Internasjonal spaltist: Det Obama glemte

Alle hyller Obamas Kairo-tale. Men det er fordi de ikke ser Koran-tabben, demokratiforvirringen og det skjulte budskapet.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

4. juni talte USAs president Barack Hussein Obama til verden her i Kairo. Obama skiller seg som person fra forgjengeren, George W. Bush. Obama synes mer menneskelig.

Men politikk og økonomiske interesser har ingenting med menneskelighet å gjøre. Vi lever i en verden styrt av et kapitalistisk-patriarkalsk-religiøst system. Makt dominerer vår verden, ikke rettferdighet. Politikk i et slikt system er et spill basert på hvordan man bruker vakre ord til å dekke over stygge handlinger, hvordan plukke ut vers fra hellige bøker for å skjule dobbeltmoral og motsigelser, hvordan drepe folk og plyndre landet deres, for så å be dem om tilgivelse med tårer i øynene. I det egyptisk-arabiske språk kaller vi slikt for «krokodilletårer».

I Kairo talte Obama til 2500 egyptiske menn og kvinner, invitert av Egypts og USAs regjeringer, i den store salen i Kairo-universitetet, omringet av 13.000 politimenn. Vi er 80 millioner i Egypt, så egypterne som applauderte lidenskapelig 30 ganger under Obamas 50 minutter lange tale, utgjør ikke hele Egypt. De er kun «de utvalgte».

De applauderte sterkt da han sa at muslimske kvinner burde bruke sløret hvis de velger å bruke det. Som om tilsløring (eller nakenhet) er noe man velger! Som om undertrykkelse er noe de undertrykte velger. Det blir som å si at jenter og gutter bør omskjæres hvis de velger å omskjæres (fordi de ikke ønsker å være annerledes enn andre), eller som å si at fattige bør være fattige, hvis de velger å være fattige (på grunn av deres latskap). Under Gaza-massakren leste jeg at palestinerne valgte å bli drept (eller å drepe barna sine), slik at de framsto som ofre og får sympati fra resten av verden.

Jeg har observert hvordan Obama snakker med sine hender, øyne og lepper. Leppene og hendene hans ser mindre onde ut enn George W. Bush sine. Fargen hans er mer attraktiv, verken svart, hvit eller gul – men en blanding av menneskeblod, som om han er utviklet til et mer sofistikert menneske.

Obama er en kreativ skuespiller på scenen, han har lært replikkene sine utenat, slik at de ikke høres ut som replikker. Han er godt trent i å være spontan. De færreste ikke kreative nok til å forstå denne typen kreativitet: Hvordan noen politiske ledere innehar det som kalles karisma. Tyskerne applauderte lidenskapelig Hitler, russerne elsket Stalin, amerikanerne valgte George W. Bush mer enn én gang. President Anwar Sadat (1970-81) i Egypt vant alle valgene med omtrent 95 prosent av stemmene.

De farligste politiske lederne er de mest karismatiske. De får deg til å synge «Killing me softly». Du ofrer blodet ditt for dem. En av de utvalgte egyptiske mennene i salen ropte under hans tale: «I LOVE YOU! ». Obama repliserte: «Thank you.»

Demokratiske Saudi-Arabia

Obama hyllet kongen av Saudi-Arabia i talen sin, mens han skisserte et bilde av ham som en helt for dialogen mellom religioner! Er dette teokratiske kongedømmet, som avler ekstremisme, demokratisk?

En diktator alliert med USA kan altså transformeres til en demokratisk helt. Men Saddam Hussein og Bin Laden var jo en gang også omtalt som frihetskjempere.

Obama hyllet Israels statsminster Benjamin Netanyahu ved å kalle ham intelligent. Han beskrev ingen arabiske ledere som intelligente, ei heller Egypts Hosni Mubarak, som satt ved siden av ham.

Han nevnte ikke Mubaraks navn under hele talen. Ønsket han å distansere seg som person fra rollen som amerikansk president? Ville Obama avsløre eller skjule den doble personligheten sin? Han er sofistikert og forstår det som i psykologien kalles «øyeblikkets filosofi, hvordan hengi seg til øyeblikket, men ikke hengi øyeblikket til seg selv».

Obamas kroppspråk ser naturlig ut. Han kommer hoppende ned flytrappen med hånden nær brystkassen. Som en lykkelig skolegutt, på vei til å møte kjæresten sin. Dette er ikke den amerikanske presidenten, men Barack Hussein Obama.

Jeg hørte talen hans på tv, og leste den to ganger til, for å oppdage noen forbedringer i den amerikanske politikken. Generelle humanistiske, vakre ord plukket ut av tre hellige bøker. Han hørtes ut som Paven, da han talte i Jordan for noen måneder siden og hyllet de tre religionene.

Obama brukte godt mellomnavnet sitt, Hussein, til å snakke til muslimer, men han vet også å skjule det som et misdannet organ. Muslimer som lyttet, applauderte lidenskapelig da han leste vers fra Koranen. De la ikke merke til at Obama mistolket suren «Al Israa». Den sier nemlig ikke at de tre profetene Moses, Kristus og Mohammed ba «Lilat Al Israa» sammen. Egypts kristne koptere applauderte da han snakket om minoritetsrettigheter i Egypt.

Tyskland som jøders hjemland

Og Israel applauderte da Obama bekreftet at USA og Israel er evig forbundet, og da stemmen ble grøtet mens han snakket om Holocaust. Han snakket om de seks millioner jødene som brant i Tyskland, deres evige lidelser, deres rett til å ha et hjemland.

Men han sa ikke at dette hjemlandet burde ha vært i Tyskland, landet som brant dem, eller i Europa eller USA, eller et annet sted hvor det ikke er noe folk å drepe, og ikke noe hjem og land man kan plyndre med militærmakt. Han ba ikke Israel om å stoppe volden mot palestinske barn. Han ba kun palestinerne om å stoppe deres vold mot israelske barn. Han nevnte ikke de mange palestinerne som har blitt torturert og drept av Israel de siste 60 årene.

Obama ba ikke Israel om å respektere tidligere FN-resolusjoner, han bare ba Israel om å slutte å bygge nye bosetninger. Hva med gamle bosetninger, som utviste tusenvis av palestinere fra hjemmene sine? Hva med bosetninger som nå skal bygges under det såkalte «Natural Growth»?

Han ba palestinerne om å glemme fortida og se framover. For noen dager siden ba han folk i sitt eget land om å glemme fortidens torturforbrytelser og se framover. Men hva er Lovens funksjon, hvis den ikke er til for å etterforske og straffe forbrytere?

Obama beveget seg glatt fra etikk til politiske interesser, som om det ikke er noen motsigelser. Han sa at USA ikke har noen interesse av Iraks ressurser. Han glemte oljeloven, som ble påtvunget den Iraks regjering og som underordner irakisk olje amerikanske monopolselskaper 30 år framover. Obama nevnte faren ved at Iran har atomvåpen, men han nevnte ikke faren ved Israels atomvåpen.

Obamas mål

Det virkelige målet med Obamas tale var å mobilisere de muslimske landene mot islamske ekstremister, å åpne de islamske landenes markeder for amerikanske varer, og å garantere saudiarabiske og amerikanske interesser i det såkalte Midtøsten.

Men egyptere led på grunn av Obamas besøk i Kairo. Den egyptiske regjeringen brukte 3,5 milliarder kroner på sikkerheten rundt Obama. 10.000 politimenn og hundrevis av politibiler. Egyptere ble beordret til å bli hjemme. Ingen fikk lov til å være nær Kairo universitet mens Obama holdt talen sin, bortsett fra 13 amerikanske menn og kvinner som fikk tillatelse til å demonstrere ved universitetsporten. De oppfordret Obama til å besøke Gaza. Denne dagen utgjorde disse amerikanerne opposisjonen i Egypt, mens de ekte egyptiske dissidentene satt i fengsel.

Politikk er et spill som spilles av alle parter. Bare 30 minutter etter at Obamas fly tok av, var de fattige egyptiske arbeiderne ute i gatene igjen, hvor de fjernet de kunstige blomstene og trærne. De hadde blitt satt ut overalt for å ta imot verdens halvgud.

Oversatt fra engelsk av Anita Mathisen

Nawal El Saadawi (77) er utdannet lege og har i over 50 år jobbet for kvinners rettigheter i Egypt. Hun har utgitt flere skjønnlitterære bøker og er blitt fengslet for sine meninger.
Hun skriver eksklusivt for Ny Tid.

«Uten grenser»-prosjektet føres videre til minne om Anna Politkovskaja (1958-2006), Ny Tid-spaltist fra 10. februar til 7. oktober 2006.

---
DEL