«It’s always nice to have the Scandinavians around»

I natt drømte jeg om Jonas Gahr Støre og Liv Signe Navarsete. Liv Signe og Jonas hadde invitert meg til Stortinget. De hadde store nyheter. «Arbeiderpartiet og Senterpartiet har gått inn for å stanse eksporten av militært utstyr til diktaturer,» sa Liv Signe. «Er det sant?» spurte jeg. «Ja,» sa Jonas og Liv Signe i […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I natt drømte jeg om Jonas Gahr Støre og Liv Signe Navarsete. Liv Signe og Jonas hadde invitert meg til Stortinget. De hadde store nyheter. «Arbeiderpartiet og Senterpartiet har gått inn for å stanse eksporten av militært utstyr til diktaturer,» sa Liv Signe. «Er det sant?» spurte jeg. «Ja,» sa Jonas og Liv Signe i kor. Jeg ble skikkelig glad, men plutselig la jeg merke til marsipankaken på bordet. Det stod «kødda» på kaken. Og så sa Jonas: «Kødda! Vi må jo tenke på norske arbeidsplasser.» Da våknet jeg. Denne drømmen har jeg hatt ulike varianter av siden juni, da Changemaker startet kampen mot norsk våpeneksport til diktaturene. 9000 underskrifter senere er drømmen fortsatt den samme. Jonas som sier «kødda!» og Liv Signe som spiser marsipankake. Etter utallige aksjoner, presseoppslag og oppfordringer fra menneskerettighetsaktivister, er politikken fremdeles den samme. Stortinget viderefører eksporten av militært utstyr til autoritære regimer. Det ble klart etter at innstillingene fra Stortingets utenriks- og forsvarskomité ble offentliggjort rett før påske. KrF, Venstre og SV fikk ikke støtte for forslaget som ville sikret større hensyn til menneskerettighetene. Det er flaut for fredsnasjonen Norge, og står i sterk kontrast til utviklingen i vårt nærmeste naboland.

Stortinget går god for eksport av strategiske varer til diktaturer som bruker sin militærmakt til å undertrykke de kreftene som vi ellers støtter med stolthet.

Svensk våpenstans. Da Sverige nylig kom i konflikt med Saudi-Arabia på grunn av menneskerettighetshensyn, og stanset våpeneksporten til landet, ble tiltaket applaudert av internasjonal presse. Washington Post hyllet Sverige for å være et av få vestlige land som tør å stå opp mot Saudi-Arabia. The Guardian skrev: «It’s always nice to have the Scandinavians around, to show us there’s a better way of doing things.» Det er verdt å nevne at Sveriges eksport av krigsmateriell til Saudi-Arabia beløp seg til 750 millioner kroner i 2013. Det er ikke en liten sum. Samme år var Norges våpeneksport til det eneveldige kongedømmet 1,7 millioner kroner. Når vi har bedt om økt kontroll, har vi fått stabile rammebetingelser tilbake. Når vi har sagt «menneskerettigheter», har vi fått «forutsigbarhet for industriens kunder». Da er det fint å ha naboer som Sverige, som tar en støyt for nabolaget. «Arbeidsplasser,» sier politikerne. «Slutt å tulle,» sier jeg. Det er på tide at vi snakker om hva det egentlig handler om. Stortinget går god for eksport av strategiske varer til diktaturer som bruker sin militærmakt til å undertrykke de kreftene som vi ellers støtter med stolthet: aktivister og meningsytrere som kjemper for kvinners rettigheter, religionsfrihet, demokrati, eller bare å få lov til å si og mene det de vil. Dette er et valg. Nå vil politikere som Christian Tybring-Gjedde fra Frp kanskje innvende at dette resonnementet mangler et realistisk verdenssyn, og at verden ikke blir et bedre sted om vi stanser eksporten av militærutstyr til diktaturer. Men det er ikke realistisk å gå ut ifra at valgene vi gjør ikke blir lagt merke til på den internasjonale arena. Det er reaksjonene fra Washington Post og The Guardian eksempler på. Sverige har tatt det vanskelig valget. De satte menneskerettighetshensyn foran økonomiske hensyn, og Norge kan følge i samme fotspor. 14. april skal innstillingen fra komiteen debatteres i Stortinget. Skal vi klare å stanse våpeneksporten i nærmeste fremtid, må denne debatten handle om hvordan vi vil at Norge skal fremme de verdiene vi setter høyest. Og å diskutere våpensalg til diktaturer er én måte gjøre det på. Jeg vil fortsette å drømme om Jonas og Liv Signe, og håpe at neste år på denne tiden vil drømmen bli sann.

---
DEL