Bestill sommerutgaven her

Istanbul-angrep river opp norsk verkebyll

Terrorangrepet mot Istanbuls flyplass i sommer brakte opp en gammel historie om et autoritært regime og hemmelige treningsleire for islamistiske militante – samt et feilslått norsk bistandsprosjekt.

Et av stedene det smalt terrorsommeren 2016, var ved Atatürk-flyplassen i Istanbul den 28. juni. Tre personer angrep med maskingevær og selvmordsbomber. 45 mennesker ble drept.

I USA gikk kongressmedlemmet Michael McCaul noen dager senere ut og hevdet, basert på kilder i amerikansk etterretning, at den hovedmistenkte var Akhmed Tsjatajev, en omreisende tsjetsjensk kriger som en stund hadde politisk asyl i Østerrike.

Russland har i et tiår definert Tsjatajev som terrorist for hans deltakelse i krigen i Nord-Kaukasus, men i Vesten ble han inntil nylig sett på som et offer for russisk undertrykkelse. Da Ukraina arresterte «den enarmede terroristen» i 2010, protesterte Amnesty mot at han skulle bli utlevert på grunn av faren for tortur.

Selvmotsigelser. Umiddelbart etter angrepet på Istanbul-flyplassen, spurte mange vestlige medier seg hvorfor menneskerettighetsorganisasjoner hadde betraktet Tsjatajev som et offer for politisk forfølgelse. Den samme vinklingen hadde mediene her i Georgia, som var det siste stedet han var fengslet, etter å ha blitt pågrepet med granater i en skog på grensen . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Du vil kanskje også like