Internasjonal spaltist: Obama som indonesier

Den siste uka har Obama møtt motgang med sin budsjettpakke i USA. Men i Indonesia er han ennå helt.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Alt ved Barack Obama skaper nå stor ståhei i indonesiske medier og offentlighet.
Ikke uten grunn: Han tilbragte barndommen sin i Jakarta, Indonesias hovedstad, på slutten av 1960-tallet. Obama gikk da på offentlig skole i Menteng, et overklassedistrikt nær sentrum av byen, i nesten to år. Hans fulle navn, Barack Hussein Obama, klinger velkjent for muslimer, og spesielt Hussein, navnet til profeten Mohammeds barnebarn.

Høydepunktet i Obama-feiringen var selvfølgelig den historiske innsettelsen av USAs 44. president 20. januar. Fester og feiringer ble arrangert mange steder. Alle de indonesiske TV-stasjonene produserte egne direktesendinger, og biografiene hans ble raskt utgitt og ble bestselgere. Den seneste biografien om Obama inneholdt for øvrig også en egen utdyping av Obamas liv i Indonesia.

«Herregud, han snakker bahasa-indonesisk!,» utbryter indonesere her. Folk flest er overrasket over hvor sterkt det indonesiske elementet er i livet hans. De refererer til Obamas besøk i UD to dager etter innsettelsen. Her mottok Obama hilsener fra Charles Silver, tidligere ambassaderåd ved USAs ambassade i Jakarta. Obama svarte da på indonesisk.

Her i mitt land snakker folk også fornøyd om Obamas kjærlighet til rambutan, den tropiske frukten, og til den populære retten nasi goreng, stekt ris. Og om at han husker noen få indonesiske ord, så som apa kabar, baik, terima kasih – som betyr «hvordan har du det», «jeg har det bra», «takk».

Det er som om han er en indonesisk mann i manges øyne. Obamas stefar, Lolo Soetoro, er da også indonesisk. Obamas stesøster, Maya Soetoro Ng, og andre av hans familiemedlemmer i Indonesia, er også i søkelyset for tiden.

Det er ingen tvil om at Indonesia har en spesiell plass hos Obama, på samme måte som Kenya, hjemlandet til faren, og Hawaii, hvor han vokste opp sammen med moren og bestemoren sin. Som president for supermakten USA har Obama behov for en ny formel for å vedlikeholde og forbedre forholdet til verdens mest folkerike muslimskdominerte land. Minnene fra barndommen i Jakarta og noen få ord på bahasa-indonesisk kan da fungere som søtningsmiddel for diplomatiet hans.

Landene i Sør-Øst-Asia kritiserte det amerikanske diplomatiet for å bli neglisjert av George W. Bush på bekostning av Midtøsten og øst-asiatiske forbundsfeller som Japan og Sør-Korea. Obamas seier har brakt håp om at USA vil involvere seg mer aktivt i Indonesia-regionen – samt at USA vil sikre mer rettferdighet i Midtøsten, en bedre håndtering av den globale krigen mot terror, og at USA generelt vil ha en vennlig holdning mot resten av verden.

«Mannen på gata» her i Jakarta er gale etter Obama, og derfor romantiserer de ham, mens de glemmer at han er vokst opp i en amerikansk politisk struktur. USAs holdning i sensitive spørsmål, som Palestina og Israel, og krigen mot terror, kunne ikke automatisk forandre seg samme dag som Obama ble president. På et TV-show nylig advarte en ekspert om at utenriksminister Hillary Clinton ikke vil benytte nye utenriksmetoder i forhold til Midtøsten-spørsmål, den muslimskdominerte verden, og krigen mot terror.

«Følg nøye med på ham. Han planlegger å trekke amerikanske styrker ut av Irak, men å øke antall militære enheter i krigen mot terror i Afghanistan. Hva er forskjellen?» spør en annen Indonesia-ekspert. «Obama, for eller mot Israel?» er et annet brennaktuelt tema i tv- og radiodebatter i Indonesia etter den 22 dager lange Gaza-krigen.

For mange her er Obama et håp om forandring. Likevel kan de nesten ikke forklare hva slags direkte innflytelse Obamas seier har hatt på deres liv. For de konservative muslimene er Obama stadig bare en representant for USA som bør holdes under nøye oppsikt. Faktum er at folket feiret innsettelsen av den nye amerikanske presidenten som om han var deres egen – takket være romantiserende anstrengelser fra nasjonale og lokale medier og handelsstanden.

«Vet du hva? Han får politikk til å se gøy og kult ut. Han får oss til å føle oss glade!» sa en venn av meg som organiserte en samling under direktesendingen av Obamas innsettelsesseremoni. Jeg vet at samtidig, i mange steder i mitt land og i resten av verden, er et nytt håp tent i manges hjerter. Enn så lenge lever håpet.

Oversatt fra engelsk av Therese Stordahl

Lily Yulianti Farid er journalist­utdannet i Australia, tidligere bosatt i Tokyo, og skriver nå eksklusivt for Ny Tid fra fødelandet Indonesia.

---
DEL