ISIS: Velfødd på olje og sosial nød

Den islamske staten er en velfinansiert terrorgruppe som bare har vokst seg større. Hvor får de finansieringen sin fra? Hva kan gjøres?

Syriske soldater i kamper mot IS i den antikke ruinbyen Palmyra den 17. mai i år. FOTO: AFP PHOTO/STR

En rekke ulike årsaker av både lokal og global karakter har ført til fremveksten av Den islamske staten (IS), som det siste året har herjet i Syria og Irak. Organisasjonen betraktes blant annet som et resultat av situasjonen i Irak i etterkant av krigen i 2003; den syriske borgerkrigen som mange vil kalle for en stedfortrederkrig; den stadige tilførselen og tilgangen på våpen samt svake opponenter.

Financial Action Task Force (FATF), OECDs gruppe mot hvitvasking av penger, kom i februar 2015 ut med en rapport vedrørende finansieringen av IS. Rapporten er basert på informasjon hentet fra en rekke ulike kilder, og analyserer hvordan IS genererer og bruker midlene de har til rådighet – noe som er avgjørende for at det internasjonale samfunnet skal kunne strupe finansieringen av organisasjonen. Det er også tydelig at IS vokser.

Oljesalg. Faktorene som har ført til terrorgruppens brå fremvekst er som sagt mange og sammensatte. Mens Irak ikke har klart å hente seg inn etter de enorme ødeleggelsene i 2003, har Syria vært lammet av at blant annet USA har trent, bevæpnet og finansiert ulike opprørsgrupper i sitt forsøk på å velte Assad, og dermed foreta en regimeendring.

Resultatet har vært lamslående. I både Irak og Syria har flere blitt drept, og det er rekordmange flyktninger og internt fordrevne. I tillegg ser vi enorme ødeleggelser av kulturminner og steder av historisk interesse. Nå sist har det vært store kamper over Palmyra, en ruinby fra antikken og et viktig arkeologisk funnsted i Syria. UNESCOs generaldirektør Irina Bokova har allerede advart om at IS ødelegger Iraks kulturarv i det hun velger å kalle et kulturelt folkemord.

Over 310 000 mennesker har ifølge Syrian Observatory for Human Rights blitt drept i Syria siden opprøret startet. Dette samtidig med at krigen i Syria ifølge Amnesty International har drevet over 11 millioner mennesker på flukt, hvorav 7,6 millioner er på flukt internt i Syria, mens 4 millioner har flyktet over grensene til Syrias naboland. Libanon, Jordan, Irak, Egypt og Tyrkia har åpnet dørene for 95 prosent av alle flyktningene fra Syria.

Flere har reist spørsmålet om hvordan IS på så kort tid har klart å vokse seg så mektige som det de har gjort – og hvor de får finansene sine fra. Gruppen dukket tilsynelatende opp fra ingenting, og satte i gang med å angripe den ene byen etter den andre i rask rekkefølge. IS har nå, etter å ha tatt kontroll over byen Tadmur inkludert Palmyra i Homs, erobret over 50 prosent av Syria. De har med dette kontroll over hoveddelen av Syrias gass- og oljefelt.

I oktober i fjor erklærte statssekretær David Cohen i USAs finansdepartement, som har ansvar for å kartlegge finansiering av terror, at det «ikke er noen tvil om at IS er en av de best finansierte terrororganisasjoner vi noen gang har kjempet imot».

Et beslag på 160 minnepinner i Nord-Irak i juni 2014 har kastet noe lys over hvordan IS fungerer. På dette tidspunktet tjente de store penger på salg fra oljefelt i det østlige Syria, som organisasjonen hadde tatt kontroll over allerede i 2012, samt på smugling av alle typer råmaterialer, inkludert antikviteter, stjålet fra den syriske regjeringen.

Det ser ut til at organisasjonen ikke er avhengig av ekstern finansiering, men baserer seg på inntekter fra oljesalg, smugling av arkeologiske funn, utpressing, løsepenger, ran eller skattelegging av folk i okkuperte områder. Ved erobringen av Mosul, den andre største byen i Irak, skal gruppen deretter ha fått kontroll over store verdier. Bosettingen i okkuperte områder avkreves skatt på opptil 25 prosent av inntektene. Tyverier av kontanter fra statseide banker i de okkuperte områdene antas å ha innbrakt tilsvarende 500 millioner amerikanske dollar i 2014 – men det regnes også med at IS har tjent betydelige summer på oljeutvinning i tiden etter at de tok kontroll over områdene.

Tyrkia har blitt kjent som en «Gateway to Jihad».

Oljesalg utgjør en av hovedinntektskildene. Ifølge en rapport fra det amerikanske finansdepartementet fra oktober 2014 har IS tjent omkring én million dollar om dagen på oljesalg. IS kontrollerte på dette tidspunktet et område med potensial til å produsere mer enn 300 000 fat olje per dag. Ifølge det internasjonale analyseselskapet IHS, som hevdet at ISIL kun produserte 50 000 fat, solgte IS kun olje for omkring to millioner dollar dagen. I tillegg har også IS en viss raffinerikapasitet.

Oljen som produseres i de oljefeltene IS kontrollerer, selges på det åpne markedet via mellommenn – hvorav flere har tilhold i Tyrkia – og smugles ut. Også under Saddam Hussein, da Irak var underlagt FN-sanksjoner, ble det smuglet ut betydelige mengder olje fra dette området. Det er mye som tyder på at det er deler av de samme smuglernettverkene som nå brukes. Oljen omsettes på de svarte markedene i Syria og Irak.

Slaver. Kunstgjenstander blir fraktet til Europa og solgt. Det blir antatt at IS har tjent 200 millioner dollar per år på denne aktiviteten. UNESCO har bedt FNs sikkerhetsråd om å kontrollere salg av antikviteter, slik som også ble gjort i etterkant av krigen mot Irak i 2003, og samarbeider med Interpol og andre instanser for å forhindre plyndrede gjenstander fra å bli solgt. Problemet er at dette er en nesten umulig oppgave, siden det ikke finnes noe ordentlig lovverk som stanser illegale gjenstander fra å bli hvitvasket og dermed gjort legale. Et slikt lovverk er ikke ønskelig blant dagens herskende eliter.

Det er ikke kun syrere og irakerne som nå mister sin kulturelle arv. Også resten av verden har lidd et uvurderlig tap. Ikke bare tillater vi at vår egen kulturarv ødelegges, men også arven til fremtidige generasjoner. Ifølge Newsweek den 6. november 2014 utgjør salg av kulturgjenstander den nest største kilden til IS’ finansiering. Over en tredjedel av Iraks viktigste funnsteder er under IS’ kontroll. Ulike tavler, manuskripter og kileskrifter verdt hundrevis av millioner av dollar har blitt solgt. Stjålne gjenstander blir smuglet inn i Tyrkia og Jordan.

Løsepenger for kidnappede er en annen inntektskilde. USA beregner inntektene fra denne virksomheten på over 20 millioner dollar i 2014. Mange tror at slaveriet ble avskaffet på 1800-tallet, men i den arabiskdominerte verden er ikke slaveriet bare alminnelig forekommende – det er i sterk vekst. I Irak blir kvinner og barn fra yezidier og assyrere tatt som krigsbytte og solgt på slavemarkeder.

Indirekte støtte. Samtidig rettes mye oppmerksomhet mot gruppens bruk av sosiale nettverkssider for å samle inn penger. IS er kjent for sin propaganda via sosiale medier – som inkluderer nettvideoer av massakrer og halshugging av soldater, sivile, journalister og hjelpearbeidere, samt ødeleggelse av kulturarvsteder.

USAs støtte til opprørsgrupper og terrorsister i Syria synes å ha vært viktig. Den amerikanske regjeringen har blant annet blitt beskyldt for indirekte å ha støttet IS i den syriske borgerkrigen gjennom å bevæpne deres allierte og føre kamp mot deres fiender. Land som USA, Tyrkia og Saudi-Arabia har trent opp flere medlemmer i Free Syrian Army (FSA), som senere skal ha blitt med i IS. Det tyske magasinet Der Spiegel meldte i 2013 at amerikanske militære trente syriske opprørere i Jordan.

Saudi-Arabia og Qatar ble i et intervju i mars 2014 beskyldt av Iraks sjiamuslimske statsminister Nouri al-Maliki for å støtte IS. Enkelte nyhetsbyråer, inkludert NBC, BBC og The New York Times, har skrevet om saudiere og private donorer i Qatar som har donert til gruppen, samt støtten Saudi-Arabia og Qatar har gitt til muslimske fundamentalister rundt om i verden – men hevder samtidig at det ikke er noen bevis for direkte statsstøtte til IS fra noen av dem.

Den anerkjente journalisten Robert Fisk skrev i sin spalte i The Independent den 12. juni 2014 at IS og andre terroristgrupper finansieres av saudiere og oligarker fra Kuwait, mens Aaron Klein ved World Net Daily (WND) den 17. juni samme år hevdet at medlemmer av IS hadde blitt trent opp av instruktører fra USA i en hemmelig base i Jordan, og at Saudi-Arabia er en av hovedkreftene bak bevæpning og finansiering av IS. Som kjent er det «moderate» diktaturet i Saudi-Arabia nest etter Israel USAs beste allierte i Midtøsten.

Tyrkisk port? Tyrkia har blitt beskyldt for å støtte eller samarbeide med IS, og da spesielt av syriske kurdere, men også av vestlige journalister som Patrick Cockburn og David L. Phillips ved Universitetet i Columbia, som har samlet en liste over anklager og hevder at Tyrkia har hjulpet IS med alt fra militært samarbeid og våpenforsyninger til logistisk støtte, finansiering og medisinsk hjelp. IS-medlemmer har mottatt behandling på tyrkiske og israelske hospitaler.

Flere IS-medlemmer og -ledere, samt tyrkiske politifolk og offiserer, hevder at Tyrkia støtter IS. I Washington Post den 12. august 2014 har en IS-kommandør erklært at de fleste av medlemmene som tilsluttet seg i begynnelsen, kom via Tyrkia – noe som også kan sies om utstyr og forsyninger. Tyrkia har samtidig blitt kritisert for å ha tillatt individer å tilslutte seg IS i Syria. IS-medlemmer har passert via Tyrkia for å kjempe i Syria, og landet har blitt kjent som en «Gateway to Jihad». Dette samtidig som kurdere som har reist for å støtte opp om kurdernes motstand, har blitt stanset.

Det tyrkiske opposisjonspartiet Det republikanske folkepartiet (CHP) og flere tyrkiske medier har en rekke ganger beskyldt det tyrkiske regjeringspartiet Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP) for å ha væpnet og finansiert IS – noe AKP har avvist. Den kurdiske nettavisen Kurdistan24 hevdet i juli 2014 at AKP skal bistå IS med et område i Istanbul, som kan disponeres som treningsleir. I tillegg kommer at Sanliurfa i Tyrkia ligger nær Raqqa, som IS kaller hovedstaden i sitt kalifat. Dette har gjort byen til et knutepunkt for IS-ledere. De kommer til denne tyrkiske byen for å hvile, besøke familie og sikre forsyninger.

Mye tyder på at IS ekspanderer på grunn av stor sosial nød og ødelagte lokalsamfunn i kjølvannet av neoliberalistisk sjokkterapi.

Vokser. Den nevnte FATF-rapporten fra februar i år viser til flere inntektskilder. Informasjon samlet fra ulike kilder og land – som Saudi-Arabia, Tyrkia og USA – demonstrerer at IS’ største inntekter stammer fra områdene de okkuperer. Rapporten viser imidlertid også til andre finansieringsmetoder IS er avhengig av for å gjennomføre sine terrorhandlinger. Dette har ført til at ulike land har etablert strengere regulering for å finne og anklage terroristfinansieringsaktivitet i tråd med anbefalingene fra FATF.

Rapporten viser til nye og pågående tiltak, inkludert hvordan stater aktivt kan identifisere personer og organisasjoner som bør legges til på FNs Al Qaida-sanksjonsliste, dele informasjon og etterretning som kan stanse de ulike finanskanalene som leder til IS, stanse IS’ inntekter fra olje og petroleumsprodukter, samt avdekke forsøk på innsamling til IS gjennom sosiale medier.

Saken er at terrorgruppen – til tross for at det er 50 land i den USA-ledede koalisjonen som skal bekjempe dem – bare har vokst, fått bedre våpen og anskaffet seg bedre utstyr. Dette tyder på at nye virkemidler må til. Samtidig er det mye som peker i retning av at IS på flere måter fungerer som et ledd i den amerikanske planen for å velte Assad – noe som også var den utløsende faktoren for konflikten i 2011.

Alt tyder på at IS ekspanderer på grunn av stor sosial nød og ødelagte lokalsamfunn i kjølvannet av neoliberalistisk sjokkterapi. Dette løses ikke med våpen. Selv om det er nødvendig å beskytte befolkningen, er det ikke det som skjer nå. Beskyttelse gir man best med en bred fredsbevarende innsats med et tydelig FN-mandat. Regionen takler ikke mer kolonisering, undertrykking, bomber og drap. Vi må få en slutt på finansieringen, bevæpningen og treningen av opprørere – inkludert IS.


Papazian er fast bidragsyter i Ny Tid.

---
DEL