Israels permanente midlertidighet


Den gamle erklæringen om likhet mellom borgerne er fjernet i Israels hastevedtatte nye lov.

Vår faste kommentator Uri Avnery døde sist måned, nær 95 år gammel, og vi bringer her hans siste artikkel. (Vi anbefaler også Robert Fisks artikkel «En helt fra Midtøsten» i Klassekampen den 22.8.) 

I en vennskapelig diskusjon jeg hadde med Ariel Sharon for mange år siden, sa jeg til ham: «Først og fremst er jeg israeler. Dernest er jeg jøde.» Sharon svarte hissig: «Først av alt er jeg jøde, og bare etter det, israeler!»

Dette kan se ut som en abstrakt diskusjon – men i virkeligheten er det dette spørsmålet som ligger under alle våre grunnleggende problemer; selve kjernen i den krisen som nå får Israel til å gå i stykker.

Den nye loven om nasjonen har klare semifascistiske trekk.

Krisens umiddelbare årsak er loven som ble vedtatt i all hast for noen uker siden, av det høyreorienterte flertallet i Knesset: Den har fått navnet «Grunnleggende lov: Israel, det jødiske folkets nasjonalstat». 

- annonse -

Dette er en konstitusjonell lov. Da Israel ble grunnlagt under 1948-krigen, fikk ikke landet noen grunnlov; problemer med de ortodokse religiøse gjorde en omforent formulering umulig. I stedet leste David Ben-Gurion opp en «uavhengighetserklæring» som kunngjorde at «vi grunnlegger den jødiske staten, det vil si staten Israel».

Erklæringen ble ingen lov. Høyesterett godtok prinsippene uten legalt grunnlag. Det nye dokumentet, derimot, er en bindende lov.

Kjære leser. Du kan lese én fri artikkel per dag. Kom evt. tilbake i morgen. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene) for 69 kr. Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

avnery@actcom.co.il
Kommentator i Ny Tid. Avnery er tidligere medlem av Knesset i Israel. Israelsk journalist og fredsaktivist (født 1923).

Du vil kanskje også likeRELATERT
Anbefalte