Intellektuelle i krig

Er du forstander eller motstander av debatten om krigen i Afghanistan?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Innenfor den store debatten om krigen i Afghanistan, har det pågått en liten krig mellom de intellektuelle i Norge. Følger vi logikken fra Redaksjon 21 tirsdag, er det en krig mellom de venstreintellektuelle som er/var mot USAs krigføring i Afghanistan og de andre, som trolig da er ikke-venstreintellektuelle. De mener bombingen funket etter hensikten.

Debatten har dog fungert mot sin hensikt. Den har rotet til det idepolitiske landskapet, snarere enn å rydde det for retoriske minefelt.

Lar vi den store debatten om for-og imot-bombingen ligge, ser vi at den lille debatten følger et gammelt spor. De venstreintellektuelle blir konfrontert med sin blinde og naive fortid, mens de mer sentrumsintellektuelle blir beskyldt for å være fanatiske USA-lojalister. Uansett går energien med til å motbevise ens egen posisjon som intellektuell og kunnskapsrommet blir sviset inn mellom et ja og et nei. Der er det som kjent trangt.

Skal vi komme noen skritt videre, er det viktig å rydde opp litt.

De venstreintellektuelle stilte seg laglig til for hogg allerede fra starten. Det ble aldri tatt et oppgjør med Gert Nygårdshaugs iltre utspill om USAs historiske skyld etter terrorangrepet mot WTC og Pentagon. Trolig fordi de venstreintellektuelle var for opptatt av å samle sammen underskrifter.

Uansett er ideen om det amerikanske overmotets vekst og fall søt musikk i videre kretser, og er således langt mer interessant enn den malplasserte forfatterens groteske toner. Trolig er det langt flere enn de som tør innrømme det som har båret på en underbevisst lengsel etter å se stormakten i flammer. De fikk sin drøm oppfylt. Og de skammer seg trolig til taushet.

Den intellektuelle reaksjonen burde selvfølgelig være å innrømme, men også å avlive slike irrasjonelle tanker. Den intellektuelles oppgave burde være å forsvare alle angrep på menneskehetens beste ideer, ikke minst når angrepet kommer fra «egne» rekker.

Spørsmålet er naturligvis om angrepet kom fra «egne rekker». Med andre ord; hvem er det som har påstått at Gert Nygårdshaug er spesielt intellektuell eller spesielt venstreside-orientert?

Logikken i den lille debatten om krigen i Afghanistan og angrepet på USA har fulgt et kjent, nærmest arkaisk-norsk, spor. Er man mot bombingen av Afghanistan, er man ikke bare intellektuell, men tilhører også venstresiden, og man var trolig mot bombingen av Serbia også, ja, av Hitler for den saks skyld.

Logikken er ikke merkelig bare fordi den er bipolær og hentet fra den kalde krigens dager (eller EU-avstemningen i 1994, om man vil), men den er også merkelig fordi det virker som om venstresiden de siste ti årene i økende grad har blitt definert – og definert seg selv – utifra sin globale krigsmotstand, spesielt i forholdet til Nato.

Krigsmotstand – og globaliseringsmotstand. To sider av samme sak, eller…?

Hendelsene 11. september og tiden derpå, har både ført til ny forvirring og ny klargjøring for venstresiden. Osama bin Laden, enten man liker det eller ei, er samtidens tydeligste – og trolig mest reelle – globaliseringsmotstander. Denne innrømmelsen må falle på plass. Samtidig har bin Laden og hans omfattende nettverk påført anti-globaliseringsbevegelsen ubotelig skade. Det blir ikke like lett å kaste stein på – og sette fyr på – bankbygninger etter 11.september. Vold og herværk som globaliseringsmotstand er i det hele tatt umuliggjort.

Men – den påfallende forvirringen etter 11. september ble raskt avløst av bombingen av Afghanistan, og en forsterket tro på viktigheten av å bekjempe vestens ut-av-Nato-krigsstrategi. Selvtilliten, blandet med forvirring og ny-orientering, er kanskje årsaken til at de venstreintellektuelle har mistet grepet om å definere galt og rett i denne konflikten. Sterke – og ellers kloke – krefter i Dagsavisen, Aftenposten og NRK har med klar røst forlangt at de venstreintellektuelle skal innrømme at de tok feil. Dit skulle man ikke ha havnet, for når alt kommer til alt, har ikke den intellektuelle som oppgave annet enn å insisterere på at et amerikansk menneskeliv er like mye verdt som et afghansk menneskeliv. Det første har ikke kommet godt nok fram.

---
DEL

Legg igjen et svar