Ja. Det vil komme en revolusjon 

Rødt epos
Forfatter: Joshua Clover
Audiatur, Norge

Leser Joshua Clovers Rødt epos, gjendiktet av Paal Bjelke Andersen, med etterord av Remi Nilsen, Audiatur forlag, 2017. Premisser: Vet ingenting om forfatteren, vet ingenting om boken. Leser ubetinget åpent og uten annen kontekst enn at diktsamlinga skal anmeldes i form av 1000 ord i disse spalter.

Bokomslagets kommunistrøde totalitet fyller hele skjermen i min digitale versjon. Det er vakkert. Og samlingens første to ord: «Til kamerater». Jeg tror jeg forstår i hvilken retning det bærer: en ubetinget politisk bok med et mål og en hensikt. Kapittelinndeling med overskrifter som «Mitt liv i det nye årtusen», «År med analyse for en dag med syntese», «Ildseremonien». Én episk overskrift, én analytisk og én poetisk. Kapittelet «Fab, beta, volativ egenkapital» mer enn antyder et metaperspektiv på språk og økonomi og hvordan også kapitalens språk er en fremmedgjørende faktor. Den siste overskriften, «Vår samtids spørsmål», gir et essayistisk perspektiv. Motto for boken: «… husk / du kan få det du ber om, be om alt.» (Og etter endt lesning viser Rødt epos seg å være «en remiks» av blant mange andre Vergil, Dante, Ezra Pound, Frank O’Hara, Robyn, M.I.A, Marx, Lenin, Giovanni Arrighi og Fredric Jameson.)

Språklig gerilja. Pirater er gerilja, uavhengige som kattene og elsket som de få vennene, akkurat som poesi kan være en form for språklig gerilja og alineær aktivisme. I en typografi med en sikksakkaktig linjedeling utviser Joshua Clover på den måten stor hastighet i en poetisk analyse av hva et dikt kan være i sitt mangfold av referanser i alle retninger, som det heterogene rhizomet, som det også refereres til. Det er informativ poesi, om man kan si sånt, og hard, og episk, på Andersens rytmiske norsk, med namedropping av Parmenides, Francesca (Dante), med ytterligere referanser til poesi før og etter modernismen, til Middelhavet og Rimini (Fellinis hjemby), Casa San Giorgio, Genova, Amsterdam (kapital). Som leser befinner jeg meg i «en formiddag blant metaforer». Clover lanserer kryptiske bilder som «faktorielle tåke», i besvergende attakk mot gjeldsoppkjøpere, grådige aksjonærer og den velsignede egenkapitalen og annet hellig innen kapitalismens domene. Gertrude Steins Tender Buttons blir nevnt i farten, og så kommer klar tale i prosadiktet «2. Transistor»:

… en ubetinget politisk bok med en mål og en hensikt. 

… OBS. teksten fortsetter …

---

Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)

---