Uten grenser: En ny hverdag

Den krisen som nå rammer Cuba, er uten sidestykke i historien. Både økonomien og kreativiteten er i ferd med å kveles.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Havanna, Cuba. Den undertrykkelsesbølgen som har brutt ut de siste dagene på Cuba er ikke for fornøyelsens skyld. Fra Cabo de San Antonio i vest til Punta de Maisí i øst opplever Cuba et av de vanskeligste øyeblikkene i sin historie sett fra et sosialt og økonomisk standpunkt. Det er en scene med mye intensitet og mye drama.

Man kan la være å påpeke det politiske. Ikke fordi politikken som føres, ikke er ansvarlig for problemene, men fordi folket under slike omstendigheter bryr seg lite om en demonstrasjon eller om man fratar spionene rettighetene til en ny gjennomgang av rettssaken (fem cubanere ble i 2001 dømt for spionasje mot USA. Amerikansk høyesterett avviste nylig å gjenoppta deres sak, red.anm.).

Selv regjeringen har blitt nødt til å redusere kvoten av «hjernevasking» fordi de vet at den blir uutholdelig. For eksempel sendes fjernsynsprogrammet La Mesa Redonda (Det runde bord) ikke lengre på alle tv-kanaler samtidig. Det er to kanaler som hele dagen sender forskjellige slags programmer, og en av dem har svært lite politisk interferens, til tross for at de sender mange kinofilmer, musikkvideoer og serier i reprise. Mangelen på kunstnere (fordi flesteparten av dem emigrerer), og få musikkgrupper med kvalitet – blant mye annet – gir et kjempedårlig fjernsynsprogram som resultat. Et eksempel på dette er den cubanske fjernsynsserien som håner seerne med det de sier er den femte sesongen av «Las huérfanas de la Obra Pía» (Veldedighetens foreldreløse piker). For grunnet mangelen på ressurser av alle slag på dette feltet gjentar og gjentar de svært gamle greier, til man blir sliten og lei.

I sommermånedene juli og august er det vanlig å sende «spesielle» programmer som ennå ikke er blitt annonsert. Men alt tyder på at det blir mer av det samme – mangel på åndelig føde.

De som er så heldige å ha familie i utlandet, og som har dvd-spiller, leier filmer eller sender opptak fra den ene til den andre. Det er også slik at regjeringen går løs på «bankene» som leier ut filmer. De forsøker å forhindre at det skal finnes noen slags privat forretning som genererer inntekter, fordi dette har som konsekvens at man fjerner seg fullstendig fra det politiske systemet som er laget for å kontrollere befolkningen.

Dette er bare et lite eksempel på hvor kjedelig cubansk hverdagsliv er, og da har jeg ikke tatt med problemene av materiell art som har hopet seg opp gjennom så mange år. Men det er ikke bare kringkastingen som er i krise, også andre åndelige behov er det.

Nå søker folk mer tilflukt i Gud. Særlig i Den katolske kirke øker antallet barn og voksne som lar seg døpe daglig. Mange av dem fortsetter å praktisere troen, men til forskjell fra tidligere tider da foreldre ikke turte å la barna sine døpe, bærer folk med alle slags bånd eller forpliktelser til regjeringen, nå familiens barn til kirken veldig tidlig for at de skal motta dette sakramentet. Det er som en plutselig gjenfødelse av behovet for Gud og minnet om at Han til tross for vanskelige tider alltid gir hjelp.

På det politiske området har det også gått bakover. Den viktigste nasjonale aktiviteten i det siste har vært det 9. plenumsmøtet til den nasjonale komitéen i Foreningen av unge kommunister (UJC), hvor mange av regjeringens ministere deltok. Pressen beskriver møtet, som fant sted den 18. juni, under tittelen «Revolusjonen har tillit til sine unge». Men det som ikke ble skrevet – det motsatte – er det som er sant: «De unge har ikke tillit til revolusjonen».

De tok i bruk den samme retorikken de alltid har brukt: En ser seg tilbake, til noe en sluttet å gjøre for lenge siden. På den annen side ble kortene lagt på bordet når det gjelder muligheten for samtaler mellom USA og Cuba: President Obama må undertegne løslatelsen av de fem spionene. Som om det i det «uregjerlige og brutale nord» ikke fantes skille mellom statsmaktene. Dette er et påskudd for den totalitære regjeringen for å stenge for enhver mulighet for dialog.

De som studerer cubanske problemer, tar feil når de forsikrer at dette blir en ny spesiell periode, lik den forrige («Den spesielle perioden» brukes på Cuba om den økonomiske krisen på begynnelsen av 90-tallet etter Sovjetunionens fall. Krisen førte til en rekke sosioøkonomiske endringer og restriksjoner fra myndighetenes side, blant annet skjerpet matrasjonering, red.anm.). Det som er i ferd med å skje på øya, og det som kommer til å hende, er uten sidestykke i historien. All sammenlikning ligger fjernt fra det som kommer til å skje med dette folket fra et økonomisk og sosialt synspunkt, hvis det ikke finnes en straksløsning på det politiske problemet. ■

Oversatt av Marit Kleveland Ardila

Martha Beatriz Roque Cabello er en av Cubas ledende opposisjonelle. Hun skriver eksklusivt for Ny Tid.

---
DEL