– Ja til distriktstøtte, nei til industrijordbruk

Fellesrådet for Afrikas forslag om hvordan Norge kan bidra til å løse den globale matkrisa splitter Småbrukerlaget og Bondelaget.
Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
I dag, 16. mai, vil det norske jordbruksoppgjøret komme i havn skal vi tro stalltipsene.

– For å bidra til å løse den globale matkrisa må resultatet bli kraftige kutt i produksjonssubsidiene, mens distriktsstøtten gjerne kan økes, sier Magnus Bjørnsen, politisk nestleder i Fellesrådet for Afrika, til Ny Tid.

Da regjeringen la fram sitt tilbud til bøndene sist uke, karakteriserte flere kommentatorer tilbudet som historisk godt. Senterparti-leder Åslaug Haga påsto at forhandlingene nesten hadde resultert i regjeringskrise. Derimot var det langt mindre fokus på sammenhengen mellom det norske jordbruksoppgjøret og den globale matkrisa. Dette må sees i sammenheng, gjennom de globale spillereglene for verdenshandelen, mener Fellesrådet.

– Men er det ikke et paradoks å kutte i produksjonsstøtten til norsk landbruk nå som det er matmangel i verden?

– Man må spørre hva det er som har forårsaket den manglende produksjonskapasiteten i verdens fattigste land. En viktig årsak er overproduksjon i de rike landene – med påfølgende dumping på verdensmarkedet og rasering av produksjonen i de fattige landene, sier Bjørnsen. Han mener at så lenge det ikke er globale mekanismer på plass som hindrer dumpingen, kan en økning i de rike landenes støtte gjøre situasjonen verre, heller enn bedre.

– Men Norge eksporterer ikke mye landbruksprodukter?

– Det er viktig å huske at Norge støtter sin landbrukssektor på samme måte som EU og USA – hovedsakelig gjennom subsidier som gir insentiver til en så høy produksjon som mulig. Denne måten å støtte eget landbruk på er en del av problemet og må avskaffes i hele vesten, inkludert Norge. Det er helt greit at man bruker penger på ivareta spredt bosetning, biologisk mangfold eller kulturlandskap. Og for vår del kan overføringene til landbruket gjerne øke – det er ikke volumet det kommer an på, men hvordan midlene brukes, sier Bjørnsen.

Både Ruth Haug, professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, og Mekonnen Germiso, forskningsleder i Framtiden i våre hender, er enige i at Norge bør prioritere distriktsstøtte framfor å gå lenger i retning industrijordbruk. Subsidiene må dessuten kreves tilbake ved eventuell eksport fra Norge – slik at ikke kulturlandskapstilskudd ender opp som skjult eksportstøtte, sier Germiso.

Forslaget viser hvordan de to landbruksorganisasjonene Bondelaget og Bonde- og Småbrukerlaget har ulike prioriteringer.

– Nei, vi støtter ikke en slik omlegging. Det er stor forskjell på storeksportører og små land som Norge. Dessuten er det svært høye produksjonskostnader i norsk landbruk. Hvis vi legger om til mer distriktsstøtte og mindre produksjonsstøtte tror jeg ikke det blir så interessant for bonden å produsere, og jeg tror heller ikke folk flest vil støtte en slik landbrukspolitikk, sier Eli Reistad, 1. nestleder i Norges Bondelag.

– Ja, vi støtter forslaget om økt støtte til distriktsbosetting og kulturlandskap og redusert produksjonsstøtte, sier Ole-Anton Teigen, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Han mener at nettopp bosetting og kulturlandskapet er to av de viktigste årsakene til å ha jordbruksstøtte.

Mekonnen Germiso ser også andre årsaker til at Norge ikke bør fortsette i retning industrijordbruk.

– Norsk jordbruk er i dag både kapitaltungt og høyteknologisk – med mye maskiner, sprøytemidler, kunstgjødsel og avanserte fjøs. I en virkelig krise er det ikke sikkert at vårt høyteknologiske og kjøtt-tunge jordbruk vil være så robust, sier Germiso.

---
DEL