Internasjonal spaltist: Ikkevold som kampmetode

Alt håp er ute for Tibet. Det kan føre til et nytt gjennombrudd.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I begynnelsen av november ble den åttende runden med samtaler mellom Kina og tibetanernes eksilregjering avholdt i Beijing, noe som utvilsomt var et stort vendepunkt. Beijing erklærte da skarpt at Hans Høyhet Dalai Lama «absolutt ikke var i en posisjon til å forhandle med sentralregjeringen».

Viseministeren i Den forente front [Det kinesiske kommunistpartiets avdeling for politikk overfor minoriteter og ikke-kommunistiske partier, overs. anm.] deltok i forhandlingene og uttalte på en pressekonferanse, uten å ta det minste hensyn til vanlig folkeskikk, at H.H. Dalai Lama «skjulte sine onde hensikter» og at hans budskap var «løgn og bedrageri». Han benektet til og med at Deng Xiaoping for 30 år siden uttalte disse bevingede ord som folk har brukt altfor mye siden, nemlig at «alt kan diskuteres, unntatt uavhengighet». Etter denne utviklingen utbrøt en standhaftig og høyt respektert tibetaner: «Det er akkurat slik hegemoni fungerer!»

Etter først å ha reagert med sjokk og avsky, har mange tibetanere innenfor Folkerepublikken innsett at denne utviklingen ikke kom som lyn fra klar himmel. Som et tordenbrak satte det en stopper for den siste rest av illusjoner som ennå hadde bolig i tibetanernes hjerter.

Lenge hadde det vært kjent at man ikke kunne vente seg noe stort utbytte av samtaler med en motstander som styrer med jernhånd uten noen heder og ære. Som en tibetaner sa: «Dette øyeblikket med skuffelse er kanskje et nytt vendepunkt, og det kan føre til et nytt gjennombrudd.»

Ser vi på den enorme forandringen i forholdet mellom Tibet og Kina og på all uroen i verden for øvrig, oppdager vi at historien gjentar seg. Kommunist-Kinas grunnlegger Mao Zedong skrev et essay som var rettet mot USA og Kuomintang, hvor han henstilte til det kinesiske folk: «Kvitt dere med illusjonene og gjør dere klare til kamp.»

Jeg er ikke akkurat noen Mao-fan, selv om jeg i min oppvekst ble indoktrinert til å betrakte ham – jeg og utallige andre – som en gud. Men akkurat her kan vi bruke essayet hans til å utrette noe i praksis. Vi trenger bare å bytte om på rollene. «Imperialistiske elementer vil aldri angre seg og se lyset før de er utslettet. Ethvert håp om å overtale imperialistene til å ombestemme seg og endre kurs er en umulighet. Det eneste vi må gjøre, er å forene våre krefter og bekjempe dem,» skriver Mao.

Videre krever han at klartenkte mennesker «er seg sitt ansvar bevisst og peker ut (…) alle mennesker som ennå ikke har viet seg til kampen… overtal dem så de bestemmer seg for å stå på massenes side: be dem kvitte seg med illusjonene og gjøre seg klare til kamp.»

I vårt liv i dag betyr ikke «kamp» noe blodstenkt og voldelig, som det gjorde for Mao, ingen klassekamp eller væpnet revolusjon. Ikkevold er også en kamp, en større og mer langvarig strid! For hvert enkelt menneske starter denne kampen inni en selv, her og nå, i hver eneste detalj av livet.

La oss derfor begynne med å identifisere oss som tibetanere, for det er vår plikt: ethvert gjøremål i hverdagen, hvor lite det enn måtte være, er en form for kamp. Det vi hele tiden må huske på, er at kampen ikke er irrasjonell, men rasjonell, ikke impulsiv, men veloverveid, ikke nødvendigvis høystemt og tragisk, men gjenspeilet i praktisk handling. Den er forankret i et forsvar av alle menneskers rettigheter, gamle som unge, barn, menn og kvinner, geistlige og lekfolk: den forsvarer og beskytter rettighetene alle mennesker har.

Å «kvitte seg med illusjonene» betyr ikke å gi opp det man drømmer om. En ung tibetaner sier at 4. november 2008 var den vakreste dagen i hans liv. Selv om han ikke kunne stemme, ønsket han å feire at Barack Obama ble valgt til president i USA. Obamas seier var historisk fordi den viste folk at ingenting er umulig. En drøm som man aldri ville tro kunne bli sann, kan gå i oppfyllelse i dag. Hvorfor kan da ikke våre drømmer av i dag bli virkelighet i morgen?

Men for å komme til denne morgendagen, kreves det kamp. Hvis du tror du vil komme dit gjennom at noen gjør deg en tjeneste, eller hvis du tror det vil skje raskt og enkelt, har du noen illusjoner du er nødt til å kvitte deg med.

Oversatt fra engelsk av Ingrid Sande Larsen

Tsering Woeser er tibetansk forfatter. Hun nektes innreise i Tibet og ble i sommer satt i husarrest av kinesiske myndigheter. Hun er tildelt Den norske Forfatterforeningens ytringsfrihetspris 2007.

Teksten er opprinnelig skrevet for den tibetansk-språklige Radio Free Asia.

---
DEL