Integrerings­oppskriften

I Norge er somalierne igjen blitt stemplet som trygdesnyltere og khatmisbrukere. I USA, Canada og Storbritannia er de kjent som noen arbeidsjern. Er det somalierne eller systemet det er noe galt med?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Abdi er norsk-somalisk og driver en kiosk i Oslo. Han pleier å si til norsksomaliske bekjente at det er lettere å drive forretning i andre land. Nå vurderer han å flytte til Storbritannia. En annen Abdi er amerikansk-somalier og professor i sosiologi i USA. Han kan fortelle om et økende antall somaliere i høye stillinger i både det offentlige og det private i USA og Canada. Professoren, som selv kommer fra Somalia, kjenner til minst 50 andre professorer med somalisk bakgrunn bare i USA. I Europa vet han ikke om noen. I Norge er det få somaliere som har doktorgrad og ingen som er ansatt i vitenskapelige stillinger ved universitetene.

– Somaliere har større suksess i USA og Canada enn i Europa generelt. Min erfaring er at somaliere har flere forretninger i Canada og USA enn i hele Europa og i større grad er i arbeid, sier professor i sosiologi, Abdi Kusow, ved Oakland universitetet i Michigan til Ny Tid. I tillegg til å forske på somaliske miljøer i USA og Canada har han besøkt somaliske miljøer i Finland, Danmark og Nederland.

I Norge er det et ukjent antall somaliere som vil flytte til USA, Canada og Storbritannia. Flere har allerede gjort det. Det hevdes at somaliere der har flere muligheter og er bedre integrert. USA er sjokoladen som alle vil ha, har en norsksomalier fortalt sosiolog Katrine Fangen som i vinter kom ut med boka Identitet og praksis. Etnisitet, klasse og kjønn blant somaliere i Norge.

– Det er en helt annen verden i USA, Canada og Storbritannia. Der har somaliere fått bedre muligheter og kommet mye lengre enn i Norge, sier Fatuma Gjesti (26).

Den somalisk-norske kvinnen har familie i alle de tre landene, og vet at det er annerledes der. Fatuma kom til Norge for 12 år siden, jobber med regnskap og er gift med en norsk mann. Hadde det ikke vært for familien, kunne hun godt tenkt seg å dra til Storbritannia hvor det somaliske miljøet er større. Det er mange somalisk-norske som drar videre fra Norge til Storbritannia for å prøve lykken der. Fra Danmark, som under Fogh Rasmussens regjering har innført en rekke innskrenkninger, er det heller snakk om å flykte videre. Der er ennå færre i arbeid enn i Norge. Bare tre av ti av mennene har jobb.

– Somaliere i Danmark føler seg ennå mer handikappet enn i Norge og flere jeg kjenner rømmer nå til England for å få bedre muligheter. Jeg håper ikke norsk politikk blir mer som den danske, sier Gjesti.

I Norge er tre av ti somaliere, både menn og kvinner, i jobb. Det er den laveste arbeidsdeltakelsen blant alle innvandrergrupper i Norge. Norsksomaliere, som det er omtrent 20.000 av i Norge, er den fjerde største innvandringsgruppen i Norge og den som kommer dårligst ut i statistikkene. De tjener mindre, er oftere arbeidsledige, mottar mer sosialhjelp, har færre norske venner, lavere utdannelse og er mindre integrert enn andre innvandrergrupper. I tillegg til tallene er somaliere er også sterkt stigmatisert. Negativt mediefokus må ta sin del av skylden. Medieforskerne Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsen skriver i boka Mistenkelige utlendinger fra 2007 at 30 prosent av dekningen av norsk-somaliere i mediene handler om kriminalitet og er negativt vinklet. Sjelden kommer norsksomalierne selv til orde.

– Gidder ikke jobbe

I høst har imidlertid flere somaliske kvinner kommet til orde i bøker. Den mest omtalte er en ung somalisk kvinne som under pseudonymet Amal Aden, som i boka Se Oss har tatt et oppgjør med det somalisk-norske miljøet i Norge. Hun beskriver somalierne som lite integreringsvillige, notoriske trygdesnyltere som bruker barnetrygden på det narkotiske stoffet khat. Boka ble straks tatt i bruk av Siv Jensen (Frp) i innvandringsdebatten.

Aden hevder at velferdssystemet i Norge virker passiviserende på mange somaliere og får delvis støtte fra både eget miljø og eksperter. Også Fatuma Gjesti mener det er noe feil med det norske systemet.

– Hvem gidder å jobbe når de får penger likevel? Velferdssystemet i Norge er et hinder for at folk kommer i jobb, mener hun.

Sosiolog Katrine Fangen ved Universitetet i Oslo mener også at velferdssystemet i Norge kan virke som en buffer mot integrering.
– De som blir sosialhjelpsmottakere har vanskelig for å komme ut av det igjen. Det er noe som politikerne må ta fatt i. Ingen av tiltakene har så langt vært gode nok. Arbeidsgiverne har fordommer og mange unge, flinke norsksomaliere blir gående uten jobb, sier Fangen.

Hun mener somaliere i Norge bør få bedre drahjelp, blant annet til å starte egne bedrifter. Der miljøene er større og det er flere restauranter, butikker og drosjeselskaper drevet av somaliere, er det også lettere for de nyankomne å komme seg i jobb. Minnesota i USA er et av stedene der mange somaliske flyktninger har slått seg ned. Den svenske økonomiprofessoren Benny Carlson har funnet ut at mens seks prosent av somalierne i Minnesota etter få år har startet egne bedrifter, er tallene for Sverige under en halv prosent. Ifølge Statistisk Sentralbyrå eier en halv prosent av somalierne i Norge egen virksomhet.

– Somaliere liker å ha forretning, men her er det så innviklet system. Det er så mye lettere i andre land, sier Gjesti. Hun tror amerikanerne har gjort noe riktig ved at innvandrerne må begynne å klare seg selv forholdsvis kort tid etter at de har ankommet.

– Det må være en grense på hvor lenge man kan få velferd i Norge. Man må få et dytt, da vil folk begynne å gjøre noe, tror Fatuma.

Hamburgerøkonomiens muligheter

29. september kommer en ny bok som også tar opp spørsmålet om integrering av somaliere i Norge. Gerhard Helskog håper at han med boka Innvandrernes supermakt: Hva Norge kan lære av USAs suksess kan komme med en mulig løsning på Adens rop om hjelp. Den tidligere USA-korrespondenten i TV2 har sett med egne øyne hvordan somaliere er integrert i USA, og mener løsningen er å lære av hvordan de har gjort det.

– Vi må se oss om i verden, og på den måten håper jeg vi i Norge kan lære hvilken ressurs som finnes i somaliere. Vi har gjort noe feil når disse menneskene visner hen. Det er ikke somalierne det er noe galt med, det er det norske systemet, sier Helskog.

I USA tjener innvandrere mer enn i Norge og de klatrer raskere på inntektsstigen. Helskog lar ikke være å nevne at mange flyktinger og innvandrere, så vel som hvite amerikanere, har økonomiske problemer, men han fokuserer likevel på suksesshistoriene. Skal vi tro Helskog, betraktes somaliere i USA som arbeidsjern. De jobber mye, er erfarne handelsfolk, tilpasningsdyktige og har gode språkferdigheter.

Mens 40 prosent av de somaliske mennene og 21 prosent av kvinnene er i jobb i Norge, viser tallene for yrkesdeltakelsen blant somaliere i USA at 65 prosent av mennene og 35 prosent av kvinnene jobber. Det er likevel vanskelig å si om tallene også gjelder i dag, siden det ikke finnes nyere tall enn fra folketellingen i 2000. Tendensen er uansett annerledes enn her i landet.

– Hvorfor har USA tydeligvis lykkes bedre med integreringen av somaliere enn i Norge?

– Jeg mener at Europa har mislyktes i integreringen, men at Norge er i en mellomposisjon, sier Helskog og peker på at det er håp for Norge når det gjelder integrering av innvandrere, fordi Norge har det han kaller et «tilnærmet klasseløst menneskesyn» og en kultur for arbeidsetikk. Han stiller spørsmålet om hva vi kan gjøre for at somalierne skal organisere seg bedre også i Norge.

– I USA er det frivillige organisasjoner som tar i mot flyktningene. De har somaliere som integrerer somaliere. Dugnadskulturen er sterk også i Norge, så vi må kunne gjøre noe lignende, sier Helskog. Det andre han mener vi må lære av USA, er å få innvandrerne i jobb.

– Problemet for en del grupper av andregenerasjons innvandrerbarn i Norge er ikke at de er barn av innvandrere, men av sosialklienter, sier Helskog.

– En av årsakene til at det er lettere å få jobb i USA er at de har en «hire and fire»-politikk hvor det er lett å få dårlig betalte jobber som krever få kvalifikasjoner, men som det også er lettere å miste. Er det slik vi vil ha det i Norge?

– Jeg vil være forsiktig å konkludere med det. Men den såkalte hamburgerøkonomien gir større muligheter for jobb for flyktninger og innvandrere. Og ja, jobbene er ofte dårligere betalt, men det er en startmulighet for å klatre videre, sier Helskog.

Les mer i ukas utgave av Ny Tid

---
DEL