Intimt portrett av en ikonisk fotograf

Mapplethorpe: Look at the Pictures. Regi: Fenton Bailey og Randy Barbato.

Navnet Robert Mapplethorpe får nok de fleste til å tenke på New Yorks bohemliv på 1970-tallet, kontroverser og hans homoerotiske BDSM-fotografier som opprørte offentligheten.

Bianca-Olivia Nita
Nita er freelance journalist og kritiker for Ny Tid.

Mapplethorpe: Look at the Pictures. 

Fenton Bailey og Randy Barbato.

 

Alt dette kunne vært gode ingredienser i en skandalehistorie, men Bailey og Barbatos nye dokumentarfilm om kunstneren overrasker ved å være det stikk motsatte. Filmen er et nærgående og komplekst portrett av Mapplethorpe, og i stedet for å fokusere på kontroversene rundt ham, handler filmen om den autentiske personen han var.

Gjennom intervjuer (både nye og arkiverte), hundrevis av bilder og mørke svart-hvitt-versjoner av gjenskapte hendelser og situasjoner, fyller filmen tomrommene i de kollektive erindringene om Mapplethorpe. Den viser historien om en gutt som ble til en ung mann, dro til New York og ble en epokeskapende fotograf.

Filmens narrativ er imidlertid ikke den vanlige dokumentariske fortellingen om en kjent persons vei til berømmelse – i stedet ligger fokus på Mapplethorps liv, hans forhold til andre mennesker og hans følelsesmessige utvikling. Som Marcus Leatherdale, en tidligere elsker, sier i filmen: «De eneste menneskene han ønsket å ha i livet sitt, var rike folk, berømte folk og folk han kunne ha sex med.»

Brøt reglene. Mapplethorpe fotograferte velstående mennesker, berømte mennesker, elskerne sine og seg selv – men også blomster og barn. Og blant de rike, de berømte og hans utallige elskere glimrer Patti Smith med sitt nesten totale fravær. Deres opprinnelig romantiske forhold som fant sted de første årene i New York, da de bodde på Chelsea Hotel og prøvde seg frem i kunstverdenen, er velkjent. Patti Smiths prisbelønte memoarer Just Kids ble utgitt i 2010, og er en ærlig beretning om forholdet deres og hvor viktige de var for hverandre. Likevel nevnes hun bare såvidt i filmen. I et nettintervju for Indiewire i april i år forklarer produsentene at det ikke var mulig å ha Smith med i filmen, og at det dessuten viste seg å være til det beste. Å ikke ha henne med innebar nemlig at de måtte grave dypere, og etter hvert fant de da også tidligere ukjente intervjuer med kunstneren, stoff som var forsvunnet i arkivene til Mapplethorpe Foundation. Gjennom disse opptakene er det Mapplethorpe selv som styrer historien mot hva han ville og hva som var viktig for ham, og viser på den måten hvem han virkelig var.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.