Internett som redning

– La internett redde hjelpe jordas fattige. Dette var budskapet i talen FNs generalsekretær Kofi Annan holdt onsdag, ved åpningen av World Summit on the Information Society (WSIS) i Tunis. «Det er en fantastisk higen, ikke etter teknologi per se, men etter hva teknologi kan gjøre. Denne konferansen må bli en samling for å finne […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– La internett redde hjelpe jordas fattige.

Dette var budskapet i talen FNs generalsekretær Kofi Annan holdt onsdag, ved åpningen av World Summit on the Information Society (WSIS) i Tunis.

«Det er en fantastisk higen, ikke etter teknologi per se, men etter hva teknologi kan gjøre. Denne konferansen må bli en samling for å finne løsninger, slik at vi bygger bruer for å skape bedre liv,» påpekte Annan.

Vi trenger alle å ta inn over oss alvoret i disse ordene. De er vanskeligere å etterleve og leve opp til enn vi liker å tro.

23.000 delegater fra 170 land deltar på den FN-støttede konferansen. Men fordelingen av teknologi er skjev. Eller som FNs kommunikasjonssekretær Shashi Tharoor påpekte:

«Det er betenkelig at de 400.000 innbyggerne i Luxembourg har bedre internett-tilgang enn de 800 millioner innbyggerne i Afrika,»

Målet er fremdeles å nå FNs fastsatte milleniumsmål med hensyn til fattigdom, nemlig å knytte alle verdens landsbyer til internett innen 2015. Ifølge FNs internasjonale telekommunikasjonsforening (ITU) trenger minst 800.000 landsbyer i verden – hvorav flere i Burkina Faso, som avholder valg denne uka – å komme på nett i løpet av det neste tiåret. Dette vil koste drøyt én milliard dollar, omlag én prosent av den årlige investeringen i mobilteknologi.

Her har også Norges ledende teleselskap Telenor, med dets mange underselskaper, et ansvar. Det er ikke ytterligere optimalisering av båndbredde i Skandinavia som nå er det mest prekære behovet, men den globale utbyggingen av internett til alle. Webens utbredelse er den største folkelige informasjonsrevolusjon siden den kinesiske trykkerikunsten kom til Europa på 1400-tallet. Med FNs milleniumsmål er det nå klart at tilgang på internett er som en menneskerett å regne, ikke ulikt retten til mat og drikke. Essensen ved mennesket ligger i det kunnskapstørst, dets higen etter mer informasjon.

Wikipedia (wikipedia.org) er et eksempel på hvordan kunnskapshungeren kan stilnes gjennom tilgangen på en demokratisk informasjonskanal. 822.000 engelske artikler ligger nå ute på dette multispråklige leksikonet, som også kan tilby over 11.000 nynorske oppslagsord. Felles for artiklene er hvordan ekspertise og/eller legfolk er med på å utvikle en global innsikt som gir internasjonal utsikt. Mens de ulike nasjonale leksikonene – som Store Norske – som oftest gir en skjev og tendensiøs framstilling av hva som er oppslagsverdig kunnskap, utvikler Wikipedia et langt mer nøytralt og spennende ståsted.

Og det er her innbyggerne i Burkina Fasos landsbyer spiller en rolle. Deres perspektiv og deres bidrag til globale kunnskapsbanker som Wikipedia vil være til nytte for oss alle.

Kofi Annans ord om at internett kan redde de fattige, trenger slik også en tilføyelse. De fattiges internett-tilgang kan nemlig også bli en redning for de rikes verdensforståelse.

Mottoet for vår ny tid burde være: Opp alle jordens bundne treller – la nettet slippe dere fri.

D.H.

---
DEL

Legg igjen et svar