Uten grenser: Dollarjakten

Hugo Chávez’ regjering har lagt mange hindringer i veien for den som vil ut og se verden.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Et av de mest påfallende trekkene på det økonomiske området i Venezuela er vekslingskontrollen: For de som ikke vet det, begrenser og kontrollerer regjeringen kjøp og bruk av utenlandsk valuta i landet vårt, både for vanlige borgere og for nasjonal og internasjonal handel med Venezuela.

Denne kontrollen håndteres av et organ dannet av regjeringen, som heter CADIVI, og som er ansvarlig for å bevilge de forskjellige valutatypene etter regjerningens henvisninger. De utarbeider en rekke brysomme prosedyrer og krav, som etter min mening forsøker å forsinke og nesten annullere muligheten borgerne har til å skaffe seg utenlandsk valuta eller for de forskjellige handelsområdene å få tilgang til kjøp av valuta til offisiell kurs.

Jeg er ingen ekspert på økonomi, men jeg er en alminnelig borger som daglig lever og lider under konsekvensene av hvor lite praktisk denne «kontrollen» er. Det eneste man har oppnådd, er å utvikle et enormt parallelt (svart) marked for kjøp og salg av hovedsakelig dollar, det største i verden.

For å gi dere en idé om hvordan dette systemet er, kan jeg fortelle at alle venezuelanere som er myndige, har rett til å bruke kun 2.500 amerikanske dollar i året til reiseutgifter, kjøp og ferier, 400 amerikanske dollar til kjøp på internett og 600 dollar i kontanter til reiseutgifter. Det finnes spesialtilfeller for studenter, forskning og helseproblemer.

Jeg spør meg selv om alle regjeringsmedlemmene overholder denne regelen, og om det er tilstrekkelig for dem for å reise med familien kanskje til Disney World i Paris eller en annen spesifikk destinasjon, som ikke nødvendigvis representerer noen ekstrem luksus.

Ifølge offisiell kurs (subsidiert av regjeringen) er prisen på 2.150 bolivar per dollar, og i det parallelle (svarte) markedet er den på om lag 6.000 (på det nåværende tidspunkt). Det er selvfølgelig ikke lov å skaffe dollar på denne måten fordi du gjør deg skyldig i illegal veksling. Det er heller ikke lett å få adgang gjennom vanlige kanaler som den nasjonale regjering har opprettet. Så hva er da alternativene? En vanlig borger som har arbeidet en viss tid og kanskje hele livet, har familie og ønsker å berike deres kunnskaper og reise, hva kan han gjøre? Planlegge en reise med bare 2.500 USD? Dersom man skulle få et nødstilfelle i utlandet, hva er da løsningen?

På svært sinnrikt vis har venezuelanerne utviklet tusenvis av måter å skaffe seg valuta til offisiell verdi. For ifølge regjeringen er dette tiltaket et forsøk på å hindre kapitalflukt fra landet vårt. Men merker de ikke at de får en mye større og viktigere flukt, som er flukten av menneskelig kapital som kunne gitt store bidrag til det venezuelanske samfunnet? For hvis du er ærgjerrig, har litt studier eller ganske enkelt litt folkevett, må du vite at dette ikke akkurat er den type kontroll vi trenger og langt mindre den som gir de beste resultatene.

Forestill dere hva det innebærer å importere et produkt eller utvikle en forretning av internasjonal karakter, hvor et av de nåværende problemene som handelsnæringen lider under, er tilgang på valuta til offisiell kurs som betales av staten. Men staten bruker over tre måneder på å betale leverandørene. Dette har ført til paralysering av mange av de vanlige handelsaktiviteter i landet vårt, og det som er enda verre, at man arbeider med den parallelle markedsprisen, og ødelegger den nasjonale økonomien.

Jeg vet at dette ikke bekymrer de som har lavest inntekt i landet (som er flertallet), men hvis de en dag ønsker og greier å komme seg ut av fattigdommen, vil det helt klart gjøre det.

Oversatt fra spansk av Marit Kleveland Ardila.

Katiuska Natera er menneskerettighetsaktivist, har tidligere arbeidet i Amnesty International og driver et privat firma i Venezuelas hovedstad Caracas.

---
DEL