Internasjonal spaltist: Nesten demokrati

Venezuela er fritt og demokratisk, ifølge regjeringen. Jeg er nesten helt enig.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Søndag 23. november var det valg på ny nasjonalforsamling i Venezuela, samt på nye regionale regjeringer i hver delstat og kommune. For første gang skjedde valget gjennom et maskinbasert system som telte stemmene.

Resultatene? Regjeringspartiet vant i 17 av statene og i 263 kommuner og bystyrer, mens fem statsregjeringer og 48 lokale styrer gikk til opposisjonen. «Opposisjonen» er et navn president Hugo Chávez Frías og regjeringen har satt på alle personer og organisasjoner som ikke sier seg enige i de politiske idealer som deres sosialistparti, PSUV, står for.

Selv om det for noen kan høres vanskelig ut for en regjering å vinne en så overveldende seier ved et landsomfattende valg, skyldes seieren en positiv og ønsket utvikling etter lang tid med hardt arbeid – det mener i alle fall de høye herrer som sitter i regjeringen. For oss andre er valgresultatet kommet til gjennom det maskinbaserte tellesystemet som på flere ulike måter kan stå i fare for å bli manipulert.

Men enkelte steder, for eksempel i delstaten Miranda, var det ikke mulig å få vippet resultatet i favør av regjeringspartiet. Flertallet av innbyggerne i delstaten var altfor misfornøyd med dem.

Valgdagen forløp de fleste steder som normalt, i mer eller mindre organiserte former. I akkurat denne staten hadde man imidlertid benyttet anledningen til å utvide åpningstidene i valglokalene. Derfor kom mange stemmer til opposisjonen fra folk som hadde stått lenge i kø for å stemme.

Denne opplysningen ble et skudd for baugen for representantene fra regjeringen som hele tiden forteller oss at vi lever i et helt fritt og demokratisk samfunn. At samfunnet er fritt og demokratisk, er jeg faktisk nesten helt enig i. Samtidig må vi ikke se bort fra at presidenten har hatt klare forsetter og utført mange handlinger som tilsier at han ønsker all makt hos seg selv.

Men takket være en politisk samvittighet og bevissthet hos mange borgere, noe som har vokst fram hos mange venezuelanere i alle aldere de siste årene, har dette valget vist oss en positiv utvikling – ved at partiet ved regjeringsmakten er nektet å styre i en viktig delstatsforsamling. Dermed er et viktig hinder overvunnet.

For alle oss som bor i Venezuela, uansett politisk ståsted eller sosial status, har det aller viktigste i dette valget vært å bekrefte og/eller vise at vi lever i en eller annen form for demokrati. Men under denne fasaden som regjeringen nører opp under, er det all grunn til å tvile på betingelsene for dette demokratiet som vi lever i. I øyeblikket er det laget som har ballen som i hovedsak får nyte godt av rettighetene som demokratiet innebærer.

Stemmerett, ytringsfrihet og retten til å utveksle synspunkter er noe vi andre har til gode å få fullt utbytte av i Venezuela. Vi er prisgitt de personene som et flertall skal ha valgt til å sitte ved makten.

Enhver ytring og ethvert synspunkt fra en borger skal bedømmes som positivt eller negativt fra regjeringens side, og regjeringen har alltid siste ord. Dette er bare én av de mange feilene ved et stort sett fordervet styresett, fullt av mangler og styrt av enkeltpersoners interesser.

Derfor er det vanskelig å komme uskadd fra det hvis man forsøker å innta et motstridende standpunkt om saker som er viktige for dem.

Oversatt fra spansk av Ingrid Sande Larsen

Katiuska Natera er menneskerettighetsaktivist, har tidligere arbeidet i Amnesty International og driver et privat firma i Venezuelas hovedstad Caracas.

---
DEL