IS: Et USA-skapt monster?

IS oppsto tilsynelatende av ingenting og hadde plutselig en hær som fikk Iraks egen til å fordufte som vann i ørkenen. Krigen USA og gulfstatene har startet mot IS, ser ut til å mangle både taktikk og strategi – i hvert fall hvis hensikten er å bekjempe organisasjonen.
Ny Tid
Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 20.03.2015

Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL) eller Den islamske staten (IS) har tilsynelatende oppstått av ingenting. I det ene øyeblikket fantes de ikke. I det neste øyeblikket ikke bare fantes de, men kontrollerte også store deler av Irak og Syria, områder der det bor om lag fire millioner mennesker. Gruppen er så ekstrem at den til og med vekker avsky hos al-Qaida. Den har demonstrert at den er i stand til å begå en hvilken som helst grusomhet, fra halshogging og kannibalisme til korsfestelse, masseslakt og amputasjoner.

IS er samtidig så effektiv at den i løpet av svært kort tid tok kontroll over et område på størrelse med Storbritannia – og noen måneder senere er gruppen i ferd med å ta kontroll over et mye større område i Libya. IS behersker moderne kommunikasjon, markedsføring og sosiale medier med samme selvsagte profesjonalitet som de tar i bruk avanserte våpen. Dette gjør at det er all grunn til å spørre seg hvordan gruppen kan ha oppstått i sin nåværende form, og hvem som har hjulpet dem med å lykkes så langt.
Krigsveteranen Gordon Duff var i Damaskus i slutten av 2014. Under Vietnamkrigen tjenestegjorde Duff for US Marine, og han har jobbet for krigsveteranenes sak i en menneskealder. Han er også redaktør av Veterans Today og skriver for New Eastern Outlook. Da han var i Damaskus i fjor, snakket han med flere syriske militsledere som hadde fotografert falne IS-soldater og ID-papirene deres. I en gruppe på 74 drepte fra kampene ved Kobani, var det 15 ukrainere og 8 tsjetsjenere. De andre var blant annet fra Saudi-Arabia, Jemen og Nord-Afrika. En del av dem hadde tydelige europeiske trekk. Gordon Duff skriver at militslederne ikke hoverte over sine falne motstandere, men behandlet dem med både respekt, sorg og alvor.
Etter samtaler med syriske myndigheter, skriver Duff at det – basert på en analyse av de taktiske kapasitetene til IS – er tydelig at IS har tilgang til sikker kommunikasjon som det ville ha vært lett for USA å jamme [ødelegge motstanderens radiomottakelse, red.anm.] hvis de ønsket det. «For å si det enkelt: Ikke alle og enhver kan operere det kompliserte amerikanske artilleriet de har skaffet seg, eller de pansrede kjøretøyene. IS ser ikke ut til å ha noen problemer med å skaffe seg Stinger-raketter eller å bruke dem til å skyte ned fly,» skriver Duff. Det ble hevdet at IS har missiler som stammer fra Libya, og at de er smuglet gjennom Sinai. Men hvordan de på magisk vis skal ha hoppet over Israel, er det ingen som har svar på. Det er tydelig at IS ikke har store problemer med å krysse NATO-landet Tyrkias vel bevoktede grense. Over den grensen strømmer det gresshoppesvermer av tyngre lastebiler, ingeniører og teknikere for å slutte seg til IS – mens flyktninger venter i dagevis for å kunne passere.

IS behersker moderne kommunikasjon, markedsføring og sosiale medier med samme selvsagte profesjonalitet som de tar i bruk avanserte våpen.

Italienske Loretta Napoleoni, forfatter av bøkene Terror incorporated: Tracing the dollars behind the terror networks og Maonomics: Why chinese communists make better capitalists than we do, skriver i AlterNet at USAs torturprogram bidro til å skape Den islamske staten. «Rapporten som nylig utkom om CIAs omfattende bruk av tortur i de mørke årene etter 9/11, medgir at det ikke kom noen verdifull etterretning ut av de grusomme forhørsteknikkene. Men det er verre enn som så: Faktisk bidro CIA til å lede USAs regjering på avveie i svært viktige sikkerhetsspørsmål når de brukte uriktig informasjon som de hadde fått gjennom forhørene. En av jihadistene som ble torturert, saudiaraberen Abu Zubaydah, ga falske opplysninger som sannsynligvis bidro til å konstruere myten om Abu Mussad al-Zarqawi, leder av al-Qaeda i Irak,» skriver hun. Ifølge Napoleoni førte dette skritt for skritt til at al-Zarqawi ble bygd opp til å være en superterrorist, alt basert på falsk informasjon. Det samme har skjedd med myten Abu Bakr al-Baghdadi, mener hun. «I en verden overfylt med informasjon spiller mysterier en viktig rolle for å stimulere den kollektive fantasien. Jo mer som er skjult, desto større er ønsket om avsløring – og jo mindre man vet, desto mer kan man forestille seg. Gi folk noen videoklipp, så vil de fylle ut bildet selv med de bildene de foretrekker. Moderne markedsføring har skapt en industri verdt tusen milliarder dollar bygd på slike enkle ideer. Nå er det propagandamaskinen til IS som bruker disse for å skape myten al-Baghdadi og det nye kalifatet. Islam er bygd på mysteriet om profetens tilbakekomst. Derfor, på samme tid som IS terroriserer Vesten med sjokkerende og barbariske drap, bidrar det til at deres muslimske tilhengere tror at profeten har kommet tilbake i al-Baghdadis klær,» hevder Napoleoni.

IS og Israel. Så lenge IS ikke truer Israel, har landet åpenbare interesser av at organisasjonen ødelegger Syria så mye som mulig. Krigføringen til IS skader først og fremst to av Israels erkefiender, nemlig Irak og Syria. IS har da heller ikke kommet med noen politiske utfall mot Israel. Derfor er det ikke overraskende når den israelske avisen Haaretz kan melde at det har vært observert flere tilfeller av kontakt mellom IDF, Israels hær, og IS på grensa ved Golanhøydene. Avisen siterer en rapport til FNs sikkerhetsråd fra FN-observatører. Ifølge rapporten ble for eksempel en såret IS-soldat overført til en sivil ambulanse på israelsk side som ble eskortert av IDF.

Michael Oren, Israels tidligere ambassadør i USA, sa i et foredrag på Aspen-instituttet at Israel ville foretrekke en seier til og med for Den islamske staten, fremfor en fortsettelse av det pro-iranske regimet til Assad i Syria. «Fra Israels perspektiv er det slik at hvis det onde er nødt til å seire, er det bedre at det er et sunni-onde,» uttrykte han.

Luftbro med våpen. I en svært velinformert artikkel i The New York Times 24. mars 2013 blir det påvist hvordan våpen og utstyr ble fløyet inn fra Saudi-Arabia og Qatar via Tyrkia, Jordan og Kroatia. Dette var en massiv operasjon som omfattet minst 160 flygninger med store transportfly. Og avisen lar det ikke være noen tvil om CIAs rolle i dette prosjektet:

Fra kontorer på et hemmelig sted har amerikanske etterretningsoffiserer hjulpet arabiske regjeringer med å kjøpe våpen, inklusive en stor ordre fra Kroatia, og valgt ut de opprørskommandantene og gruppene som skulle motta våpnene ved ankomst, ifølge amerikanske tjenestemenn som uttaler seg under forutsetning av at de får være anonyme.
«Et forsiktig anslag over lasten disse flygningene hadde med seg, er omkring 3500 tonn militært utstyr,» sier Hugh Griffiths fra det svenske fredsinstituttet SIPRI, og fortsetter: «Det omfanget og den hyppigheten det er snakk om, viser at det dreier seg om en vel planlagt og koordinert hemmelig logistikkoperasjon.»
Våpentransporten var så enorm at en tidligere amerikansk tjenestemann omtalte den som en foss av våpen. Ifølge New York Times var tidligere CIA-sjef David H. Petraeus sentral i å få dette nettverket på plass, og han var også i kontakt med flere land for å få dem til å samarbeide. Da hjelper det ikke at «komiske Kerry» påstår at USA ikke har noe ansvar for det som skjer i Libya og Irak.
Det er tydelig at IS ikke har store problemer med å krysse NATO-landet Tyrkias vel bevoktede grense.

Arabiske oljepenger. Om CIA har vært sjefdirigent for denne enorme operasjonen for å væpne den islamistiske opposisjonen i Syria, har pengene i så fall kommet fra de arabiske oljediktaturene. Günter Meyer, direktør for Center for Research into the Arabic World ved universitetet i Mainz, sier til Deutsche Welle at han ikke er i tvil om hvordan IS blir finansiert:

«Den viktigste finansieringskilden til IS har frem til i dag vært støtte fra gulfstatene, i første rekke Saudi-Arabia, men også Qatar, Kuwait og De forente arabiske emirater. Gulfstatenes motivasjon for å finansiere grupper som IS er å støtte deres kamp mot regimet til Bashar al-Assad i Syria.»
Nylig meldte det irakiske nyhetsbyrået Sama at irakiske styrker har arrestert militære rådgivere fra USA og Israel mens disse hjalp Den islamske staten i Irak. Arrestasjonen ble gjennomført under Iraks antiterroristkampanje «Skorpionens stikk». Hvis dette hadde vært en enestående nyhet, kunne man lett ha trukket den i tvil, men den føyer seg inn i et mønster der USA og oljediktaturene tydeligvis rir flere hester enn de er villige til å innrømme offisielt. En av USAs og NATOs fremste allierte under bombekrigen mot Libya, Abdelhakim Belhadj, står nå frem som en av lederne for Den islamske staten i Libya.
Det er mye som er uklart med IS, men det er ikke første gang i historien at en stormakt skaper et monster som den senere får alvorlige problemer med.
Gratis prøve
Kommentarer