Uten grenser: Russland i krise

Advarslene om den kommende krisen prellet av som Kassandras spådommer på russerne. Nå sprøyter staten milliarder av dollar inn i privilegerte banker, mens folk flest kutter i matbudsjettet.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Hvorfor trodde ikke grekerne på Kassandras forutsigelser? I den greske mytologien fortelles det at Kassandra avviste Apollons kjærlighet. Som hevn plantet guden mistillit til hennes ord i menneskenes hjerter.

Jeg foreslår en annen versjon: Grekerne trodde ikke på spådommene hennes fordi de ikke ville ha dårlige nyheter fra framtiden. Derfor, da Troja ble ødelagt slik hun hadde forutsagt, mottok ikke Kassandra botsgaver fra grekerne. Tvert om, hun begynte å få problemer i privatlivet og i sin lille forretningsvirksomhet. Den uheldige spåkonen ble først voldtatt, og da krigsbyttet ble fordelt, ble hun solgt som sexslave – for til slutt å bli drept.

I det gamle Russland helte fyrstene smeltet bly ned i halsen på budbringerne som kom med dårlige nyheter.

Den søte løgnen

Vi kan ikke påstå at krisen kom over Russland plutselig og uten forvarsel. Økonomer varslet en kommende resesjon allerede tidlig på våren i fjor. Men deres foruroligende varsler ble fortiet av Kreml.

Helt fram til november fastholdt Putin overfor folket at Russland er en stabilitetens øy i det urolige finanshavet og at krisen ikke ville berøre oss. Selv etter at rubelen begynte å rase nedover, forsikret president Medvedev på tv hvor trygge hans egne bankinnskudd i rubler var.

Slik førte våre myndigheter folket bevisst bak lyset, i typisk sovjetisk ånd.

Likevel, om man ønsket det, var det mulig å fiske opp noen sannheter som ikke var blitt kastrert, ut av det grumsete informasjonshavet. Men for tusende gang valgte mitt folk den søte løgnen framfor den bitre sannheten.

Mine venner lukket ørene for de pessimistiske prognosene da jeg forsøkte å gi dem et bilde av hva som ventet i den nærmeste framtiden. De sa: «Ikke ødelegg den fine stemningen. Alt blir bra.» I stedet for å spare til trange tider i dollar eller euro, fortsatte man å legge til side rubler, eller man kjøpte mer eller mindre unødvendige forbruksvarer. Alt dette til tross for at vi begynte å se masseoppsigelser, og for at flere og flere fabrikker stengte.

Jeg klarte ikke en gang å overbevise min far om at han måtte ta ut sparepengene sine fra banken og veksle dem til dollar. Han påsto hardnakket at regjeringen lovet stabilitet og sikker rubel. Resultatet ble at pappas skillinger, som han hadde lagt seg opp gjennom mange år, ble nesten halvert i verdi på grunn av inflasjonen.

De tomme årene

Siden begynnelsen av krisen har dagligvarer og medisiner blitt 20-40 prosent dyrere. Boligutgifter, prisen på gass- og energiforbruk, vann, oppvarming og så videre har steget nesten en tredel. Og selv om oljeprisen har sunket til en tredel av det den var, har bensinen bare blitt et par prosent billigere.

En del av fabrikkene har stanset produksjonen fullstendig. Mange arbeidere og ansatte er blitt sendt på ferie uten lønn. Ved noen av de bedriftene som fortsatt fungerer, kan det ta tre eller flere måneder før de får utbetalt lønn. Antall arbeidsløse har i Russland steget med 42 prosent, i dag er det 7,5 millioner som ikke har arbeid (dette er ti prosent av den økonomisk aktive befolkningen). Produksjonen har sunket til mellom en tredel og en nidel. Lagrene er fulle av varer.

Sosiologiske undersøkelser viser at flertallet av befolkningen har redusert sine utgifter til mat og klær med det halve. Hva kan de menneskene spare som levde på et eksistensminimum før krisen?

Samtidig sprøyter staten inn hundre milliarder dollar i egne, privilegerte banker. Bankene spekulerer på valutamarkedet, mens industrien mangler likvide midler. Halvparten av det oljefondet som var spart opp da oljeprisen var høy, er brukt for å støtte oligarkene.

De åtte årene Putin satt ved makten kalte man «de fete årene». Aldri i hele sin historie har den russiske staten hatt så store inntekter, aldri har den vært så rik. Men de åtte Putin-årene kalles også «de tomme årene», fordi Putins elite tilranet seg de enorme inntektene av oljesalget til Europa. Det ble ikke gjennomført en eneste sosial reform. Utdanning, helse og de sosiale tjenestene fortsetter å forverres. Veiene i Russland er framdeles en nasjonal skam. Landet lever på importprodukter. Pensjonen er ikke til å leve av, men til å dø raskt av.

Da statsministeren forklarte seg overfor det russiske parlamentet om de lave pensjonene – 2000 rubler eller cirka 60 amerikanske dollar – sa han: «Dette er arven fra Sovjettida». Putins ord fikk selv de mette og lydige representantene til å le.

Oversatt av Irina A. og Peter N. Waage.

Natalia Novozhilova er journalist i avisa Tomiks, i Vladimir, Russland, og ble i 2007 tildelt ytringsfrihetsprisen til Fritt Ord. Hun skriver eksklusivt for Ny Tid.

---
DEL