Istanbul-angrep river opp norsk verkebyll

Terrorangrepet mot Istanbuls flyplass i sommer brakte opp en gammel historie om et autoritært regime og hemmelige treningsleire for islamistiske militante – samt et feilslått norsk bistandsprosjekt.

Under grenseskytingen i 2012, der samme Akhmed Tsjatajev deltok og mistet det ene benet. Foto: Interpressnews

Et av stedene det smalt terrorsommeren 2016, var ved Atatürk-flyplassen i Istanbul den 28. juni. Tre personer angrep med maskingevær og selvmordsbomber. 45 mennesker ble drept.

I USA gikk kongressmedlemmet Michael McCaul noen dager senere ut og hevdet, basert på kilder i amerikansk etterretning, at den hovedmistenkte var Akhmed Tsjatajev, en omreisende tsjetsjensk kriger som en stund hadde politisk asyl i Østerrike.

Russland har i et tiår definert Tsjatajev som terrorist for hans deltakelse i krigen i Nord-Kaukasus, men i Vesten ble han inntil nylig sett på som et offer for russisk undertrykkelse. Da Ukraina arresterte «den enarmede terroristen» i 2010, protesterte Amnesty mot at han skulle bli utlevert på grunn av faren for tortur.

Selvmotsigelser. Umiddelbart etter angrepet på Istanbul-flyplassen, spurte mange vestlige medier seg hvorfor menneskerettighetsorganisasjoner hadde betraktet Tsjatajev som et offer for politisk forfølgelse. Den samme vinklingen hadde mediene her i Georgia, som var det siste stedet han var fengslet, etter å ha blitt pågrepet med granater i en skog på grensen til Russland høsten 2012. Tidligere president i Georgia Mikheil Saakasjvili skrev på sin Facebook-side at den nye regjeringen betraktet ham som en politisk fange. Han trakk dermed en forbindelse til det masseamnestiet som den nye regjeringen erklærte etter at velgerne ga ham avskjed i 2012 med nær to tredjedels flertall.

Aleksandre Tskitisjvili ved Human Rights Center (HRC) i Tbilisi mener Tsjatajev ikke var skyldig i det han var pågrepet for — ulovlig besittelse av eksplosiver — og mener det var riktig av Tbilisi byrett å slippe ham fri. Det var en av HRCs advokater som forsvarte ham i saken.

Men hvordan havnet Tsjatajev i fengsel i Georgia? For Norge kan dette vise seg å bli et ubehagelig spørsmål dersom saken noensinne blir oppklart. Tsjatajev ble arrestert etter en skyteepisode på grensen mellom Georgia og Russland i august 2012. Sannheten om skyteepisoden har fortsatt ikke kommet frem. Den første informasjonen fra Saakasjvili-regimet viste seg å være full av selvmotsigelser, men den nye regjeringen har ikke etterforsket saken, slik de lovet.

Den offisielle versjonen av skyteepisoden var at georgiske sikkerhetsstyrker responderte på at en gruppe tsjetsjenske militante kom over grensen fra Russland til Georgia, og at det var slik det startet. Men det var flere selvmotsigelser i uttalelsene som Saakasjvili-regimet kom med, og en lokal undersøkende journalist, Gela Mtivlisjvili, fant ut at de tsjetsjenske militante ikke var kommet fra Russland, men tvert imot var på vei inn i Russland idet skytingen startet.

Gransket episoden. Etter regjeringsskiftet ble en erfaren menneskerettsaktivist, Utsja Nanuasjvili, valgt til ny ombudsmann, og han gikk straks i gang med å granske skyteepisoden. Han publiserte sine funn i en egen rapport i mai 2013 [1]. Ifølge Nanuasjvili var bakgrunnen for det hele en utrolig plan iverksatt av Saakasjvili for å trene opptil 120 tsjetsjenske opprørere ved to militærbaser i nærheten av Tbilisi, og gi dem fritt leide inn i russisk Nord-Kaukasus. Programmet ble iverksatt i februar 2012, og allerede måneden etter ble den første enheten tsjetsjenske militante sendt over grensen til Russland, ifølge rapporten.

Basert på intervjuer med anonyme kilder beskrives det i detalj hvordan tsjetsjenere bosatt i Europa ble brakt inn til Georgia, tildelt hybler i Tbilisi, fikk utstedt våpenløyve og førerkort, og ble trent ved militærbasene Vaziani og Sjavnabada. To av de militære offiserene som trente islamistene, er navngitt i rapporten. Det er også den hovedansvarlige, viseinnenriksministeren Gia Lortkipanidze, samt to av hans medarbeidere.

Ombudsmannen mente at funnene beviser at regjeringen sto bak dette – at det ikke var bare enkeltpersoner innen i regimet.

Da dette kom opp i 2013, benektet Saakasjvili at hans regime hadde trent «terrorister». Utover den vage benektelsen var hans hovedbudskap [2] at det var skadelig for landets interesser å snakke om temaet. I dag holder Saakasjvili til i Ukraina, og er i likhet med mange av sine medarbeidere ettersøkt i hjemlandet. Fra sitt eksil bekreftet [3] nylig Lortkipanidze, som nå er general i politiet i Odessa der Saakasjvili er guvernør, at Tsjatajev jobbet for georgisk etterretning i tiden før grensetrefningen ved Lapankuri.

Uro. Bidzina Ivanisjvili – milliardæren som fikk regimet Norge støttet, fjernet fra makten – mente at Georgia var blitt en transittrute for nordkaukasiske militante. De historiske linjene er kompliserte, og Kaukasus er en region hvor lojalitet skifter lett og taktikkeri og intriger florerer. Under Russlands to kriger i Tsjetsjenia ble georgisk territorium brukt som hvilested og base for tsjetsjenerne – dette til tross for at tsjetsjenske militante kjempet på motsatt side (mot Georgia) i krigen i Abkhasia tidlig på 90-tallet.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.