Israelske fengsler er folkerettsstridige

I protest mot fengsling uten lov og dom, inhumane forhold og fysisk og psykisk mishandling går palestinske politiske fanger til sultestreik.
Ny Tid
Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 31.03.2015

Av: Aurora Lorenzi 

Under krigen mot Gaza i fjor sommer benyttet mange vestlige journalister anledningen til å fordømme de «palestinske terroristene» – en kategori som tilsynelatende gjenspeiler hele den palestinske befolkningen. Det er en utbredt misforståelse at palestinere ikke er i stand til å uttrykke motstand gjennom ikkevoldelige metoder, men i stedet konsekvent tyr til vold og terror mot den israelske sivilbefolkningen. Denne artikkelen er basert på en rapport skrevet for den palestinske menneskerettighetsorganisasjonen Hurryyat, om et tema som sjelden kommer frem når palestinsk motstandsbevegelse diskuteres i vestlig media. Dette er en tekst om en fredelig og ikkevoldelig form for protest. Om årsakene til og konsekvensene av at så mange palestinske politiske fanger går til sultestreik.

Omstridt praksis. Palestinske politiske fanger som blir holdt i israelske fengsler har siden begynnelsen av okkupasjonen brukt sultestreik som et virkemiddel for å protestere mot Det israelske fengselssystemet (IPS). Siden midten av 2011 har ikke en eneste dag gått uten at minst én palestinsk fengselsfange har sultestreiket. I juni 2014 var totalt 100 palestinske varetektsfengslede involvert i en sultestreik som startet i april og varte i 66 dager. De protesterte mot IPS sin utbredte bruk av administrativ forvaring – en praksis hvor man blir fengslet uten tiltale og dom. Denne prosedyren har, i motsetning til vanlig rettsprosedyre, som mål å forhindre en person i å utføre en kriminell handling som kan sette offentligheten i fare, heller enn å straffe personen for en forbrytelse han eller hun faktisk har begått. Ifølge artikkel 78 i den fjerde Genèvekonvensjonen av 1949, skal administrativ forvaring kun iverksettes under svært spesielle omstendigheter, og bare når alternative virkemidler ikke er tilgjengelige. Ettersom administrativ forvaring anses som en av de mest drastiske tiltakene en okkupasjonsmakt kan ta i bruk for å ivareta sikkerheten, understreker konvensjonen at tiltaket kun skal tas i bruk i nødstilfeller. Det skal aldri brukes som kollektiv avstraffelsesmetode. … overfylte celler, dårlig ventilasjon, mangel på sollys, korte pauser, mangel på hygiene- og rengjøringsartikler, mangel på tilstrekkelig medisinsk oppfølging …

Israels utstrakte bruk av administrativ forvaring i de palestinske områdene bryter derfor med internasjonal lov.

Dette har vært hovedbudskapet i flere uttalelser og meldinger fra FNs generalsekretær og talsmenn for EU. Ettersom fengselsfanger i administrativ forvaring ikke vet hva de er anklaget for, er det umulig for dem å bevise at de er uskyldige. De har heller ingen mulighet til å vite hvor lenge de kommer til å forbli i fengsel. Det kan ta alt fra seks måneder til flere år, da fengslingsordren kan fornyes hver sjette måned, og uten en øvre tidsgrense.

 

Voksne og barn. Ifølge en rapport fra Addameer, som ivaretar palestinske fangers rettigheter, satt totalt 6500 palestinere fengslet i israelske fengsler i oktober 2014, hvorav 500 var i administrativ forvaring. De fleste blir arrestert i hjemmene sine, gjerne midt på natten, hvor de israelske styrkene ofte kaster stein og lydgranater. I mange tilfeller opplever familien til den pågrepne å bli overfalt og få huset sitt ramponert. I andre tilfeller inntreffer arrestasjonen på militære kontrollposter eller under politiske demonstrasjoner. Den pågrepne blir vanligvis satt i jern og får bind for øynene, for så å bli transportert til et avhøringssenter som ofte er innenfor Israels grenser. Under slike transporteringer har det blitt rapportert om en rekke tilfeller hvor den pågrepne har blitt utsatt for både fysisk og psykisk vold i form av slag og verbale fornærmelser. Ofte blir personen tvunget til å ligge på bilgulvet. Om lag 500–700 palestinske mindreårige blir arrestert, avhørt og holdt i varetekt i israelske fengsler hvert år. Rapporten som ble presentert på FNs internasjonale møte om «Det palestinske spørsmålet» i 2012 slår fast at palestinske barn blir behandlet som kriminelle til tross for at de ikke bryter loven. De blir arrestert under påskudd av å være en del av et ungdomsopprør mot okkupasjonen. Rapporten viser også at arrestasjonen, avhøret og fengslingen gjennomføres under samme prosedyre som for voksne. Slike opplevelser er naturligvis svært skadelige for et barn. Rapporten konstaterer at tortur og mishandling av palestinske barn er et utstrakt fenomen i israelske fengsler. De fleste blir arrestert i hjemmene sine, gjerne midt på natten, hvor de israelske styrkene ofte kaster stein og lydgranater. I mange tilfeller opplever familien til den pågrepne å bli overfalt og få huset sitt ramponert.

Tortur. FNs torturkonvensjon slår fast at tortur innebærer enhver handling hvor en person er påført alvorlig smerte eller lidelse, enten fysisk eller psykisk, med hensikt om å oppnå informasjon eller tilståelse, enten fra ham eller en tredje person. Metodene som benyttes av Det israelske fengselssystemet (IPS) kan dermed karakteriseres som tortur dersom vi tar i bruk FNs definisjon. Både palestinske menn, kvinner og barn i israelske fengsler har blitt utsatt for fysisk og psykisk vold. Dette skjer i form av å bli slått eller utsatt for annen form for brutal fysisk vold, arrestasjoner midt på natten, verbal mishandling i form av ydmykelser og trusler, berøvelse av søvn, å bli holdt i stressende situasjoner og posisjoner over lengre tid, isolasjon, underernæring, nektelse av adgang til toalettet, dårlige sanitære og hygieniske forhold, trusler mot familiemedlemmer og seksuell mishandling. Avhørene blir ofte utført uten at verken en advokat er til stede eller at fangen er informert om rettighetene sine. I tilfeller hvor det gjelder barn er det ofte ikke en voksen til stede. Tidligere fanger i israelske fengsler har fortalt om hyppige og ydmykende kroppsvisiteringer, forsøk på å rekruttere dem til den israelske sikkerhetstjenesten som kollaboratører, og forvaring av barn sammen med voksne.

Mangelfull oppfølging. Det som kanskje er det mest alvorlige i de israelske fengslene er de svært uhygieniske og inhumane forholdene. Dette innebærer overfylte celler, dårlig ventilasjon, mangel på sollys, korte pauser, mangel på hygiene- og rengjøringsartikler, mangel på tilstrekkelig medisinsk oppfølging, utsatt risiko for radioaktivitet og underernæring. Slike forhold kan definitivt bidra til å forverre en allerede svekket psykisk eller fysisk tilstand, samtidig som sjansen for å bli smittet av sykdommer øker betraktelig. Praksisen med dårlig medisinsk oppfølging og nektelse av tilgang til medisinsk behandling forårsaket fire dødsfall i 2013. I løpet av de siste årene har flere hundre fanger omkommet eller blitt handikappet kort tid etter løslatelse. Dette har skjedd som følge av sykdommer de har pådratt seg i fengselet og mangel på medisinsk oppfølging. Behandlingen av syke fanger i israelske fengsler bryter derfor med artikkel 91 i den fjerde Genèvekonvensjonen som konstaterer retten til medisinsk behandling på samme linje som den generelle befolkningen. Klinikkene og sykehusene i de israelske fengslene mangler medisinsk utstyr og har ikke tilstrekkelig med medisinsk personell. Det tar ofte svært lang tid å få tilgang til medisinsk hjelp. Denne prosedyren tar ikke hensyn til at en person kan være svært syk, og bidrar desto heller til økte smerter og ubehag, noe som kan oppleves som svært uverdig. Personen er som regel ikke informert om den virkelige tilstanden og får derfor ikke tilstrekkelig behandling. På grunn av de fysiske og psykiske påkjenningene de politiske fangene må gjennom for å få medisinsk behandling, unngår derfor mange å søke hjelp. Miriam «Miri» Regev [uttalte] at tvungen mating er nødvendig som en reaksjon på det hun beskriver som «terrorisme i fengsel».

Isolasjon. Totalt 16 av 17 fanger befinner seg i fengsler innenfor de israelske grensene fra 1948. Dette strider med artikkel 49 i den fjerde Genèvekonvensjonen, som forbyr tvangsoverføringer av personer fra okkuperte områder til ikkeokkupert område. Det at de fleste fangene blir holdt i fengsler innad i Israel gjør det svært vanskelig for familiemedlemmer å komme på besøk, ettersom at de trenger tillatelse for å komme seg inn i Israel. Det kan ta opptil tre måneder å få en slik tillatelse, og tillatelsen er kun forbeholdt nærmeste familie som barn, ektefelle, foreldre, søsken og besteforeldre. I tillegg har Israel særegne regler for menn i alderen 16 til 35 år, som vanligvis ikke får tillatelse til å besøke fengslene. Besøkstiden er på kun 45 minutter, til tross for at familiemedlemmene som regel bruker en hel dag på å komme seg til fengselet grunnet de mange kontrollpostene på veien. Mangel på besøk har riktignok sterk påvirkning på familien og det sosiale livet til personen i forvaring – særlig for politiske fanger som også er mødre.

Sultestreik. I protest mot inhumane forhold knyttet til arrestasjon og forvaring, har mange hundre politiske fanger svart med sultestreik. Dette har lagt press på den israelske fengselstjenesten til å iverksette endringer. En svært omfattende sultestreik som startet i mars 2014 lyktes med å engasjere selv det israelske sivilsamfunnet, som i større grad ble oppmerksomme på praksisen i de israelske fengslene. På den annen side kan enhver person som velger å gå inn i en sultestreik vente sterke reaksjoner fra den israelske fengselstjenesten. Dette innebærer blant annet økt isolasjon, hyppige overføringer mellom fengsler, mindre besøk, samt andre former for psykisk og fysisk mishandling. Som et forsøk på å svekke oppslutningen rundt sultestreikene, kom den israelske regjeringen med et lovforslag som skulle gi legene i fengselstjenesten godkjennelse til å tvangsfôre personer med livstruende helse. Forslaget som lenge ble debattert i den israelske nasjonalforsamlingen og iverksatt i juni 2014, har mottatt sterk kritikk fra Verdens Legeorganisasjon (WMA) og den israelske legeorganisasjonen The Israeli Medical Association. De peker på tvangsfôring som en inhuman og smertefull praksis. Som et tilsvar uttalte den israelske politikeren Miriam «Miri» Regev at tvungen mating er nødvendig som en reaksjon på det hun beskriver som «terrorisme i fengsel». Med andre ord blir de politiske fangene beskyldt for å bruke sultestreik som et virkemiddel for å skape oppmerksomhet rundt en sak på linje med terrorisme, gjennom å oppfordre det palestinske folk til å stå i mot okkupasjonsmakten. Men dersom Israel virkelig ønsker at det palestinske folk skal holde seg unna «terrorisme», er de nødt til å følge internasjonal lov. Eller som lederen for Euro-mid, Observer for Human Rights, Ihsan Adel, uttalte: «Dersom vi i fremtiden ønsker at unge palestinere skal frastå fra vold, er de nødt til å ha tro på at internasjonal lov blir respektert og håndhevet.»›

 

Skrevet av Aurora Lorenzi på vegne av Hurryyat: Center for Liberation and Human Rights

Kommentarer