Internett må fjernes!

En av Tysklands mest kjente bloggere, Schlecky Silberstein, slår fast at oppmerksomhet er den viktigste valutaen i det 21. århundre og at internett skaper angst.

Eivind Tjønneland
Email: e-tjoenn@online.no
Publisert: 01.02.2019

Das Internet muss weg

Schlecky Silberstein

Albrecht Knaus Verlag

München

Schlecky Silberstein – et pseudonym for Christian Brandes (f. 1981) – er en av Tyskland mest kjente bloggere, og nettstedet hans, schleckysilberstein.com har ca. 600 000 regelmessige lesere. Tittelen på Silberstein/Brandes’ siste bok, Das Internet muss weg («Internettet må vekk», er ikke dekkende for bokens innhold; det er særlig sosiale medier han går til felts mot. Boken er et oppgjør med et medium han skylder alt. Men hele 2017 brukte Silberstein på å finne ut hvorfor nettet har negativ innflytelse på de fleste livsområder.

Forfatteren er praktiker, ikke teoretiker, og har vært på nett fra internetts begynnelse. Til tross for at han ennå ikke har fylt 40, høres han ut som en gammel veteran når han forteller at han faktisk kan huske tilbake til en tid da nettet ikke fantes.

Mutti goes AfD

Silberstein oppdaget at moren var blitt Alternative für Deutschland-aktivist på Facebook med over 4000 «venner» hun ikke kjente. Plutselig demonstrerte en tidligere venstreorientert sosialpedagog for Pegida! En førtidspensjonist fra Berlin var blitt glødende Trump-tilhenger.

I en situasjon med økende spredning av falske nyheter og politisk manipulasjon er forsvaret og de hemmelige tjenestene de beste medieanalytikerne.

Morens aktivisme skyldtes utelukkende like-faktoren, mener Silberstein. Ved å dele høyrepopulistisk propaganda fikk hun langt flere likes enn tidligere. Bare i februar 2017 postet hun 107 kommentarer til nasjonens tilstand på Facebook, der hun hørtes ut som en blanding av Midtøsten-ekspert og Kreml-insider. Like-funksjonen ble tatt i bruk på Facebook i februar 2009. Dermed ble Pandoras eske åpnet: Oppmerksomhetsøkonomiens tidsalder var innledet. Morens Facebook-aktivitet hadde ikke noe med politikk å gjøre, men med dopamin, ifølge Silberstein. Hun gikk for det som ga mest klikk. Liberale og nyanserte nyheter forsvant etter hvert fra newsfeeden. Gjennom denne selvforsterkende algoritmen hadde hun skapt et ekkokammer.

Falske nyheter fra lavtlønnsland

En liten by i Makedonia ble sentral for å spre falske nyheter som støttet Trump i valgkampen. Det viste seg at aksjonen ble satt i gang av en ung mann som ikke egentlig var interessert i politikk, men i å tjene penger. Han oppdaget at klikkene kom som bestilt når han spredte falske nyheter av typen: «Paven fraråder velgerne å stemme Clinton.» Da han tjente mye penger i forhold til gjennomsnittsinntekten i landsbyen, inspirerte han også venner og kolleger til å produsere falske nyheter for Trump.

Silberstein har også selv – som et eksperiment – spredd falske nyheter som støtter høyrepopulismen i Tyskland. Han laget et oppslag om en ikke-eksisterende representant for De Grønne, Petra Klamm-Rothberger: «Politiker fra De Grønne forsvarer mord på voldtatt studine.» Begrunnelse: «I gjerningsmannens hjemland blir voldtatte kvinner dømt til døden. Derfor måtte han drepe henne etter voldtekten. Vi må ha forståelse for disse kulturelle forskjellene.» Nettsiden hadde så stor suksess at Silberstein måtte ta den ned etter et par uker.

Det som vekker forargelse, sprer seg mest. Derfor gjelder det å skape noe som setter sinnene i kok. Opphisselse sørger for spredning. Silberstein slår fast at oppmerksomhet er den viktigste valutaen i det 21. århundre. Nettet skaper avhengighet. Dette er planlagt i Silicon Valley i form av addictive design. De store nettselskapene samler hele tiden informasjon om oss. Når noe er gratis, arbeider vi egentlig for dem. Internettet er et casino som omfatter alle livsområder. Det manipulerer oss til å holde på så lenge som mulig. Silberstein mener at bruk av sosiale medier må behandles som enhver annen form for avhengighet.

Angst

Nettet skaper angst, ifølge Silberstein. Angsten gjødsler data, og data er nå blitt det viktigste råstoffet i verden. Facebook bombarderer brukerne med anledninger til å interagere. Datakapitalismen lever av å aktivere følelser. Silberstein anlegger et evolusjonært perspektiv: Angst er viktig for overlevelse, mens luksusemosjoner som kjærlighet og lykke betyr lite i evolusjonssammenheng. Angst gir superkrefter fordi hjernen reagerer mest på negative nyheter. Han støtter seg til nobelprisvinneren Daniel Kahneman, som snakker om en «negativitetsdominans»: Vi reagerer raskere på negative nyheter. Interaksjon finner sted når vi føler oss truet. Sinne, sorg eller angst sprer seg raskest viralt.

Ida Jackson skriver fornøyelig i boken Sosiale medier (2010) om hvordan Tron Øgrim (1947–2007) forkynte at internettet hadde realisert kommunismen ved å oppheve den private eiendomsretten. Internettet ville redde verden! Det virker som en evighet siden. Nå står kritikken av den digitale kapitalismen i sentrum. Også troen på nettets revolusjonære betydning har falmet kraftig etter den arabiske våren i 2011.

I en situasjon med økende spredning av falske nyheter og politisk manipulasjon er forsvaret og de hemmelige tjenestene de beste medieanalytikerne. Oberstløytnant Jarred Prier nevner i en artikkel om informasjonskrigen i Strategic Studies Quarterly i 2017 at 15 prosent av alle Twitter-kontoer er drevet av roboter. Såkalte «bot accounts» er ikke-menneskelige kontoer som tvitrer og retvitrer ut fra et sett av programmerte regler eller en algoritme.

Med falske Twitter-kontoer og IP-adresser kan enhver skape sin egen shit-storm. Gjennom en viral effekt sprer nyhetene seg raskt før de kan sjekkes mot fakta. Sanne eller usanne: Falske nyheter har effekt uansett. Jeg håper jeg tar feil, men antakelig har vi bare sett begynnelsen av denne utviklingen. De som før trodde på nettet, har nå moderert sin entusiasme betydelig.

Silbersteins bok er ett av mange uttrykk for denne desillusjonen.

Kommentarer