Irakerne lever i angst etter Golfkrigen

En kvinne holder rundt en tynn guttunge på et kreftsykehus i Basra by, nær grensen til Kuwait: Treårige Hammoud ble syk for et år siden. Siden har moren bodd på sykehuset, for det er mangel på sykepleiere, mat, blod og medisiner.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Moren Fani Hassan er dødssliten. På et år har hun sovet hjemme to netter. Mannen hennes døde under Golfkrigen. Det gjorde 12 andre slektninger også. Nå har den eldste datteren på tolv sluttet på skolen for å ta seg av syv mindre søsken.

– Sykehuset har ingen blodbank, så vi må til og med bringe blod selv. Hammoud trenger fire liter blod hver dag, hvisker Fani med et trøtt uttrykk i ansiktet, oppå en sykehusseng av jernsprinkler. Den svarte abajaen som dekker alt utenom ansiktet, har hun trukket til side.

Hammoud deler rom med fire andre barn som har kreft. Et par av ungene gråter høylydt, mens mødrene trøster så godt de kan. Alle er fra Sør-Irak, ikke langt fra grensen til Kuwait. Et område hvor sauer, geiter og beduintelt går i ett med den lyse brune ørkenen. Himmel og sand så langt øyet rekker, avbrutt av hvitt salt, noen esler med fargesprakende tepper og beduiner som drikker te i sanddynene.

De to eneste sykehusene i dette området ligger i Basra, Iraks nest største by og eneste havn. Det var dette området som ble hardest rammet av bombetoktene under Golfkrigen. Med andre ord sørget USA og dets allierte for å bombe det som ikke var lagt i grus under krigen med Iran på 80-tallet.

Ifølge barnelege Asaad Essa Ashum er sykehusets største problem i dag mangelen på medisiner og medisinske apparater.

– Det er en direkte effekt av FN-sanksjonene, poengterer Ashum, før han blir avbrutt av ulende sirener. Merkelig nok reagerer ingen i sykehusrommet nevneverdig. Det forklarer barnelegen med at alle har vendt seg til flyalarmen.

– Amerikanerne flyr daglig over Basra. De sier det er for å beskytte shia-muslimene, men i virkeligheten bomber de sivile mål og treffer blant annet gjetere og saueflokker. Ørkenen er full av miner, som gjør at folk går i konstant redsel. Som om ikke angsten for å få kreft er nok. For alle her i området er redd for å få kreft. Det er en del av Golfsyndromet.

Nå overtar overlege Amir Issa Jabiry på Saddam Universitetsklinikk ordet.

– I 1988 var det registrert 11 pasienter med kreft per 100.000 innbyggere. 10 år etter hadde tallet økt til 46 i Bashra-området, der det bor rundt to millioner. Selv om det ikke ligger flere enn fem kreftsyke barn på sykehuset i dag, varierer antallet fra måned til måned, også fordi noen av barna dør av kreft.

Økningen av kreft skyldes USAs raketter med utarmet uran, mener overlege Jabira, som medgir at det ikke har vært utført målinger av radioaktivitet i området. Det har USA lagt ned forbud mot. Rapportene fra Verdens Helseorganisasjon om at det ikke skal være påvist noen økning av blodkreft etter Golfkrigen, avviser overlegen kontant.

– Verdens Helseorganisasjon er styrt av USA og England. De underslår fakta og er ikke ærlige.

Fiendebilder

Imidlertid nevner ikke overlegen at Irak selv brukte masseødeleggelsesvåpen i krigen mot Iran fra 1980 til 1988, og mot shiamuslimene i sør da de gjorde opprør i 1991. Derimot står det 100 skulpturer av soldater som peker mot Iran ved havnepromenaden i Basra. Kopiene av de døde soldatene står der for til enhver tid å minne om hvor fienden befinner seg, forklarer en av sikkerhetsagentene som holder utlendinger under oppsyn.

Ikke desto mindre har Irak en ny ytre fiende i dag. Det er USA og George W. Bush. Men at folket styres av en diktator, tør ikke irakerne snakke høyt om, hvis de ikke er i trygghet, som Qassim Al-Butti. Han deserterte under Golfkrigen, og har fått asyl i USA. Nå er han i Syria for å møte moren og søsteren. Å dra tilbake til Irak, er umulig.

For Qassim vekker Basra spesielle minner. Det var dit han rømte, da han deserterte. Segneferdig etter flukten, fikk han hjelp av amerikanske soldater til å komme seg i trygghet i Basra.

– Jeg prøvde å slippe militærtjenesten under Golfkrigen, fordi jeg hadde sett to av mine brødre komme tilbake helt knekt etter seks års tjeneste under Irankrigen. Men selvfølgelig gikk det ikke an å nekte uten represalier mot far, brødrene mine eller meg selv.

Qassim har ikke tall på hvor mange Saddam har drept og arrestert. For det er ikke lov å si noe ufordelaktig om presidenten eller la være å utføre hans ordrer. Folk blir holdt nede med jernhånd, derfor sier alle at de liker Saddam. Og kunstnere blir betalt for å hylle presidenten.

Qassims uttalelser kaller fram portrettene av Saddam i alle positurer, som er spredt utover landet: Saddam i hvit smoking. Som høyt dekorert general med ladd gevær, Saddam som velsigner småbarn. Som fyrste, Messias og playboy. Storhetstankene legger presidenten åpenbart lite skjul på.

– Saddam bryr seg ikke om folket sitt, iallfall ikke om den shiamuslimske majoriteten. De som sitter med makten, er i hovedsak sunnimuslimer. All rikdommen er samlet i Bagdad, på få hender. Shiaene, som for det meste bor i sør, har alltid vært lite tilgodesett. Det var årsaken til revolusjonen i 1991 i sør, da tusener av shiamuslimer ble drept, særlig lederne i de hellige byene Karbala, Nadjaf og Sammara.

– De som sitter med makten, nekter seg ingenting. Du kan ikke forestille deg hvor mye som går til sikkerhetstjenesten. Agentene har de beste maskingeværene og de dyreste bilene. De får mat og medisiner fraktet fra Jordan, sier Qassim, og føyer til at Saddams sønn, Oday, er verre enn faren. Før han ble utsatt for attentatet som lenket ham til rullestolen, pleide han å kjøre forbi universitetet i en BMW og plukke opp unge jomfruer. Nektet de, kunne de regne med at noen i familien ble drept eller forsvant.

Hjem uten koffert

Tiden før Iran- og Golfkrigen minnes Qassim likevel med glede.

– Da hadde de fleste i Irak god råd. Far jobbet som drosjesjåfør, og vi pleide blant annet å reise til Romania på ferie. I den tiden var én dinar verdt nesten fire dollar. I dag må du betale 2000 dinarer for en dollar.

Nå er Qassim bosatt i San Diego og kjører drosje der. Men han har ingenting til overs for USAs politikk i Irak.

– Irak er svart av olje fra nord til sør. Det er det eneste amerikanerne er ute etter. Hadde de villet fjerne Saddam, hadde de greid det på en uke. De liker ham slik han er. They don’t give a damn about our people! fastslår Qassim med amerikansk aksent. Etter en lang pause utbryter han at søsteren, som akkurat har giftet seg, ikke tør å bli gravid av redsel for å få et sykt barn.

– Men hun ville ha alle klærne mine. Vanlige folk lever på et eksistensminimum. Derfor sender jeg penger til Irak hver måned, forklarer Qassim og legger til med et litt sårt smil: Nå reiser jeg hjem uten koffert. Og fedrelandet mitt fikk jeg ikke se igjen.


nn Les også Historiens strengeste sanksjoner


Irak og FN-sanksjonene

1990: Etter invasjonen i Kuwait august 1990 innførte FNs Sikkerhetsråd historiens strengeste sanksjoner. (Resolusjon 661). Medisiner og mat til humanitære forhold har vært unntatt helt fra starten av.

1996: Innføring av Olje for Mat programmet for å avhjelpe de negative virkningene av sanksjonene. Det betyr at det ikke lenger er forbud mot at Irak selger olje, så lenge salget skjer under FN kontroll.

Krigserstatning: FN har bestemt at 25 prosent av oljesalget skal gå til krigserstatning til Kuwait og andre som medvirket i Golfkrigen. Ifølge Le Monde Diplomatique vil de totale kravene sluke alle oljeinntektene i 20 år. 100 land skal ha krevd krigserstatning fra Irak.

Fra januar 2001 og ut 2002 innehar Norge formannsplassen i FNs sanksjonskomité, med FN-ambassadør Ole Peter Kolby som formann.

2002: 31 mai i år innføres et nytt system for å effektivisere behandlingen av varesøknadene. I dag er rundt 80 prosent av varene ulovlig å importere til Irak. Litt forenklet går reformen ut på å snu systemet slik at ca 80 prosent av varene i utgangspunktet betegnes som lovlig import. Utstyr til utdanning, elektrisitets- og vannforsyning, og landbruk, står på forhåndsklarerte lister.

Siden 1998 har våpeninspektørene blitt nektet adgang til Irak. Sikkerhetsrådet krever at Irak må vise samarbeidsvilje for at sanksjonene skal oppheves. Ett av kravene er at 600 kuwaitere som forsvant under Golfkrigen, må identifiseres.


Fakta – Irak:

Folketall: 22 millioner.

Human development Indeks: På 126 plass av 174 land.

97 prosent muslimer – 66 prosent shia, 32 prosent sunni. Saddam og hans medspillere kommer hovedsakelig fra sunni-muslimske familier.


Utarmet uran og kreft

Ifølge flere kilder ligger det rundt 100.000 tonn giftig avfall igjen i Irak etter Golfkrigen. Minst 40.000 tonn skal være utarmet uran (U 238).

Ifølge helsemyndighetene i Irak er det registrert 4,5 ganger flere krefttilfeller i de utsatte områdene nær grensen til Kuwait siden 1991.

Til nå har det ikke vært foretatt målinger i nevneverdig skala av radioaktivitet i Sør-Irak.

---
DEL

Legg igjen et svar