Internasjonal spaltist: Russland etter Anna

De som lar drapsmenn gå fri, bør få vite at de aldri vil være velkomne utenfor Russland.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

To år etter drapet på Anna Politkovskaja har jeg lyst til å snakke for dem som ennå er i live. I år har jeg et ekstra sterkt ønske om å minnes mange menneskers skjebner i liknende situasjoner.

Her klarer ikke alle drapene å stilne Anna Politkovskajas stemme, synspunkter og gjerninger eller ta vekk sjarmen hennes fra venners minner. For meg personlig er Anna en av de få som aldri vil slutte å eksistere. Hun er med oss og i live gjennom artiklene sine og gjennom barnebarnet som er oppkalt etter henne. Selv hatet til de som gjemmer seg bak uttalelser om Annas «ubetydelighet» og hvordan hun er «skadelig for det positive bildet av Putins Russland», kan ikke ødelegge Annas stemme.

Samtidig kan jeg ikke helt akseptere dette symbolorienterte ettermælet overfor en person som ofte følte seg ensom og tidvis marginalisert ved å bli kalt «altfor ivrig», «altfor radikal», «altfor involvert» og ikke særlig «diplomatisk» – i motsetning til den store massen som ønsker en balanse i tilværelsen framfor å mane til forandring. Ofte ble hun lyttet til uten å bli hørt. Ansvaret bærer de som kunne gjort noe for å stanse Russlands glidning fra autokrati til nåtidens despotisme ved å kalle utviklingstrekkene i Putins Russland ved sine rette navn.

Ingen etterforskning

Anna ville leve, utnytte livet til fulle slik en begavet person kan, fortsette sine ofte desperate forsøk på å hjelpe dem som ikke nøt den samme offentlige anerkjennelsen som hun. Antallet slike stiger svært raskt. Stadig flere mennesker blir drept. For disse ofrenes familier er det ikke noe håp om at dødsfallene noen gang vil bli etterforsket, langt mindre at gjerningsmennene blir stilt for retten. Folk blir pågrepet og fengslet etter fabrikkerte anklager, og stadig flere blir underlagt psykiatrisk tvangsbehandling. De blir beskyldt for å støtte terrorisme og å forråde Russland, på samme måte som offentlige organisasjoner for overlevende etter tragediene i Beslan (Voice of Beslan) og på Nord-Ost-teatret i Moskva ble det.

Magomed Jevlojev, som eier en uavhengig, ingusjetisk nettside, ble drept i politiets varetekt 31. august 2008. Dette drapet skriker etter en nøytral etterforskning for å få en forsikring om at omstendighetene han døde under blir klarlagt og at de ansvarlige for hans død blir tiltalt og stilt for retten etter loven. Like fullt ble denne vanvittige, utenomrettslige henrettelsen, som skyr dagens lys, erklært som «dødsfall ved et ulykkestilfelle». 6. oktober ble nok en ingusjetisk opprørsleder forsøkt tatt livet av da bilen Akhmed Kotijev kjørte, ble beskutt. Heldigvis traff ikke kulene ham – denne gangen.

25. juli 2008 ble Zurab Tsetsjojev, som jobbet for menneskerettighetsorganisasjonen Masht («fred») i Ingusjetia, bortført fra hjemmet sitt i den ingusjetiske byen Troitskaja av væpnede menn man antar var føderale polititjenestemenn. Et par timer senere ble han funnet i veikanten like ved Magas, hovedstaden i Ingusjetia, med alvorlige skader. Han måtte legges inn på sykehus. Finnes det noe håp om at de som gjorde dette mot Zurab Tsetsjojev blir identifisert og stilt for retten? Mye avhenger av hva slags respons de russiske myndighetene får fra verdenssamfunnet på slike saker, og om denne responsen er begrenset til mild retorikk og uttrykk for bekymring.

Sent om kvelden 1. august 2008 skal noen ha forsøkt å sette fyr på leiligheten til menneskerettsforkjemperen Dmitrij Krajukhnin fra byen Orel i det sørvestlige Russland. Ildspåsetterne forsøkte angivelig også å blokkere inngangsdøren. Heldigvis var ikke Krajukhnin i leiligheten, men slektninger av ham som var der, klarte å varsle brannvesenet i tide. Så langt er, så vidt Amnesty International kjenner til, ingen etterforskning satt i gang i denne saken, siden myndighetene mener at skaden som er forvoldt, er for ubetydelig til at en etterforskning er påkrevet. Imidlertid er ikke dette den eneste trusselen mot Dmitrij Krajukhnin man kjenner til.

14. august 2008 kastet ukjente overfallsmenn en murstein gjennom vinduet i leiligheten der menneskerettighetsaktivisten Stanislav Dmitrijevskij bor i Nizjnij Novgorod. Til alt hell ble ingen skadet. Samtidig ble inngangsdøren til bygården oversprøytet med ukvemsord og trusler mot Dmitrijevskij. Faktisk var hele døren dekket med hakekors. Selv om det er innledet en etterforskning i denne saken, tviler jeg på at den vil føre fram. Både Stanislav og jeg har fått etterforsket flere drapstrusler mot oss de siste årene, til ingen nytte. En rekke ulike etterforskere har fortalt meg: «Du må forstå… omstendighetene. Vi har ingen mulighet til å finne ut hvem som står bak truslene.»

Trofaste tjenere

De har ikke mulighet, for de vil ikke. De er redde for å snakke på egne vegne. For de er ikke herre over seg selv og sine egne ord. De står klare til å utføre enhver ordre de får, som trofaste tjenere for sin mester.

Å påvirke dem ligger derfor i dine hender. De bør settes under et moralsk press fra alle mennesker med god vilje. De bør få vite at de aldri vil bli godtatt og være velkomne utenfor Russlands grenser når de er så klare og villige til å lystre ordre.

De bør få vite at selv ikke eiendommene de kjøper i Finland, Spania, Italia, Tyskland, Østerrike, Montenegro, Tsjekkia eller Slovakia vil gjøre dem til deres naboer. De bør få vite at ikke alt kan kjøpes, hvor rike de enn måtte være. De bør få vite at du har ære og verdighet og at du er rede til å stå på ditt. De bør fordømmes og påføres skam.

Oksana Tsjelysjeva er russisk journalist og menneskerettsforkjemper.

Oversatt av Ingrid Sande Larsen

---
DEL