Innebygd standarddumping

EU-parlamentets utvalg for det indre markedet har vedtatt et omstridt tjenestedirektiv.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Forslaget til tjenestedirektiv var 22. november til behandling i EU-parlamentets utvalg for det indre markedet. Med 25 mot 10 stemmer vedtok utvalget et forslag som godkjenner også den mest omstridte delen av direktivet, prinsippet om at det er opphavslandet som skal kontrollere egne selskap når de yter tjenester i andre land.

Euro-LO har fordømt vedtaket i parlamentsutvalget, og mener at det vil gi grønt lys for omfattende sosial dumping. Financial Times håper derimot at EU-parlamentet følger opp i samme retning når direktivet skal behandles i plenum over nyttår. Det vil i så fall bli «en triumf for dem som har støtta direktivet til tross for de harde angrepene fra Frankrike og fra den europeiske fagbevegelsen.»

Speilvendt motforslag

Sosialdemokraten Evelyne Gebhardt fra Tyskland var utvalgets saksordfører for direktivet. Hun godtok prinsippet om at ethvert selskap som har lov til å yte bestemte tjenester i ett EU-land, skal kunne yte disse tjenestene i ethvert annet medlemsland. Men det må skje i henhold til regelverket i det landet der tjenestene ytes, og det er dette landet som har rett til å føre kontroll med tjenestene.

På dette punktet fikk forslaget fra Gebhardt støtte fra sosialdemokratene, de grønne og den venstresosialistiske gruppa. Men partiene på høyresida vant voteringen 21-16 med 3 avholdende.

Det betyr at det er fristende for tjenesteytende selskap å registrere seg i land med svakt regelverk og svak kontroll med at regelverket følges, hvis selskapet vil yte tjenester i andre land.

Sosialdemokratene splittes

Da forslaget til direktiv kom opp til votering i sin helhet, avholdt Evelyne Gebhardt seg fra å stemme, mens flere andre sosialdemokrater stemte for direktivet. Ved den endelige voteringen stemte 25 for direktivet, 10 stemte mot og 5 avholdt seg fra å stemme. Det betyr at mange av sosialdemokratene er villige til å forsone seg med opphavslandskontrollen bare det blir økt handel med tjenester på tvers av EUs indre grenser.

De samme sosialdemokratene har også godtatt ei lang liste med krav som det ikke er lov å stille til et selskap som yter tjenester i andre EU-land enn der selskapet er registrert. Det kan for eksempel ikke stilles krav til at et selskap må ha en kontaktperson, ja, ikke en gang en adresse i det landet der tjenestene ytes. Det er nok at selskapet har en adresse i det landet det er registrert. Det kan heller ikke stilles krav om at et slikt utenlandsk selskap skal inn i noe register i det landet der tjenestene ytes.

Regjeringer trapper ned motstanden

Utvalget for det indre markedet er kanskje det parlamentsutvalget som er mest «blått,» så motstanden mot tjenestedirektivet kan bli større i plenum enn i dette utvalget. Men sjøl om sosialdemokratene skulle stå samla mot direktivet når det voteres i plenum, vil det være langt fram for å få til et flertall mot direktivet i EU-parlamentet. Etter valget i juni 2004 har høyrepartiene et klart flertall i EU-parlamentet.

Nye EU-lover må vedtas med nøyaktig samme ordlyd både i Ministerrådet og i Parlamentet. Statsrådene med ansvar for det indre markedet møttes – mens dette skrives – i EUs Ministerråd 28-29. november for å forberede sin holdning til tjenestedirektivet.

Regjeringene i Sverige og Tyskland har tidligere avvist direktivet i til dels kraftige ordelag. Nå er tonen spakere. Svensk LO melder at næringsminister Thomas Östros er fornøyd med vedtaket i utvalget for det indre markedet. Han sier til svenske media at Sverige vil ha en liberalisering av handelen med tjenester.

Det bærer derfor mot en kraftig konfrontasjon med fagbevegelsen i mange EU-land – hvis Ministerrådet også godtar opprinnelseslandsprinsippet.

Forslaget til tjenestedirektiv

EU-kommisjonen har lagt fram et forslag til tjenestedirektiv som skal sørge for at det blir mer konkurranse om å yte tjenester på tvers av grensene i EU- og EØS-området. Det må til for å nå målet i den såkalte Lisboa-prosessen om å gjøre EU til verdens mest dynamiske og konkurransedyktige område innen 2010 – ifølge EU-kommisjonen.

Forslaget til tjenestedirektiv bygger på to hovedprinsipp, prinsippene om gjensidig godkjenning og om opphavslandskontroll. Det betyr at selskap som har lov til å yte bestemte tjenester i ett EU- eller EØS-land, skal kunne tilby de samme tjenestene i alle andre EU- og EØS-land etter hjemlandets standarder. Og det betyr at ansvaret for å kontrollere selskap som yter tjenester i andre land, skal legges til det landet der selskapet har registrert seg – og ikke i det landet der tjenestene utføres.

Forslaget har utløst voldsom motstand i fagbevegelsen i mange land. Euro-LO advarer også kraftig. Det samme gjør den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC og organisasjoner innen helsesektoren rundt om i Europa.

Direktivet angår Norge på grunn av EØS-avtalen. I Soria Moria-erklæringen fra de tre regjeringspartiene står det at «Regjeringen vil arbeide for at EU ikke gjennomfører et tjenestedirektiv som fører til sosial dumping.» Det står samtidig at «dersom andre virkemidler strander, vil Regjeringen vurdere å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen hvis særlig viktige norske interesser trues av rettsakter som planlegges innlemmet i EØS-avtalen.»

Reglene fra opphavslandet skal gjelde

EU-parlamentets utvalg for det indre markedet godkjente 22. november det såkalte «opphavslandsprinsippet» i tjenestedirektivet. Det har følgende ordlyd (oversatt fra svensk):

«Medlemsstatene skal respektere tjenesteleverandørenes rett til å yte tjenester i en annen medlemsstat enn der leverandøren er registrert. Når de yter tjenester, skal de bare omfattes av bestemmelser om start og utøvelse av tjenestevirksomhet i den staten der de er registrert, det gjelder særskilt de krav om tjenesteleverandørens etablering, virksomhetsdrift og oppførsel, tjenestenes kvalitet og innehold samt normer og sertifisering.»

Den staten der tjenestene ytes, skal likevel kunne forsikre seg om at hensynet til «allmenn orden og sikkerhet eller helse- og miljøvern ivaretas for å forebygge særskilt risiko på det stedet der tjenesten ytes.»

---
DEL

Legg igjen et svar