Invasjon fra øst?

Fra 1. mai 2004 skjer to viktige endringer for det norske arbeidslivet. Firma fra åtte land i Øst-Europa kan konkurrere om oppdrag i Norge på lik linje med firma fra dagens EU-land – og folk fra de samme statene kan søke arbeid i Norge på lik linje med dagens EU-borgere.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Etter 1.mai 2004 kan ikke Norge kreve at borgere fra de ti nye EU-statene må ha arbeidstillatelse for å jobbe i Norge. Vi kan heller ikke sette kvoter eller bruke andre former for adgangsbegrensning.

Vi har likevel mulighet for å velge en «mjuk overgang». Vi kan videreføre dagens ordninger i to år, med mulighet for å forlenge dem i ytterligere tre år. Oppstår det store problemer på arbeidsmarkedet, kan vi be om enda to år til – altså skaffe oss en overgangsperiode på i alt sju år.

Jobb på to måter

Folk fra de nye EU-statene kan i dag få seg jobb i Norge på to forskjellige måter. De kan ansettes av arbeidsgivere som er registrert i Norge – og de kan gjøre jobber for utenlandske arbeidsgivere som tar på seg oppdrag i Norge.

Reglene om arbeidstillatelse gjelder bare for den første gruppa, og det er denne gruppa som etter 1. mai neste år får rett til å søke jobb i Norge på linje med alle andre EØS-borgere – hvis ikke Norge utnytter adgangen til å ta i bruk en overgangsordning.

Muligheten for en overgangsordning gjelder ikke i forhold til østeuropeiske firma som tar på seg oppdrag i Norge, bare i forhold til østeuropeere som søker arbeid hos norsk arbeidsgiver.

Få spanjoler etter 1994

De som jobber for en utenlandsk arbeidsgiver, kommer alt i dag inn uten arbeidstillatelse – og får for så vidt ingen endring i sin personlige situasjon. Men det kan bli atskillig flere av dem siden firma fra de nye EU-statene om noen måneder kan konkurrere om anbud i Norge på lik linje med firma fra dagens EU-land.

Hvis utenlandske firma vinner et anbud, vil de normalt ta med seg arbeidsstokken hjemmefra. Samtidig kan flere østfra få arbeid i Norge når de ikke lenger må ha arbeidstillatelse for å jobbe her.

Det er for tidlig å si om dette vil føre til en massiv innmarsj av billig arbeidskraft østfra i åra som kommer. Det skjedde ikke noe dramatisk da spanjoler og grekere fikk fri adgang til det norske arbeidsmarkedet med EØS-avtalen i 1994.

Kan vente større pågang

Det er likevel noen viktige forskjeller som gjør at vi kan vente større pågang østfra i 2004 enn sørfra i 1994.

For det første: Polen, Tsjekkia og de baltiske statene ligger geografisk mye nærmere Norden enn middelhavsstatene gjør. Det var den kalde krigen som fikk oss til å oppleve Tallin og Warszawa som byer svært langt unna. Sjekk på en globus!

For det andre: Lønnsmessig er det mye mer å vinne for en polakk å ta seg arbeid i Norge i 2004 enn det var for en spanjol i 1994.

For det tredje: Det har vært svært høy arbeidsløshet i Spania helt til i dag, men situasjonen for de arbeidsløse – og for familiene deres – har aldri vært så desperat som den er for mange arbeidsløse i Polen og Baltikum.

Vestkantjobber frister

For det fjerde: Fra 1980 var Spania, Portugal og andre middelhavsland i stabil, og til dels rask økonomisk vekst. Etter 1990 har befolkningen i de nye øststatene derimot vært i gjennom økonomiske og sosiale kriser som bare delvis er overvunnet.

Mens folk flest i Spania og Portugal det siste kvarte århundret har kunnet se med brukbar fortrøstning på framtida i eget land, er det i dag langt mindre opplagt for mange i de nye EU-statene.

Derfor frister noen måneders jobb på Europas vestkanter ekstra mye – sjøl om det skulle være til dumpinglønn.

---
DEL

Legg igjen et svar