Uten grenser: Dette er stalinisme!

Drapet på Natalia Estemirova tok også livet av myten om stabilitet i Tsjetsjenia.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

23. august ble fødselsdagen til den avdøde presidenten i Tsjetsjenia, Akhmad Kadyrov (1951-2004), far til dagens president Ramzan Kadyrov, feiret med pomp og prakt i Tsjetsjenia.

Vi kom til å tenke på Natalia Estemirova, den 51-årige menneskerettighetsforkjemperen som ble kidnappet og drept 15. juli. Feringen av Kadyrov kom nøyaktig 40 dager etter at Estemirova ble myrdet, en dag som tradisjonelt blir markert for den døde.

Fra kirkegården i landsbyen Koshkeldy, hvor Estemirova er begravd, til kirkegården i Hosi-Jurt, hvor Kadyrov hviler, er det kun 15 minutters kjøretur. 24. august kom statsminister Vladimir Putin ens ærend til Grosny for å legge blomster på graven til Kadyrov – også kalt Tsjetsjenias store sønn, som det sto skrevet på plakatene på annenhver lyktestolpe.

Graven til Estemirova besøkte Putin naturlig nok ikke. Hun var personlig fiende av dagens president Ramzan Kadyrov, og hun var dermed også fiende av Putin. Journalist Anna Politkovskaja (1958-2006) var også deres felles fiende.

Den dagen hun ble myrdet, sa hun adjø til datteren Lana klokka halv ni på morgenen, før hun gikk på jobb. På kontoret til «Memoralia», den ledende menneskerettighetsorganisasjonen i Kaukasus, ventet journalister og vanlige mennesker, som dag ut og dag inn, sto i kø for å fortelle henne sin historie.

«Hvor er Natalia Estemirova? Vi har jo kommet for å møte henne?»

Dette spørsmålet, sammen med hennes favorittfrase – «Folkens! Vent litt, så skal jeg forklare» – er det første jeg husker når jeg tenker på min modige venninne.

Hun rakk å gå hundre meter mot busstasjonen. Mange mennesker så hvordan en hvit bil bråbremset foran Natalia. Menn i kamuflasjedrakter, uten masker, dyttet henne inn i bilen. Ingen av vitnene ringte politiet, ingen husket nummeret på bilen. Dette sier mye. Folk hadde ikke oppført seg sånn, hvis de ikke visste hvem som står bak kidnappingene.

Kidnapperne tok henne til Ingusjetia, skjøt og kastet henne i en grøft. Rettsmedisinerne skrev: tre skudd i brystet og to i hodet. Ved siden av lå vesken hennes, med lommebok, dokumenter og mobiltelefon intakt. Den siste tekstmeldingen fra datteren var kort: «Mamma, lev!».

Etterforskerne mener at bakgrunnen for drapet var tragedien i landsbyen Ahkinsho-Barzoy. Far og sønn Albekovy ble bortført av tsjetsjensk politi. Samme dag returnerte de faren og «avslørte» at han hadde jobbet for fiender. Myndighetene henrettet ham dermed offentlig. Men den 17-årige sønnen Rasol var forsvunnet. Estemirova var den første som skrev om dette, selv om til og med slektningene tiet. De var tvunget til taushet. Men Estemirova var bekymret for 17-åringen, hun forsto at det eneste som kunne redde ham, var å skrive om ham.

Hun ble drept på grunn av den historien. Men etter hennes død har hele verden skrevet om tragedien. Rasol ble befridd – forslått, vettskremt, men i live. Slike historier var Estemirovas notisblokk full av, og i hukommelsen ble alt som ikke fikk plass på pc-en og papiret, lagret. Hun drømte om å skrive bok, men det rakk hun ikke. Og notisblokken hennes forsvant…

Hun var en person mange aldri vil glemme. Dem hun hjalp, dem hun reddet, alle vennene hennes. Dette omfatter tusener av mennesker. Det gjør ikke noe at vi var kun tre på graven hennes. Det gjør heller ikke noe at det kun var få, modige mennesker som risikerte livet for å gi den 15-årige datteren Lana kondolanser i begravelsen.

Natalias død avlivde myten om stabilitet i Tsjetsjenia. Myten er grunnlaget for hele Kadyrovs politikk. De rosa brillene er tatt av. Det er nå helt klart: Dette er ikke stabilitet, det er stalinisme.

En liten detalj: I Tsjetsjenia finnes ingen minnesmerker over Stalin. Blant tsjetsjenerne finnes ikke et fnugg av slike nostalgiske følelser for Stalin som i Russland. Deportasjonen i 1944 regnes som historiens største tragedie for det tsjetsjenske folket.

Jeg er helt overbevist om dette: Det kommer en dag da Putins Aveny i Grosny igjen blir kalt Seierens Aveny, og da minnesmerkene til far og sønn Kadyrov blir fjernet. Det kommer en dag hvor det reises et minnesmerke for Natalia Estemirova i Tsjetsjenia.

Oversatt fra russisk av Anita Vikan Mathisen

Elena Milashina er journalist i den uavhengige avisa Novaya Gazeta. Hun har besøkt Tsjetsjenia og skriver eksklusivt for Ny Tid.

---

DEL