Bestill vårutgaven med varslerbilaget her

Innvandring som betalingsmiddel for Vestens synder

OPPGJØRETS TIME: Hvorfor skal migranter «respektere våre landegrenser»? Vesten respekterte aldri deres. Innvandringskvoter burde baseres på hvor mye Vesten har ødelagt andre land.

I disse dager diskuteres det om USA skylder sine afroamerikanske borgere en erstatning for slaveriet. Det gjør de. Men Europa og USA har en langt større regning liggende til forfall: Det de skylder andre land for sine «eventyr» i koloniene, for krigene de har påført dem, for ulikheten de har innført i verdensordenen, og ikke minst for klimautslippene de har belastet atmosfæren med.

Kreditorlandene foreslår ikke på ramme alvor at Vesten årlig skal sende sekker med gullpenger til India eller Nigeria i erstatning. Det deres folk ber om, er rettferdighet: at de rike landenes grenser åpnes for varer og mennesker, det være seg for indiske tekstiler eller nigerianske leger. De ber om innvandring som erstatning.

I dag er en kvart milliard mennesker migranter. De flytter fordi rike land har stjålet framtiden til de fattige landene. Enten det er irakere og syrere som flykter fra konsekvensene av ulovlige amerikanske kriger, eller afrikanere som søker ansettelse hos sine tidligere kolonimakter, eller guatemalanere og honduranere som prøver å komme seg inn i landet som forsynte dem med våpen og kjøpte deres narkotika: De vil komme til Vesten fordi vi har vært hos dem.

Før du ber dem respektere våre landegrenser, spør deg selv: Har Vesten noen gang respektert noens grenser?

Innvandringskvoter

Et stort flertall av migrantene flytter ikke til et rikt land, men til et mindre fattig land. Innvandringskvotene burde stå i forhold til hvor mye vertslandet har ødelagt andre land. Storbritannia burde få kvoter for indere og nigerianere, Frankrike for maliere og tunisiere, Belgia for kongolesere. Og når migrantene ankommer vertslandet, bør de få lov til å ta med seg familien og bli værende – i motsetning til «gjestearbeiderne» som ble lokket til å bygge opp kolonimaktenes sårt tiltrengte arbeidsstyrke og deretter bedt om å reise tilbake når det ikke var behov for dem mer.

Den dominikanske republikk burde ligge høyt på USAs kvoteliste; amerikanerne støttet dominikanernes diktator Rafael Trujillo i tretti år. Det samme gjelder Irak, der USA påførte landet en krig som resulterte i 600 000 døde. I rettferdighetens navn bør USA nå ta imot like mange irakere; for hvert dødsfall vi forårsaket der, bør noen få muligheten til et å starte et nytt i liv i USA.

Om lag 12 millioner afrikanere ble tatt som slaver og fraktet over Atlanterhavet. Burde ikke 12 millioner afrikanere få lov til å leve i de landene som beriket seg på deres forfedres bekostning? Begge parter vil tjene på dette: Afrikanerne vil fortsatt lide under det slaveriet gjorde mot hjemlandet, og vertslandet vil igjen få fordelen av afrikansk arbeidskraft – men denne gang kan det skje uten smerte og for en rettferdig lønn.

På samme måte som forurensende industri må betale miljøavgifter, burde det være en «innvandreravgift» for nasjoner som beriket seg gjennom utslipp av klimagasser.

USA er ansvarlig for om lag en tredjedel av utslippene, Europa en fjerdedel. Hundre millioner klimaflyktninger – som flykter fra orkaner og tørkekatastrofer – må finne et nytt sted å leve i løpet av dette århundret. USA bør ta imot en tredjedel av dem, Europa en fjerdedel.

Selv om regningen kan virke høy, er det en regning Vesten burde se fram til å betale. Uten innvandring ville USAs økonomiske vekst vært 15 prosent lavere i perioden 1990–2014; i Storbritannia ville veksten vært hele 20 prosent lavere.

Burde ikke 12 millioner afrikanere få lov til å leve i de landene som beriket seg på deres
forfedres bekostning?

Innvandrere utgjør 14 prosent av befolkningen i USA, men de står bak en fjerdedel av alle nye virksomheter i USA og har siden år 2000 mottatt en tredjedel av nobelprisene USA har blitt tildelt innen kjemi, fysikk og medisin.

Migranter utgjør 3 prosent av verdens befolkning, men bidrar med 9 prosent av BNP (brutto nasjonalprodukt). Deres bidrag over skatteseddelen er med på å finansiere pensjonsordningene til rike nasjoner som ikke klarer å føde nok barn selv.

Åpne grenser

Hvis vi virkelig ønsker å hjelpe verdens fattige, er den raskeste og mest effektive metoden denne: å gjøre innvandring lettere. Migranter skaffet oss 689 milliarder dollar i pengeoverføringer i fjor, noe som utgjør 3 ganger mer enn den direkte gevinsten ved å avskaffe handelsbarrierer, 4 ganger mer enn all u-hjelp og 100 ganger beløpet for sletting av gjeld.

Er rike land i Vesten forpliktet til å ta imot alle som kommer fra land de har plyndret?

Det finnes tungtveiende argumenter mot åpne grenser: at USA er en livbåt i et hav av fattige nasjoner, og at for mange innvandrere vil gjøre at båten synker. At selv om vi skylder disse menneskene en erstatning, kan erstatningene gjøres ved kontant oppgjør eller bosetting på et annet territorium.

Det finnes ingen seriøse argumenter som beviser en langsiktig økonomisk skade for land som tar imot innvandrere, ikke engang når innvandringen antar store proporsjoner. Under massemigrasjonens tid flyttet en fjerdedel av Europas befolkning til USA, som deretter overtok Europas pallplassering innen rikdom og makt.

En verden med (mer) åpne grenser vil oppleve en kort periode av massemigrasjon, men deretter kan migrasjonen faktisk avta, siden penger og lykke vil bli mer rettferdig fordelt og flere vil ønske å bli der de er.

For å unngå å betale en «innvandringsavgift» vil de rike landene slutte å støtte diktatorer, ikke starte flere barbariske kriger, begrense multinasjonale selskapers utnyttelse av fattige lands mineralforekomster og sørge for en mer rettferdig global handel. Hvis ikke vil «migrasjonsregningen» fra det ødelagte landet bli uoverkommelig.

Det som er god (og økonomisk) innvandringspolitikk for USA, er adskilt fra det som er rettferdig og moralsk riktig for migrantene hvis skjebne amerikanerne har påvirket: Det kan virke mer økonomisk fornuftig for USA å slippe inn faglærte mennesker enn ufaglært arbeidskraft fra Latin-Amerika, men amerikanerne skylder sistnevnte mer og burde åpne dørene for sine naboer i sør.

Historie er det som alt har hendt, og det kan aldri endres; men historien skjer også i her og nå. Vi må være klar over dette, og rede til å betale regningen.

Mehta er forfatter av This Land is Our Land: An Immigrant’s Manifesto. Boken er nylig overatt av Erik Ringen og utgitt på norsk: med tittelen Dette landet er også vårt (Res Publica). Kronikken sto på trykk i New York Times i fjor.

Oversatt av Iril Kolle

- egenannonse -

Siste kommentarer:

Annonsørinnhold

LÅN:

Bør du benytte en lånemegler når du skal søke lån uten sikkerhet?

Å innhente mange tilbud er viktig når du skal sammenligne betingelser, og dermed finne frem til den billigste løsningen.
ØKONOMI:

Refinansiering kan gi deg bedre økonomi

Sliter du med høye utgifter på forbrukslån, kredittkort og avbetalingskjøp? I så fall er du én av mange.

Siste artikler

Varsling / Regjeringen styrket ikke varslervernetRegjeringen fulgte ikke opp varslingsutvalgets forslag, verken om eget varslerombud eller egen varslingsnemnd.
Økonomi / Nordisk Socialisme – På vej mod en demokratisk økonomi (av Pelle Dragsted)Dragsted har en række forslag til hvordan lønmodtagere kan få en større del af «samfundskagen» – f.eks. ved at lukke dem ind i virksomhedernes direktionslokaler.
Fns sikkerhetsrÅd / Official Secrets (av Gavin Hood)Katharine Gun lekket informasjon om NSAs forespørsel til den britiske etterretningstjenesten GCHQ om å spionere på medlemmer av FNs sikkerhetsråd i forbindelse med den planlagte invasjonen av Irak.
3 bØger om Økologi / De Gule Veste har ordet, … (av Mads Christoffersen, …)Fra de Gule vester kom nye former for organisering innen produktions-, bolig- og forbrugsfunktioner. Og med «Degrowth», startende det med helt enkle aktioner som beskyttelse af vand, luft og jord. Og hvad med det lokale?
Samfunn / Colapso (av Carlos Taibo)Mye peker på at et definitivt sammenbrudd nærmer seg. For mange mennesker er kollapsen allerede et faktum.
Radikal chic / Postcapitalist Desire: The Final Lectures (av Mark Fisher (red.) introduksjon ved Matt Colquhoun)Skal venstresiden noen gang bli dominerende igjen, må den ifølge Mark Fisher omfavne begjærene som har vokst frem under kapitalismen, ikke bare avfeie dem. Venstresiden bør dyrke teknologi, automatisering, redusert arbeidsdag og populære estetiske uttrykk som mote.
Klima / 70/30 (av Phie Amb)Åbningsfilmen på Copenhagen DOX: de unge påvirkede politikkens klimavalg, men Ida Auken er filmens vigtigste omdrejningspunkt.
Thailand / Fighting for Virtue. Justice and Politics in Thailand (av Duncan McCargo)En magtfuld elite i Thailand – Myanmars naboland – har det seneste årti forsøgt at løse landets politiske problemer med domstolene, hvilket blot har forværret situationen. I en ny bog advarer Duncan McCargo mod «retsliggørelse».
Essay / Jeg var helt ute av verdenForfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.
Prio / Når man i stillhet vil disiplinere forskningenMange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.
Spania / Er Spania en terrorstat?Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.
Covid-19 / Vaksinetvang i skyggen av koronakrisen (av Trond Skaftnesmo)Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?
Militært / De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veienVi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?
Bjørneboe / HjemlengselJens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.
Y-blokka / Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokkaFem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.
Tangen / En tilgitt, lutret og salvet korguttFinansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.
Miljø / Planet of The Humans (av Jeff Gibbs)For mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.
Mike davis / Pandemien vil skape en ny verdensordenIfølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.
Samhold / Newtopia (av Audun Amundsen)Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.
Anoreksi / Selvportrett (av Margreth Olin, …)Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.