Bestill sommerutgaven her

Internett er konstruert for å forsterke sosiale motsetninger

The Memeing of Mark Fisher. How the Frankfurt School Foresaw Capitalist Realism and What To Do About It
Forfatter: Mike Watson
Forlag: Zer0 Books (USA)
SOSIALE MEDIER / Mike Watson sammenligner internettvenstre med selfieprodusenter som skaper oppmerksomhet rundt seg selv.

Det blir hevdet at det i vår tid er lettere å forestille seg verdens enn kapitalismens undergang. Den britiske filosofen Mark Fisher kalte dette «kapitalistisk realisme» i en bok fra 2009 med samme navn.

Ethvert revolusjonært prosjekt blir raskt spist opp av kapitalismen. Dette gjelder ikke minst venstresidens Mark Fisher, som er et ikon for den radikale venstresiden, har blitt «memet» av høyresiden. Denne memingen, som antagelig er langt mer utbredt i USA enn i Norge, arter seg typisk som nett-posting av bilder – med ny tekst for anledningen. Et kjent meme er «Doomer», en enkel tegning av en skallet ung mann med et uttrykksløst, melankolsk ansikt, eller «Are You Winning, Son?», en strektegning av en far som kommer inn på sønnens gutterom.

Men er det noe poeng for venstresiden å holde på med dette? Det er det all grunn til å tvile på, med utgangspunkt i Mark Fishers diagnose av vår tid som kapitalistisk realisme. Hvis det ikke finnes alternativer, hvorfor i det hele tatt prøve? Fisher spredte også paradoksalt nok radikalt innhold nettet, men ingenting unnslipper den kapitalistiske realismen. Fishers bok ble ifølge Watson «memet helt ut av sin sammenheng, med tragikomisk virkning», blant annet med memet «We Fucking on the X Bed Tonight», hvor en seng er perfekt redd opp med et sengetøy som viser coveret på Fishers bok (et meme henspiller også på Jordan Peterson appell til ungdommen om å re opp sengen, noe som venstresiden mente var en kraftig forenkling av deres problemer).

Bare tull og tøys, selvsagt, men når alt blir tullet med, er det vanskelig å dyrke frem en revolusjonær praksis. Internett er konstruert for å forsterke sosiale motsetninger, og når folk blir radikalisert på denne måten, er det bare for å få dem til å fortsette å klikke. Internettvenstre kan derfor ifølge Watson sammenlignes med selfieprodusenter som laster ned videoer og bilder fra TikTok og Instagram for å skape oppmerksomhet rundt seg selv.

Avdekke brudd og sprekker

Men alt håp er likevel ikke ute. Watson vil undersøke om Frankfurterskolens grand old men Theodor W. Adorno, Walter Benjamin og Herbert Marcuse kan vise vei for en radikal praksis i det tjueførste århundre. For Theodor Adorno var teoretisk virksomhet den virkelig frigjørende praksisen under kapitalismens herredømme. Gjennom å avdekke brudd og sprekker i kapitalismens monolittiske blokk kunne man åpne for frigjørende praksis. Særlig moderne avantgardekunst var stedet for å lete etter slike brudd.

Men Adorno fastholdt samtidig et skarpt skille mellom teori og politisk praksis. Da studentopprøret nådde universitetet i Frankfurt, hvor Adorno var ansatt, viste han ingen forståelse for studentenes aksjoner. Konflikten toppet seg i det berømte «puppeattentatet» i april 1969, hvor tre kvinnelige studenter hoppet opp på podiet der Adorno foreleste, omringet ham og flashet puppene. Adorno fektet vilt for å komme seg ut av situasjonen og forlot salen med bustete hår og i fullt raseri. Marcuse, derimot, holdt appeller for studentene og mente at studentopprøret var en genuint opprørsk handling.

Når alt blir tullet med, er det vanskelig å dyrke frem en revolusjonær praksis.

Watson prøver å finne en mellomvei mellom Adornos askese og Marcuses aksjonisme, og den finner han hos Benjamin og hans idé om flanøren. Benjamin drev omkring i Paris i et rolig tempo mens han tok seg tid til å se og til å reflektere over det han så. Disse flaneriene ble etter hans død samlet i boken Passasjeverket (1983, norsk oversettelse 2017). Gjennom å sette sammen ting og sitater uten å forklare dem eller vekke folk til handling mente Benjamin å kunne si noe vesentlig og kritisk om det kapitalistiske samfunnet. På samme måte mener Watson i boken at «det søppelet som i dag er internett, overstrødd med utbrukte memer, kan avdekke noe om kapitalens natur», og når vi senker tempoet på nettet, kan vi få et «glimt av kapitalens betingelser og påfølgende mulige refigurasjoner».

Venstresidens idétørke

Gode intensjoner til tross gir Watsons bok et ufrivillig inntrykk av venstresidens idétørke. Ja, det høres fint ut å flanere på nettet som en annen Walter Benjamin, men forandrer det noe i samfunnet? Når dette skrives, er sentrum i Canadas hovedstad Ottawa blokkert av lastebilsjåfører som protesterer mot forverrede arbeidsvilkår på grunn av koronarestriksjoner, og de lokale myndighetene har erklært unntakstilstand. Har internettvenstres flanører noe å si til dem? Neppe. Dette burde være et problem for Watson, som ifølge eget utsagn er opptatt av å fremme arbeiderklassens klassebevissthet.

Avatar photo
Lars Holm-Hansen
Filosof og forlagsjef i forlaget Eksistenz.

Du vil kanskje også like