Ja til røykfrie utesteder

Det er tre hovedgrunner til at SV bør støtte helseministerens lovforslag:

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
  • Hensynet til helsa til de ansatte på utestedene.
  • Hensynet til de som blir syke av passiv røyk, og som derfor ikke kan delta i moroa ute på by’n.
  • Hensynet til barn og unge. For å unngå å rekruttere dem til å bli røykere.

Tobakksindustrien har sine egne metoder å bekjempe slike helsefremmende forslag på. De har for eksempel INFOTAB, en organisasjon som de har startet. I en av de inntil nylig hemmelige aksjonsplanene til INFOTAB står det at de skal skaffe personlige kontakter i næringslivet og i fagorganisasjoner. De skal arbeide for å få debatten vekk fra sigaretter og helse og over til frihet og rettigheter. De skal sørge for at det skrives artikler i pressen hvor man angriper troverdigheten til tobakksaktivistene, sår mistillit til disse og at man gjerne kan bruke en tredjemann til dette.

Det er en del av INFOTABS arbeid å skaffe personlige kontakter blant politikere, statsfunksjonærer, journalister, kjendiser, fagforeningsledere osv.

Tobakksindustrien er den grådigste, mest spekulative, kyniske og løgnaktige industrien i verden ved siden av våpenindustrien. De kjøper forskere, skribenter og politikere for å bringe sin desinformasjon ut til folket.

De starter «grasrotaksjoner» som for eksempel Røykringen (som den het i Norge) over hele verden. Fra Røykringens hvitbok som het «Fritt eller røykfritt Norge» ble uttrykkene «fanatiske ikke-røykere» introdusert. Det sto at «grunnleggende friheter var i fare», at det var «formynderi» osv. I Sverige fikk organisasjonen navnet «Smokepeace». Den hevdet i sin medlemsavis følgende: Røykerne var «forfulgte og trakasserte. Likheten mellom disse angrepene og 1930-tallets angrep på jødene er påfallende. Da var jødene årsaken til alt ondt som inntraff. I dag har røykingen og røykerne fått overta denne rollen». De sparte ikke på skytset i Smokepeace. De klarte å lure en god del mennesker, inntil det for noen år siden ble avslørt at alle disse «grasrotorganisasjonene» var betalt av tobakksindustrien. Nå ser vi til vår store overraskelse at tobakksindustriens gamle argumenter, slik de ble framsatt via blant annet Røykringen, igjen har fått innpass i pressen, og det med fete typer.

I det siste har radikale, også kjendiser, brukt uttrykkene fanatikere, hysterikere, religiøse puritanere og det som verre er om dem som støtter røykfrie utesteder. Slike uttrykk har jeg tidligere mest støtt på hos Frp’ere. Det forskrekker meg at også sosialister, uten å være klar over det, har bidratt til å støtte tobakksindustriens egne argumenter og planer. Det er derfor viktig å være klar over følgende:

En orkan gjennom rommet?

Røyken og dens giftstoffer kjenner ingen grenser. Verken røykerom med dører (som åpnes), såkalte «luftgardiner», som ble utprøvd på SINTEF, eller andre avtrekkssystemer er løsninger som hjelper dem som blir syke av røyken. Giftstoffene fester seg til svevestøvet og sprer seg overalt. En av verdens fremste eksperter på passiv røyk i innemiljøet, amerikaneren James Repace har skrevet masse om temaet og har egne nettsider på dette. Han har uttalt at hvis et røykfullt rom skal bli røykfritt må det gå «en orkan gjennom rommet». For at man skal forstå alvoret i situasjonen må man vite litt mer om hva røyken faktisk inneholder. De fleste sier at de vet at røyking er farlig. Men jeg tror de færreste vet hvor farlig det er, også for dem som blir passive røykere.

Sigaretten, en kjemisk fabrikk

Sigarettrøyk inneholder foruten nikotin, som er sterkt giftig, rundt 4000 kjemikalier, blant annet giftige stoffer som arsenikk, blåsyre, kullos, benzen, tungmetallene bly og kadmium. Over 40 av stoffene er kreftframkallende, som formaldehyd, benzpyren, nitrosaminer, hydrazin med flere. Den passive røyken inneholder mye av de samme stoffene. Ca 25 prosent av røyken inhaleres, mens ca 75 prosent går ut i rommet (sidestrømsrøyken). Den siste inneholder mer av mange av de farligste stoffene enn den som inhaleres. For eksempel 5-10 ganger så mye benzen (gir økt risiko for blodkreft), 3 ganger så mye nikotin, 95 prosent av enkelte aromatiske aminer og tjærestoffer som benzpyren (meget sterkt kreftframkallende stoffer). Det siste blokkerer genet p 53 som beskytter mot lungekreft.

Skader av passiv røyk

Kortvarig passiv røyk kan gi irritasjon av luftveier og øyne, plagsom hoste, tungpustethet og tiltetning i brystet. Personer med astma eller allergi kan få anfall (følelse av å bli kvalt). Kortvarig passiv røyk kan også gi minsket surstofftransport i blodet, noe som kan gi økt risiko for hjertekrampe hos hjertesyke personer.

Langvarig passiv røyk kan gi 40-60 prosent økt risiko for astma, økt risiko for hjerteinfarkt, kreft på livmorhalsen og lungekreft. Det gir også forhøyet risiko for personer med høyt blodtrykk og diabetes.

Jeg kan ikke tro at noen, verken foreldre eller andre voksne, ansvarlige mennesker ønsker å påføre sine medmennesker slike plager.

Vi får heller gå ut

Til alle de røykerne som føler at de blir «forfulgt» og «jaget ut i kulden» kan det kanskje hjelpe å tenke på at mange av deres astmatiske eller allergiske medmennesker aldri har kommet så langt som til å tørre å gå inn på utesteder. De vet at de høyst sannsynlig vil få anfall hvis de prøver.

Mange av dem har blitt syke av andres røyk på arbeidsplassen. Jeg kjenner en av dem. Hun var den eneste som ikke røykte av 10 ansatte. Det var røyk rundt henne hele dagen, også i spisepausen. Hun reagerte først med rennende nese og øyne. Etter 5-6 år kom det første akutte astmaanfallet hvor hun fikk krampeløsende medisiner på sykehuset. Det var verst å puste ut, det føltes som om hun holdt på å drukne har hun fortalt meg.

Men hun ble lykkelig da røykeloven kom. Den har gitt henne større bevegelsesfrihet, og det var en stor dag da hun fikk ja på sitt forslag i borettslaget om å gjøre heisen, kjelleren, trappeoppgangen og loftet i blokken røykfri. Da kunne hun trygt ferdes der.

Hun er ikke alene om å ha det slik. Det finnes hundretusener som har det på samme måte. De roper ikke så høyt. De foretrekker heller å holde seg hjemme enn å gå i selskaper hvor de vet at det vil bli røyket. De vil ikke være til bryderi. Men når jeg spør min venninne hva som får henne virkelig sint kommer svaret: – Hvis noen prøver å framstille astmatikerne som hypokondere, da blir jeg sint. Astma er i første rekke en fysisk sykdom, men det er klart at den påvirkes av frykt, angst og glede, som alle andre sykdommer.

Bremseklossene

Det er ytterst få som i sine høringsuttalelser har gått imot helseministerens forslag om helt røykfrie utesteder. Det er først og fremst tobakksindustrien selv, som er livredde for å miste kunder og litt av sin enorme fortjeneste.

Reiselivsbedriftenes Landsforening har gått mot lovforslaget og hevdet at det er en «menneskerett å få lov til å røyke.» De har vært redde for å miste kunder, selv om all erfaring fra USA, Australia og andre land viser at kundene kommer tilbake. Ofte går omsetningen opp fordi de får flere familier som kunder. De har nå kunnet ta med sine barn og spise på steder hvor det før var fullt av røyk.

Det har vært en merkelig opplevelse å lese Erik Nords mange innspill. Han har fått fri tilgang til spaltene både i Aftenposten og Dagbladet med sin, etter min mening, desinformasjon. Steder hvor det er uhyre vanskelig for tilhengere av røykfrie utesteder å få spalteplass. Det som er så trist er at han skriver at han er forsker på Folkehelseinstituttet, og får legitimitet gjennom dette. I virkeligheten er han slett ingen spesialist på tobakksspørsmål, bare på risikovurdering. Direktør Geir Stene-Larsen kan opplyse at Erik Nord overhodet ikke er representativ for Folkehelseinstituttets syn på røykfrie utesteder. De støtter fullt og helt opp om helseministerens forslag. Noe annet ville også vært oppsiktsvekkende.

Erik Nord kjører nok, etter undertegnedes mening, sin egen personlige aksjon mot lovforslaget og bruker snodig nok argumenter som er svært velkjente fra tobakksindustriens egne lobbyister. Han fremhever for eksempel røykernes behov for frihet til å nyte sin røyk, og mener at Stortinget må «skjære gjennom skadelig helsehysteri». Det faller på sin egen urimelighet fordi han glemmer fullstendig at ikke- røykerne også har rettigheter og behov. Er et behov for å slippe å bli syk av andres røyk virkelig et urimelig behov?

Hotell- og restaurantarbeiderne

Nyere forskning viser at de som arbeider i serveringsbransjen har langt høyere kreftrisiko enn gjennomsnittet. De har for eksempel større hyppighet av kreft i lungene og i urinblæren fordi de jobber i et røykfylt miljø. Vanligvis blir det regnet som et høyt tall i arbeidslivet at en pr 1000 beregnes å ville dø av kreft som en følge av yrket, hvis de blir værende i jobben. Det er beregnet at 30 av 1000 ansatte i hotell- og restaurantbransjen vil dø av kreft hvis de blir værende. Dette er et dramatisk høyt tall som deres fagforening har tatt konsekvensen av.

Hotell- og restaurantarbeiderforbundet og LO har derfor gått inn for helseministerens lovforslag. Jeg tror ikke det vil bli forstått av fagbevegelsen dersom SVs stortingspolitikere ikke støtter forslaget om røykfrie utesteder. Dette vil i så fall bety et brudd på det som har vært sosialistenes kjennemerke, evnen til å solidarisere seg med de svakeste.

Vi gleder oss

1.januar 2004 kan vi endelig slippe:

  • Å bli syke av å gå på restaurant, kafe, pub eller bar.
  • At våre barn og ungdommer må medisinere seg for å møte andre unge på utesteder.
  • Å se på at barn blir tatt med inn på røykfylte utesteder
  • Å gå gatelangs og lete etter et sted uten røyk. Noen steder kan de telles på en hånd, for ikke å si en finger. Noen steder finnes de ikke i det hele tatt.
  • At våre barn og ungdommer skal få så mange røykende forbilder på utestedene. At helsedepartementet nå setter foten ned er et enormt viktig signal til barna våre.
---
DEL

Legg igjen et svar