Internasjonal spaltist: Da jeg møtte Musharraf

Den siste uka har Taliban truet Pakistans hovedstad. Mitt møte med Musharraf forklarer hvorfor pakistanske kvinner lever farlig uansett.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Noen mennesker er ryggsekkturister i India. Andre oppsøker meditasjonssentre. Mange av oss besøker slektninger, og som en hyggelig sørasiat håper jeg å rekke å treffe alle tantene og onklene mine på én dag.

Men for øyeblikket er jeg fornøyd med å ha brukt mitt indiske eventyr til å konfrontere Pakistans tidligere president, Pervez Musharraf, om æresdrap.

La meg forklare. India Today – det ledende nyhetsmagasinet på subkontinentet – inviterte meg nå i mars til å snakke på den årlige konferansen sin i New Delhi. På avslutningskvelden samlet delegatene seg til gallamiddag med én hovedtaler, Pervez Musharraf.

Jeg var plassert ved hovedbordet – ikke langt fra taleren – idet han talte til hele salen. Musharraf omtalte seg selv som en «fredens mann» og anerkjente sammenhengen mellom religiøs «ekstremisme» og «terrorisme».

Gitt disse uttalelsene visste jeg at jeg var nødt til å spørre om kvinnerettigheter. Jeg reiste meg og begynte med «salaam alaikum» (arabisk for fred være med deg). Jeg ønsket å forsikre Musharraf om at jeg stiller spørsmålet mitt som en troende muslim – og en trofast sådan.

Han smilte, men det skulle ikke vare lenge, da jeg tok fatt på spørsmålet mitt:

«Ettersom du har lagt vekt på sammenhengen mellom ekstremisme og terrorisme, og ettersom du nå beskriver deg selv som en ‘fredens mann’, vil du la meg hjelpe deg å finne en rolle i å støtte mange pakistanske menneskerettighetsaktivister som jobber mot epidemien av æresdrap i landet ditt?»

En pause fulgte. «Vil du heller stille meg et annet spørsmål?» svarte han.

«Nei,» svarte jeg. «Æresdrap er et viktig spørsmål, og dette er en gyllen mulighet for deg til å erklære foran et ærverdig publikum at du mener det du sier.»

På dette tidspunktet hentet Musharraf frem den autoritære kulturens klubbe. «Sitt ned!» beordret han (selv pensjonerte generaler henger generelt aldri vekk uniformen.) Av hensyn til saken gjorde jeg som han befalte og satte meg ned på stolen.

Musharraf startet så på en forsvarstale om hvordan kvinneundertrykking er et problem over hele verden, ikke bare i Pakistan. Han insisterte så på at regjeringen tok grep for å få slutt på diskrimineringen av kvinner. Men, rettet mot de kvinnene som ikke er fornøyde med det han alt hadde gjort, la Musharraf til: Om du forsøker å klatre opp en stige for raskt, faller du ned.

Kanskje skulle han ha lest fra Letters from Birmingham Jail, hvor Martin Luther King Jr. skriver: «Jeg har nå hørt ordet ‘Vent!’ i årevis. Det ringer med en kjent, gjennomtrengende lyd i øret til enhver neger. Dette ‘Vent!’ har nesten alltid betydd ‘Aldri!’»)

Musharraf avsluttet svaret sitt i en forsonlig tone ved å si at «om jeg i min kapasitet kan gjøre noe som helst, vil jeg gjøre det». Jeg tolket avslutningsordene hans, om enn ikke fulle av entusiasme, som en invitasjon til å sende ham ideer.

Forestill deg hvilken virkning stemmen hans kunne ha: En høyprofilert muslimsk mann som offentlig protesterte mot æresdrap ville gitt andre muslimske menn støtte til å alliere seg med kvinnelige aktivister.

Til alt overmål hadde Musharraf, noen måneder etter 11. september-terroren, holdt en velkjent tale om behovet for muslimsk opplysning. Ved synlig å sette seg imot det misbruket av troen som æresdrap på et grovt og brutalt vis representerer, ville Musharraf ha gjort sin egen uttalte visjon av islam en stor tjeneste.

Etter Delhi-konferansen har TV-stasjonen til India Today sendt opptak fra mitt møte med Pervez Musharraf, noe som har satt i gang en del følelser blant muslimske menn. Her er et typisk brev – fra en lege:

«Det finnes frivillige organisasjoner i Pakistan som jobber for kvinners rettigheter, som jeg regner med at det finnes i India også. Men vær så snill og hold opp med å opptre som om India er en crème brulée når det kommer til kvinners rettigheter. De burde ordne opp i sine egne problemer først. Den beste delen av innslaget var da Musharraf ba deg sitte ned.»

Og sitte ned gjorde jeg. Men når vil utdannede menn som denne stå opp – og sette et eksempel for andre land ved å forbedre seg selv? Om Pervez Musharraf hadde laget bråk om æresdrap, ville kanskje legen som skrev til meg også gjort det.

Kanskje. Det er en mulighet som ber om å bli undersøkt.

Oversatt av Audhild Skoglund

Irshad Manji er en iransk-født, canadisk ytringsfrihetsforkjemper og forfatter av boka Hva er galt
med islam i dag? Hun skriver eksklusivt for Ny Tid.

---
DEL