Intern mimring for massene

På sitt andre forsøk makter Hans Christian Grønn å gjøre det ekstremt interne til noe allment gjenkjennende for de som vokste opp på 1980-tallet.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Omslagene forteller egentlig alt. Forsida av Hans Christian Grønns debutbok Det som er strengt (2000) prydes av isbjørnstatuen som ønsker deg velkommen til Lindeberg Senter. Du må ha satt din fot i denne uunnselige drabantbyen i Groruddalen for i det hele tatt å forstå omslaget. På omslaget til årets oppfølger, Fakta faen – fra A til Å om det som gjaldt på 80-tallet, kjemper fire private barndomsbilder om oppmerksomheten med 23 forskjellige 80-tallsikoner. Vokste du opp i Norge på 1980-tallet, er det umulig å forhindre egne minner å strømme på ved synet av tegneseriefiguren Månestråle, et fotballkort med Kenny Dalglish, en byste av Kiss-gitarist Ace Frehley, en jojo, en ninjastjerne eller en Apache-sykkel. Omslaget signaliserer hvordan Grønn nå har funnet balansen mellom privat og kollektiv mimring.

Mini-leksikon

Omslagene er talende for innholdet. Debuten var en i overkant intern skildring av en kompisgjeng fra Lindeberg, som til tider var ugjenkjennelig for selv andre Lindeberg-boere (anmelderen er selv derfra). Oppfølgeren er en intern skildring av en kompisgjeng Lindeberg, og nå makter Grønn i langt større grad å gjøre det interne allment gjenkjennende. Formen er den samme i begge bøkene; her er minner, slang, personer, historier og hemmeligheter fra oppveksten i drabantbyen, organisert som et mini-leksikon med kryssreferanser mellom oppslagsordene. For å ta et eksempel vi kjenner igjen fra omslaget: «Apache, kuli sykkel oppkalt etter vass indianerstamme. For optimal effekt i Politi og tjuv på sykler, var det viktig med korrekt ekstrautstyr. Dette innebar orange Aftenposten-flagg, fotballkorteikene, plenty av katteøyne på dashbordet, gir, speedometer, skvettlapper bøffa fra trailer og bilratt med pels

Formen er altså den samme, så hvorfor er oppfølgeren så mye mer vellykka enn debuten? Mye av hemmeligheten er at årets bok konsentrerer seg om ungdomsåra fram til 15 år, der debuten var i overkant opptatt av slutten av tenåra. Etter fylte 15 år sklir barndomsgjengen fra hverandre, og vi utvikler våre egne interesser, sjargonger og holdninger. I barneåra er derimot det felles generasjonspreget mye sterkere. Alle lærer det samme på skolen, ser de samme TV-programmene, leker de samme lekene, kjøper det samme godteriet og bruker de samme uttrykkene, og utvikler følgelig en slags kollektiv hukommelse – uansett hvor i Norge man vokser opp. Selv om Fakta faen utspiller seg i en liten drabantby i Oslo øst, og Grønn går i dybden på svært interne ting som livet i Furuset Hockey og egne runkefantasier, tar han samtidig for seg så mange allmenne fenomener fra 80-tallet at han finner balansen han slet med å holde i Det som er strengt. Samtidig gir den geografiske og sosiale sneverheten boka en personlighet og nerve som er fraværende i mange andre mimrebøker fra 80-tallet. Det må også nevnes at dette er 80-tallet sett fra guttas synspunkt, for jentene spiller stort sett roller som møfrø, smårips og digge syngedamer.

Et byggesett

Både Det som er strengt og Fakta faen hadde i seg et løfte om en spennende oppvekstroman fra Groruddalen, men føles mer som å finne en kasse med Lego. Den leksikalske formen og mangelen på en gjennomgående historie gjør at den blir slitsom å lese fra A til Å, men med hjelp av de forskjellige byggeklossene kan du selv sette sammen et byggverk bestående av biter fra din egen barndom. Fakta faen byr ikke bare på langt flere av disse byggeklossene i forhold til debuten, svært mange vil nok også passe bedre inn i leserens eget hode – uavhengig om man har satt sin fot i Groruddalen eller ei. Det er fortsatt ikke den spennende oppvekstromanen jeg føler Grønn har i seg, men Fakta faen stimulerer mimremuskelen i så sterk grad at man får lyst til å skrive sin egen oppvekstroman. Og den følelsen får jeg sjelden av norske romaner.

---
DEL

Legg igjen et svar