Internasjonal spaltist: Etnisk rensing i Lhasa

Vi tibetanere opplever nå et verre overgrep enn det som skjedde under Maos kulturrevolusjon.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

«Dalai Lama vil drive vekk millioner av representanter for ulike etniske grupper som bor dette landet. Følgende budskap avtegner seg: Dersom Dalai Lama virkelig griper makten en dag, vil han uten noen form for kvaler eller sympati utføre etnisk diskriminering, apartheid og etnisk rensing.»

Denne uttalelsen kom for ikke lenge siden fra Zhu Weiqun, viseminister for Det kinesiske kommunistpartiets Departement for de forente arbeideres front.

Den beklagelige situasjonen er imidlertid at Lhasa allerede nå opplever etnisk diskriminering, apartheid og etnisk rensing. Og de ansvarlige er ikke outsidere, men de tibetanske kommunistiske myndighetene. Klagesangen fra Lhasas tibetanere har nådd ut til alle. Jeg må understreke at det er en tibetansk klagesang, ettersom dette ikke rammer noen fra han, hui eller andre etniske grupper. Tibetanere som ikke kan dokumentere at de er bosatt i Lhasa, eller som ikke har midlertidig oppholdstillatelse, blir uten unntak pågrepet og deretter utvist fra byen – enten de har kommet for å drive forretninger eller religionsutøvelse.

Det hele begynte tidlig i april, da myndighetene slo til mot Lhasas tre største klostre – Drepung, Sera og Ganden – og arresterte inntil tusen munker fra Amdo og Kham, som hadde kommet til Lhasa for å studere buddhisme. De brukte togforbindelsen mellom Tibet og Qinghai for å sende munkene til et militært fengsel i Golmud. Der ble de forvart i tre eller fire måneder, før de ble eskortert av ulike tjenestemenn og funksjonærer tilbake til sine hjemsteder. Dette er en form for apartheid og etnisk rensing mot munker som kommer til Lhasa for å studere. Etter den tid har lignende operasjoner blitt gjennomført i større skala.

Fra 23. april har offentlige kontorer og nabolagskomiteer under ledelse av de lokale myndighetene i Lhasa utført kontroller av personer under deres jurisdiksjon. Alle med registrert bostedsadresse måtte sjekkes, og de måtte levere inn fotokopier av ID-kortene, bostedspapirene samt bilde av seg selv. De som ikke hadde de tre avgjørende dokumentene – ID, midlertidig oppholdstillatelse og fødselsbevis – ble underlagt enda strengere kontroll. I realiteten er det svært vanskelig for tibetanere som ikke kommer fra Lhasa å sikre seg dette papiret, noe som er svært enkelt for haner og huier som har kommet til Lhasa for midlertidig arbeid. I tillegg risikerer tibetanere som har midlertidig oppholdstillatelse, likevel å bli utvist.

Etter at myndighetene hadde samlet informasjon om alle tibetanere, begynte de å iverksette det som tibetanerne i Lhasa har beskrevet som «omfattende etnisk rensing». Gjennom Lhasas historie har gamlebyen alltid vært et hellig sted, dit tibetanere fra alle regioner har valfartet. Gamlebyen har også vært arnestedet for den tradisjonelle kulturen tibetanerne fra alle regioner har bygd opp gjennom tusen år. Den «omfattende etniske rensingen» som nå utføres av myndighetene, er mye mer omfattende enn Kulturrevolusjonen [fra 1966 til Maos død i 1976, red. anm.].

Dette viser at kommunistregimet har skadet og til og med ødelagt tibetanernes livsstil og tradisjonelle kultur. Et annet aspekt er at denne «omfattende etniske rensingen», som bare rammer tibetanerne, utføres som et resultat av kinesiske myndigheters forsøk på å forhindre ytterligere oppblussing av tibetanske protester i Lhasa. Resultatet er imidlertid at Lhasa i framtida bare vil være bebodd av noen få gjenværende tibetanere med opprinnelse i Lhasa. Den øvrige befolkningen vil være folk fra andre etniske grupper som haner og huier, som har gått fra å være gjester til å være eiere. Denne storstilte assimileringen av grupper utenfra vil føre til at Lhasa fullstendig mister sin identitet.

I et nøtteskall vil dette si at Lhasa er i ferd med å bli brakt til taushet og er underlagt etnisk diskriminering, etnisk segregering og etnisk rensing. Under en slik stram kontroll er det også vanskelig for omverdenen å få vite den grusomme sannheten om hvordan menneskerettighetene brytes. Jeg håper omverdenen vil støtte idealene om rettferdighet, og at flere vil forstå konsekvensene av disse begivenhetene.

Måtte de ta til orde, for det tibetanske folket lever i frykt!

Oversatt fra engelsk av Tonje M. Viken og publisert i samarbeid med den tibetanske nettsiden highpeakspureearth.com.

Tsering Woeser ble født i Lhasa, Tibet, og utga på 1990-tallet magasinet Tibetansk litteratur. I 2003 skrev hun essaysamlingen Tibet-notater, som ble forbudt i Kina.

---
DEL