Ja-sidens EU-«logikk»

Styremedlem i Europabevegelsen, Petter Wold, kan fortelle (Ny Tid 3. juni) at et nei til EU-grunnloven ikke er et nei til fransk EU-medlemskap. Nei, ikke nødvendigvis, men når Wold skriver at et nei til grunnlovstraktaten er et ja til videreføring av Nice-traktaten, så er det like meningsløst som om å si at alle nordmenn som […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Styremedlem i Europabevegelsen, Petter Wold, kan fortelle (Ny Tid 3. juni) at et nei til EU-grunnloven ikke er et nei til fransk EU-medlemskap. Nei, ikke nødvendigvis, men når Wold skriver at et nei til grunnlovstraktaten er et ja til videreføring av Nice-traktaten, så er det like meningsløst som om å si at alle nordmenn som stemte nei til norsk EU-medlemskap i 1994, samtidig sa ja til EØS-avtalen. Jeg går ut fra at Wold innser at et slikt «resonnement» ikke fremstår som direkte glitrende, logisk tankearbeid.

Wolds opplevelse av virkeligheten demonstreres også når han skriver at Nei til EU er imot samarbeid i Europa. Jeg går ut fra at Wold, som visstnok definerer seg som hjemmehørende på venstresiden i norsk politikk, ikke ville samarbeid med Høyre eller Fremskrittspartiet – dersom samarbeidet skulle skje på disse partienes premisser.

Når Wold videre hevder at Nei til EUs fokus er på egne særinteresser og egen rikdom, så må man undres over hva slags politisk analyse han legger til grunn. De mest ihuga tilhengerne av norsk EU-medlemskap finner vi i Høyre, noe som er logisk nok, som Per Kr. Foss og Jan Petersen sa det i 94: det vil være lettere å drive Høyrepolitikk med Norge som medlem av EU. Men at dette er en union politikk preget av mer solidaritet enn det norsk nei-side står for, det virker ikke overbevisende.

Direkte underlig blir Wold når han hevder at utfordringen nå er å få medlemslandenes høyreregjeringer til å jobbe fram en ny grunnlovstraktat som ivaretar venstresidens visjoner for Europa. Wold innrømmer altså at det er behov for å vri grunnloven mot venstre. Men så fortsetter Wold: «Det er grunn til å frykte at grunnlovsmotstanderne på venstresiden gjennom sin politiske kamp har redet grunnen for ytterligere høyrevridning i europeisk politikk.» Litt av en analyse: når venstresiden stemte imot den forslåtte grunnlov, vil dette føre til ytterligere høyrevridning. Ifølge Wold var altså venstresidens valg: høyrevridning – eller «ytterligere høyrevridning». Det høres ikke direkte demokratisk ut, men det er kanskje slik eurokratiet fungerer. Det kan være grunn nok til å holde seg utenfor.

Odd E. Rambøl

---
DEL

Legg igjen et svar