Er insekter det nye kjøttet? 

Insekter vi en gang så på med vemmelse, løftes nå frem som løsningen på verdens matmangel. Kan insekter virkelig redde verden?

hannegideonsen
Arbeider med miljø og økologi. EPost hannegide@gmail.com

Bugs
Regi: Andreas Johnsen

 

I Bugs følger vi Ben Reade og Josh Evans på en verdensomspennende reise i insektenes smakfulle verden. Med base i København, på Noma-kokken Rene Redzepis Nordic Food Lab, går de løs på oppdraget å finne ut hvordan man tilbereder noen av de 1900 spiselige insektartene som finnes, og skape delikatesser verdig en restaurant i toppklasse. Bakteppet er også politisk: Insekter trekkes stadig frem som et bærekraftig alternativ til kjøtt, og som noe vi både bør og må spise mer av i fremtiden. Så Josh og Ben, som senere forlater prosjektet og blir erstattet av Roberto Flore, smaker seg gjennom larver, termittdronninger, fluer og gresshopper, finner hverdagsmat og delikatesser, går på jakt i maurtuer og klemmer honning rett ut av bolet til afrikanske broddløse bier. Fra å kjenne på vemmelsen over å spise insekter, gafler de etter hvert i seg alt de kommer over, uredde og nysgjerrige – og underveis stiller de seg spørsmålet om det faktisk stemmer at insekter er fremtidens bærekraftige proteinkilde. For hvis også insekter innføres i det nåværende matsystemet drevet frem av store selskaper med dollartegn i øynene – vil det da fortsatt være bærekraftig mat?

396b88bc-3f11-4fa2-9daf-cbe46bb80b52Problematisk. Det er en tankevekkende reise å være vitne til. Fra entusiasmen og gledesutbruddene over å oppdage en helt ny verden av smaker og konsistenser, til skuffelsen og desillusjonen som rammer dem idet de innser at det for de fleste aktørene fremdeles handler om penger først og fremst, og at insektbransjen er like lite etisk som resten av matindustrien. I Kenya får de være med insektjegere på jobb. En ung gutt på tolv år viser dem inn i en stor konstruksjon der skarpe lys skal tiltrekke seg gresshopper. Her går han på jakt mellom klokka sju om kvelden og sju om morgenen. Det skarpe lyset gjør vondt i øynene deres, og neste morgen våkner de med et alvorlig tilfelle av snøblindhet. Når de kommer til sykehuset, står unge, blinde menn på rekke og rad – og vel hjemme på laben i Danmark er konklusjonen at de ikke ukritisk kan anbefale folk å spise mer insekter når produksjonen per i dag skader mennesker. De debatterer hele tiden dilemmaet, og er usikre på om de kan forsvare å løfte insekter til en gastronomisk delikatesse når det sannsynligvis vil bidra til å normalisere det som mat, og øke etterspørselen. For hvem vil stå i kø for å tjene på det, og til hvilken menneskelig og økologisk pris?

Det er noe dypt menneskelig som skjer i møtet mellom urfolks praktiske kunnskap og mesterkokkenes tekniske finesse.

En tillært aversjon. Det er ingen halleluja-stemning å spore når det gjelder insektene som løsningen på de økologiske utfordringene matproduksjonen gir. Men likevel er det noe livsbejaende over filmen. Det er noe dypt menneskelig som skjer i møtet mellom urfolks praktiske kunnskap og mesterkokkenes tekniske finesse. Jakten på mat har vært en del av vår tilværelse så lenge vi har eksistert. Det er ikke lenge siden vi begynte å gå til butikken for å kjøpe importerte hageblåbær fremfor å ta turen ut i skogen og plukke dem selv, når skogen er full. Selv vokste jeg opp delvis selvberget, og maten kom fra kjøkkenhagen, skogen og havet.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.