Uten grenser: USAs nye Cuba-blikk

Barack Obama har begynt en helt ny holdning overfor oss på Cuba. Men få ser ut til å huske hvordan blokaden mot Cuba startet.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Splittelsen mellom landene i Latin-Amerika kom for dagen på det 5. toppmøtet for Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), som nylig ble holdt på Trinidad og Tobago. På den ene siden står landene i ALBA (Det bolivarianske alternativ for Latin-Amerika), som gir sin ubetingete støtte til det totalitære styret på Cuba. Og på den andre side USAs allierte, noen av dem med en moderat sentrum-/venstrepolitikk – noe Chile er et eksempel på – men med en ubestridelig sosial og økonomisk utvikling.

Paraguay er ikke medlem av ALBA, men går hånd i hånd med dem. Videre kan vi nevne presidenten i Nicaragua, som kom med offentlige uttalelser i anledning toppmøtet som en skulle tro hørte hjemme i den private sfære. (Daniel Ortega langet i sin 50 minutter lange tale ut mot det han kalte USAs aggressive atferd i Mellom-Amerika, red.anm.)

Dette tilfredsstilte Cubas tidligere president Fidel Castro, som stilte et fly til presidentens disposisjon for å få ham til å delta i et fjernsynsprogram på Cuba kalt Mesa Redonda (Det runde bord) som, i likhet med resten av de politiske programmene i landet, har en meget lav seeroppslutning. For virkelig å understreke den innflytelsen Cuba har hatt i disse landene i regionen, kom han med følgende kategoriske påstand: «Uten revolusjonen på Cuba hadde den sandinistiske revolusjonen ikke vært mulig».

Vi kunne godt fortelle flere historier som avslører den serviliteten disse statslederne viser overfor det landet som har hjulpet dem med å komme til makten, men når sant skal sies, fikk de ikke innfridd de målene de hadde satt seg foran toppmøtet: I avslutningserklæringen ble det ikke inkludert en paragraf med krav om at USA skal heve blokaden som de opprettholder overfor Cuba. Restriksjonene som forhindrer landet fra å bli medlem av Organisasjonen av amerikanske stater ble heller ikke opphevet, uavhengig av det faktum at president Raúl Castro har erklært at de ikke er interessert i å bli innlemmet i denne regionale organisasjonen.

USAs president Barack Obama på sin side var imøtekommende under hele toppmøtet, og lyttet tålmodig til alt det som ble sagt til ham. En egenskap som den tidligere leieboeren i Det hvite hus ikke hadde. Men verken dette, eller opphevelsen av restriksjonene som ble pålagt landet i 2004, var tilstrekkelig for Fidel Castro.

Umiddelbart etter at toppmøtet for Latin-Amerika var over, begynte den over 80 år gamle lederen for den kubanske revolusjonen å hengi seg til angrep på presidenten i USA, i form av «refleksjoner», utvilsomt i et sinneanfall, fordi han ikke hadde klart å få oppfylt sine forventninger ved hjelp av de landene i Latin-Amerika som danser etter hans pipe.

Ettersom handelsblokaden som ble pålagt Cuba, har vart i snart 50 år – selveste president Barack Obama var ikke engang født da den startet – har de aller fleste glemt hvorfor den ble innført. Dette gjelder spesielt Brasils nåværende president, Luiz Inácio Lula da Silva, som under Raúl Castros siste besøk til landet begikk en alvorlig historisk feil ved å forveksle denne handelsblokaden med flåteblokaden som ble gjennomført i 1962 for å hindre flere sovjetiske fartøyer med våpen i å nå øya, og som var en følge av den såkalte Cuba-krisen som tvang Sovjetunionen til å fjerne de missilene de hadde installert på øya.

Når det i dag snakkes om blokaden, er det en del personer som nevner den økonomiske skaden den har påført den kubanske befolkningen.

Det er imidlertid ingen som husker at denne blokaden var et resultat av at Cuba i 1960 nasjonaliserte alle de amerikanske selskapene på øya, uten at eierne ble tilbudt noen form for økonomisk kompensasjon.

Det har gått mange år siden den tid, og historien har så smått begynt å gå i glemmeboken, i den grad at det hos noen mennesker har vokst frem en slags medlidenhet med den syke, aldrende mannen. Det viktigste av alt er at USA nå retter blikket mot sør, en del av verden som lange lenge hadde glemt.

Oversatt fra spansk av Eli Sunde.

Martha Roque er en av Cubas ledende opposisjonelle. Hun skriver eksklusivt for Ny Tid.

Til minne om Anna Politkovskaja (1958-2006), Ny Tid-spaltist fra 10. februar til 7. oktober 2006.

---
DEL