Kunstig intelligens har vært et yndet tema i populærkulturen, her i filmklassikeren Edward Saksehånd (1990). Men en tenkende og bevisst maskin ligger uoverskuelig langt frem i tid, sier filosofiprofessorene Ny Tid har snakket med.

Intelligens i bullshitens tid


Vi får neppe oppleve kunstig intelligens i nær fremtid. Spørsmålet er hvordan vi kan få dumme maskiner til å tilrettelegge for menneskelig intelligens.

Aarseth er statsviter, og fast journalist i Ny Tid.
Email: tori.aarseth@gmail.com
Publisert: 2016-11-17

 

«Før snakket man om ‘fornuftens tidsalder’ og liknende. Vi lever dessverre i bullshitens tidsalder,» sier filosofiprofessor John Searle. Vi befinner oss på konferansen «Technology and the Human Future» i regi av Fritt Ord og The New York Review of Books. John Searle tar for seg hypen rundt kunstig intelligens – ideen om at bare maskiner kan regne fort nok, så vil de til slutt bli bevisste. Det er et velkjent tema innen science fiction-sjangeren, men kan det skje i virkeligheten? En hel fremvoksende industri med Google i spissen ser ut til å mene det. «Jeg holder foredrag for Google-ansatte og andre i bransjen av og til, og forteller dem at de snakker tull,» sier Searle til Ny Tid.

Luciano Floridi er professor i filosofi og informasjonsetikk ved Oxford University, hvor han også leder Oxford Internet Institute.
Luciano Floridi er professor i filosofi og informasjonsetikk ved Oxford University, hvor han også leder Oxford Internet Institute.

Semantikk er mer enn syntaks. Searle er kjent for argumentet om det kinesiske rommet, som tilbakeviser tanken om det han kaller «sterk» kunstig intelligens, altså at man kan bygge et menneskeliknende sinn. Argumentet går som følger: Sett at du satt i et rom og fikk matet inn kinesiske symboler. Der inne finnes et bibliotek som forteller deg hva du skal gjøre når du får bestemte symboler inn. Du leter opp de riktige svarene, og mater dem ut igjen, men du forstår likevel ikke et kløyva ord kinesisk. Searle forklarer: «Et dataprogram stokker bare symboler. Det manipulerer tegn etter mønster av en syntaks. Menneskelig kognisjon har noe mer enn en syntaks, den har semantikk. Syntaks er ikke tilstrekkelig for semantikk, for forståelse, og derfor er dataprogrammet ikke et sinn

Den såkalte Turing-testen, lansert av Alan Turing i 1950, er en mye brukt målestokk på maskinintelligens. Testen går ut på at en dommer kommuniserer med et menneske og en maskin ved hjelp av et tastatur. Hvis dommeren ikke klarer å skille hvem som er hvem, har maskinen bestått testen. Turing spådde at testen ville være bestått innen år 2000, men hittil er det ingen maskiner som har kommet i nærheten. Filosofiprofessor Luciano Floridi, som ofte har vært dommer i slike tester, gir …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?

Abonnement kr 195/kvartal