Uten grenser: De glemte terrorofrene

Tusenvis av russere er blitt ofre for terrorangrep det siste tiåret. Likevel får de ikke støtte fra sitt eget land.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Elena Milashina er journalist i den uavhengige avisa Novaya Gazeta i Moskva. Hun skriver eksklusivt for Ny Tid.

For sju år siden mistet Tatiana Karpova sønnen sin.

Nå klatrer hun med store vanskeligheter opp en vaklevoren stige og inn på et lastebilplan. Dette er nemlig en improvisert scene for Russlands opposisjonspolitikere og menneskerettighetsarbeidere. Bare et lite publikum har kommet til minnestunden for ofrene for den såkalte «Nord-Øst»-beleiringen for sju år siden:

23. oktober 2002 okkuperte tsjetsjenske terrorister, under ledelse av Movsar Barajev, kulturhuset Dubrovka, i sentrum av Moskva, hvor musikalen «Nord-Øst» utspilte seg. Blant gislene var omtrent 900 russiske statsborgere, i tillegg til noen utenlandske.

Etter to og en halv dag med gisseltagning slapp Russlands sikkerhetstjeneste Spetsnaz så 26. oktober inn en ukjent, giftig gass i teatret. 20 minutter senere stormet russiske kommandosoldater bygningen. Etter en kort kamp var alle de omtrent 30 terroristene drept. Men det var også 130 av publikummerne.

Blant dem var sønnen til Tatiana Karpova-Alexander. Etter angrepet fikk ikke Alexander, samt 67 andre gisler, medisinsk behandling. Alexander lå sju timer på den kalde bakken, før han døde i ambulansen. Giftgassen tok pusten fra ham, så stoppet hjertet. Han kunne vært reddet, men det viktigste var å ødelegge for terroristene.

Redningsaksjonen hadde ingen forberedt. Det ble kaos i stedet for helse.

Mistet syn og hender

En kald vind blåser ut lysene til minne om disse menneskene. Tatjana står her i vinden i en ukneppet jakke. Men hun føler ikke kulden der hun står ved siden av tidligere statsminister Mikhail Kasianov, tidligere sjakkmester Garry Kasparov, tidligere nestleder i Dumaen, Irina Hakamada, og tidligere rådgiver for Vladimir Putin, Andrej Illarianov.

Tatjana Karpova, en helt vanlig middelaldrende kvinne, står i et uvanlig selskap med noen av Russlands mest kjente politikere. Men hun viser ikke tegn til sjenanse. Tvert imot er det de andre som synes å bøye hodet. Karpova er nestleder av menneskerettighetsorganisasjonen «Nord-Øst», som ble grunnlagt av slektningene til gislene.

Ifølge denne organisasjonen var det fra 1995 til 2006 mer enn 55 terrorangrep i Russland. 1802 mennesker er blitt drept, over 20.000 er skadet.

Her i Russland har vi også det juridiske begrepet «offer for terrorhandling». Men det betyr ikke at man får statlige hjelp. Som følge av den fryktelige eksplosjonen 16. september 1999 i den Volgodonsk, i Sør-Russland, sliter folk i denne lille byen fortsatt med traumer og direkte hjerneskader. Men legene har satt sin diagnose: Traumer som følge av en «hjemmeulykke». Diagnosen er blitt satt selv på en kvinne som på grunn av eksplosjonen mistet både hendene og synet.

En kraftig eksplosjon av to tonn RDX gikk av nøyaktig klokken 06.00 om morgenen denne dagen for 10 år siden. Et fireetasjers hus ble nesten helt ødelagt. Det resulterte i tusenvis av skadede personer og 19 døde. Dødstallene ville vært mye høyere hvis huset kollapset.

Dyrene ble gale

Men heldigvis for Volgodonsk var huset bygget for å tåle jordskjelv. Etter angrepet ble husene gjenoppbygd og glass satt i vinduene. Jeg har besøkt mennesker som er berørt av angrepet. Jeg har sett de ti årene de har levd med marerittet. Mange pirker fortsatt ut små biter av glass, som ble limt på kroppen av den enorme eksplosjonens krefter.

I Volgodonsk er selvmordstallet høyt. Alle kjæledyr som overlevde angrepet, ble gale. Dette er et faktum registrert av forskere, som ble nødt til å avlive alle hunder og katter. Men hva skal man gjøre medmenneskene? Rehabiliteringsprogrammer ble det ingenting av. Og den største erstatningen utbetalt var 16.000 rubler. Det er litt mer enn 3000 kroner.

De statlige mediene minnet Volgodonsk i år, det skjer ved runde datoer, ti år er gått. Men det var det.

Irina Halay er en av de skadde i Volgodonsk. For tre år siden sluttet hun å tie. Hun møtte Tatiana Karpova og startet en organisasjon i Volgodonsk. Etter angrepet har Irina, som er ingeniør av yrke, blitt ufør og lever på omtrent 1000 kroner i uførepensjon. Men med stor utholdenhet og optimisme jobber hun hver dag opp mot russiske myndigheter, for at ikke ofrene for angrepene glemmes.

I flere år har hun forsøkt å få Dumaen til å vedta en lov for beskyttelse av borgere rammet av terrorangrep. Ofre for terrorangrep krever sitt: pensjoner, dekning av nødvendige regninger, gratis medisiner og proteser, rehabiliteringstjenester og fritakelse fra militærtjeneste for barn som har opplevd terrorangrep.

Irina Halay underviser i engelsk språk, og fra internett lærte hun hvilke rettigheter som finnes for mennesker som har blitt utsatt for terrorangrep i Europa og USA. 19. april 1995 sprengte en gal mann FBI-bygningen i Oklahoma City. Amerikanerne opprettet programmet «Heartland» for å undersøke effekten av angrepet. Bare elleve dager etter 11. september 2001-angrepene vedtok Kongressen i USA en lov som gir kompensasjon for ofre for terrorangrep. Stiftelsen deler ut erstatninger på millioner av dollar. Og i London har slektninger av ofrene for terrorangrepet 7. juli 2005 samlet innstore beløp til de pårørendes familier.

Støtte fra USA

Halay skrev et brev til representanter for utenlandske organisasjoner for terrorofre. I motsetning til Russlands regjering, var disse mye mer mottakelig. Irina ble invitert til internasjonale konferanser og seminarer om utviklingen av konvensjonen for beskyttelse av rettighetene til ofrene for terrorangrep. Slik fikk hun vite om hva som finnes av internasjonale standarder for assistanse til pårørende. Vanligvis er Irina den eneste representanten for mer enn 20.000 russiske terrorofre.

Men i fjor inviterte Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) representanter fra alle større terrorangrep i Russland. Der var både Tatiana Karpova og Irina Halay, samt Elle Kasaeva, hvis 12-årige datter ble tatt som gissel på skolen i Beslan 1. september 2004, da 334 sivile ble drept. Ella Kasaeva og søsteren Emma, som mistet både ektemannen og to sønner, har opprettet organisasjonen «Voice of Beslan».

På konferansen var også OSSE-talsmannen for Russlands regjering – en høytstående diplomat. I salen så han at disse kvinnen kom til orde, og dermed rådet han europeerne til «å være mer forsiktig i valg av organisasjoner til et møte på et slikt nivå». Fordi ofrene for terrorangrepene «ikke er i stand til å diskutere og snakke ut mot den russiske stat».

De hadde kun ett spørsmål tilbake: Er ikke de russiske makthaverne medansvarlige for angrepene som er begått i Russland? ■

Oversatt fra russisk av Anita Vikan Mathisen

---

DEL