjerne en svært tung avgjørelse de tar når de ber om abort. Disse svangerskapene er helt irrelevante i spørsmålet om utvidelse av selvbestemmelsesretten, og bør ikke blandes inn i denne debatten.

Til det første, vil jeg si at abortnemdene fungerer på sitt beste når de er i stand til å hjelpe kvinnen fram til en avgjørelse hun ser seg i stand til å leve med, om det er å ta abort eller å beholde fosteret. Jeg har ennå tilgode å sitte igjen med opplevelsen av at jeg visste bedre enn kvinnen hvordan hun skulle takle sin tilværelse i denne situasjonen. Det er heller ingen prinsipiell forskjell på et foster i 12. eller 16. uke, kun en gradsforskjell. Tidspunktet for fosterets levedyktighet utenfor livmoren settes langt seinere, og abort rundt dette tidspunktet, er helt uaktuelt. Det heter da dessuten fødsel, og vil kun være tenkbart når kvinnens eller fosterets liv er i akutt fare. Loven sier at abort etter 12. svangerskapsuke skal innvilges med økende krav til alvorligheten i grunnlaget for et slikt inngrep. Dette er det min erfaring at kvinner klarer å vurdere sjøl. Alle skal få tilbud om rådgivning, noe som er like aktuelt for de som omfattes av selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke. De moralske dilemmaene er de samme.

Bare den gravide har oversikten

Så sies det at det gjelder jo så få, så det er greiest å beholde nemdene og la være å starte en ny opphetet abortdebatt med alt det som det kan medføre. Heldigvis er det få, og heldigvis er det slik at de fleste gravide kvinner har et liv og ei helse som gjør at de kan gjennomføre et svangerskap og ta ansvar for et barn, aleine eller sammen med noen.

Vi var med på å lovfeste adgangen til selvbestemt abort. Det er heller ikke denne gangen snakk om å tvinge abort på noen, og selvbestemmelsen innbefatter faktisk også adgangen til å være mot abort. Hva vi sjøl ville gjort i situasjonen, er ikke relevant for andre enn oss sjøl. Det er ikke en spesiell situasjon eller tilstand som gjør at abort eller fødsel er den «beste» løsningen, men en komplisert sammenheng mellom mange ting som bare den gravide har oversikt over.

---
DEL

Legg igjen et svar