Internasjonal spaltist: Brobyggerlån

Barack Obama bør legge sine krefter i et mikrokredittprogram for muslimske kvinner dersom han vil bedre forholdet til Midtøsten.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

USAs president Barack Obamas første formelle intervju som statsoverhode ble ikke gitt til amerikansk presse, men til en arabisk journalist – for en tv-kanal stasjonert i Midtøsten.

Avgjørelsen demonstrerer ikke bare mot, men også klar målbevissthet. Obama setter brobygging mellom islam og Vesten høyt på prioriteringslisten. Han står likevel overfor et dilemma. Hvordan skal den nye presidenten gjenopprette USAs moralske autoritet i den muslimske verden samtidig som han oppmuntrer muslimene til endringer?

I stedet for å la kampen mot terrorisme bli eneste motiv, burde Washington i sin tilnærming til muslimene også ha fokus på globale menneskerettigheter. Det bør anerkjennes at alminnelige muslimer – særlig kvinner – er de som umiddelbart rammes av jihad. Samtidig er de også uunnværlige samarbeidspartnere i kampen mot hellig krig.

Hillary Clinton, Obamas rival i valgkampen, er nå hovedarkitekt for utenrikspolitikken hans. I januar framhevet hun tre nøkkelideer: global samhørighet, å skape muligheter for muslimske jenter og kvinner, og, framfor alt, mikrokreditt – smålån for de fattigste av verdens fattige. Samlet sett kan disse ideene faktisk bistå muslimene i å gjenoppdage et humant islam, og i å forbedre USAs omdømme i utlandet.

Fenomenet mikrokreditt har for eksempel islams velsignelse. Khadija, profeten Muhammads kjære førstehustru, hadde selv bygget seg opp som handelskvinne. Hvis muslimske menn virkelig mener at de vil følge Mohammads eksempel, burde de ikke ha noe problem med å la sine hustruer ha en selvstendig jobb. Videre står en kvinne, ifølge tradisjonell islamsk lære, fritt til å disponere 100 prosent av det hun selv tjener.

All den tid Obama ivrer etter å nå ut til Midtøsten, bør han vite at området virkelig viser hva mikrolån til muslimske kvinner kan bety. Omkring 60 prosent av den arabiske befolkningen er nå under 20 år. Mange unge arabere har universitetsutdanning, men likevel ingen utsikter til jobb. De arbeidsløse søker seg ofte til radikale organisasjoner. Nekter vi denne voksende generasjonen en mulighet til å delta i verdensøkonomien, kan kaos bli resultatet for planeten vår.

Også i dette tilfellet kan mikrokreditt være veien å gå. Gründermødre kan skape arbeidsplasser – og drømmer – for sine barn. Arbeid gir selvrespekt og opplevelse av muligheter, noe som vil sinke «klageglobaliseringen». Mikrokreditt til muslimske kvinner passer som hånd i hanske for en utenrikspolitikk som balanserer antiterrorisme med menneskerettigheter.

De fleste muslimer lever imidlertid utenfor Midtøsten. Så hvordan kan en politikk som gir muslimske kvinner muligheter gjennom smålån bre om seg? Og hvordan kan det skje hvis USA ikke har troverdigheten (eller ressursene) til å gjennomføre dette i større skala?

La oss vende oppmerksomheten mot Hillary Clintons tredje, store idé: Global tilhørighet.

Jeg foreslår at USA støtter en «Allianse for Global Tilhørighet» – et nettverk av nasjoner, muslimske og ikke-muslimske, som skraper en flis av sine årlige sikkerhetsbudsjetter og samler overskuddet i et samstemt mikrolånsprogram.

Vestlige nasjoner bør bli medlemmer av alliansen, men muslimske land, spesielt de styrtrike Gulf-landene, må også bidra med sin del. Islams skrifter sier tross alt: «Gud endrer ikke forholdene for et folk før de selv forandrer det som finnes inne i dem». Oversettelsen for muslimske ledere lyder: «Plassér pengene deres der hvor deres måtehold finnes».

I samme ånd burde president Obama være pådriver for at et muslimsk land skal lede alliansen. Jeg nominerer Indonesia, det største muslimske landet i verden. Ulikt de fleste land i Midtøsten er Indonesia et folkevalgt demokrati med en sekulær konstitusjon som priser «enhet i mangfold». Nasjonen er sammensatt av 300 etnisiteter og et tyvetalls språk, og har historie for toleranse mellom muslimer, kristne, hinduer og animister.

Indonesia står for tiden overfor sin egen ekstremisttrussel. Dersom USA imidlertid ønsker Indonesias lederskap på vegne av alle muslimer velkommen, kan denne gesten gjøre mye for å sikre at pluralistisk islam seirer.

Farvel Koalisjon av De Villige. God dag, Salaam (og kanskje til og med Shalom) til Alliansen for Global Tilhørighet!

OVersatt av Therese Stordahl.

Irshad Manji er en iransk-født canadisk ytringsfrihetsforkjemper og forfatter av boka «Hva er galt med islam i dag?» Hun skriver eksklusivt for Ny Tid.

---
DEL