Israels legitimitet

Siden israelske militære styrker innledet sitt siste voldsomme angrep på Gaza-stripen har over ett hundre menneskeliv gått tapt. Angrepet kom som respons på at palestinske aktivister angrep Israel med hjemmelagde raketter, og drepte to jentunger. I løpet av de siste fire årene er fire israelere drept ved skudd fra slike raketter. Militæraksjonen på Gaza-stripen er […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Siden israelske militære styrker innledet sitt siste voldsomme angrep på Gaza-stripen har over ett hundre menneskeliv gått tapt. Angrepet kom som respons på at palestinske aktivister angrep Israel med hjemmelagde raketter, og drepte to jentunger. I løpet av de siste fire årene er fire israelere drept ved skudd fra slike raketter.

Militæraksjonen på Gaza-stripen er altså helt ute av proporsjoner i forhold til den trusselen Israel står overfor. Langt viktigere er det imidlertid at det er en ren terroraksjon. Israelske militære retter seg bevisst og systematisk inn mot den palestinske sivilbefolkningen, og det finnes rett og slett ikke hold i eventuelle påstander om at sivile dødsfall er en beklagelig bieffekt av jakten på palestinske «terrorister». Og om så var, er det ingen holdbar unnskyldning.

Det vil alltid være feil å nedskrive verdien av menneskeliv som går tapt i en konflikt, og verken de fire drept av hjemmebygde raketter de siste fire årene, eller de mange israelere som er drept av selvmordsbombere og andre de siste årene er ubetydelig. At tapene har vært langt, langt større på palestinsk side kan heller ikke forsvare en bagatellisering av lidelse blant israelerne.

Samtidig kommer man ikke unna at de manglende proporsjonene mellom trussel og motangrep den israelske politikken er preget av, forutsetter en rasistisk nedskrivning av palestinsk lidelse. Som andre rasistiske regimer i verdenshistorien, må det israelske konfronteres både av verdenssamfunnet og av egen befolkning før det kan skje en endring. Bare ved at verdenssamfunnet ga beskjed, falt apartheid i Sør-Afrika. Den samme beskjeden må gis til israelske styresmakter.

Det er mange av oss som mener at FNs opprettelse av staten Israel i sin tid var gal. Men vi er omtrent like mange som forsvarer israelernes rett til å leve i fred i Midtøsten, fordi ethvert menneske har krav på ikke å bli drevet på flukt. Men den politikken Ariel Sharon, hans regjering og dessverre også de realistiske regjeringsalternativer står for, undergraver israelernes trygghet.

Mellom de militante palestinske organisasjoner – om man kaller dem aktivister eller terrorister – og Israel finnes det en betydelig forskjell: Hamas og Islamsk Jihad gjør ikke krav på annet enn å være ikke-statlige væpnede organisasjoner i kamp mot en fiende. Den israelske regjering gjør på sin side krav på å representere en stat. Da må de også akseptere at det stilles helt bestemte krav til hvordan en statsdannelse opptrer. Den israelske regjering er dessverre ikke i nærheten av å oppfylle disse kravene. Det undergraver også den israelske statens legitimitet.

---
DEL

Legg igjen et svar