Inkluderingsmelding?

Vi er nødt til å inkludere, ikke bare integrere. Og da blir Listhaugs retorikk et reelt problem.

Ny Tid

I mai la innvandringsminister Listhaug frem Regjeringens integreringsmelding «Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk». Jeg er en av dem som er uenig i mye av innholdet. På noen områder går den ikke langt nok: At kommuner kan legge opp til barnehageplass for to- og treåringer, ikke kun fire- og femåringer, burde endres til at alle barn – også barn på mottak – skal ha lovfestet rett til barnehageplass. På andre områder går den altfor langt. Det gjelder blant annet de strenge kravene til familiegjenforening.

Ut fra definisjonene i Store norske leksikon kan begrepet «integrering» forstås som en tilretteleggelse for at grupper, eksempelvis innvandrere, innlemmes i storsamfunnet. Lover, retningslinjer og økonomiske prioriteringer er følgelig viktig her. Begrepet «inkludering», derimot, handler ikke bare om tilrettelegging. Inkludering handler om den faktiske deltakelsen i samfunnet, og det handler om en persons opplevelse å være en del av fellesskapet.

Vi mot dem, atter en gang. Jeg ønsker meg en integreringsmelding som gjør integrering enklere, men som også bidrar til inkludering.

En endring i barnehageloven hvor barn på mottak skal ha lovbestemt rett til barnehageplass i kommunen, vil legge til rette for integrering: Asylbarn omgås andre barn og blir innlemmet i majoritetssamfunnet. Samtidig – hvorvidt barn på mottak opplever ikke kun å bli integrert, men også inkludert, avhenger derimot av sosiale relasjoner og hvordan de blir møtt av andre mennesker i det norske samfunnet.

For hva møter barn som kommer fra Afghanistan, Syria eller Eritrea, og som skal vokse opp i Norge? Og hva møter barna deres igjen? Debatten i forkant av hver 17. mai er beskrivende: «Ingen andre flagg enn det norske,» «kun bunad som nasjonaldrakt» og «kan de ikke feire sin egen kultur en annen dag?»

Språkopplæring, barnehage, skole og arbeid er åpenbart viktig for integrering, men slike tiltak alene får ikke bukt med uvitenhet og fremmedfrykt. I integreringsmeldingen kan man lese følgende: «Befolkningen er mer sammensatt enn tidligere, og folk har ulike levesett og skikker. Regjeringen vil at alle som skal bo i Norge, skal oppleve at de blir akseptert for den de er og ha mulighet til å føle seg hjemme. De skal føle seg trygge og rettferdig behandlet.» Og videre står det: «Regjeringen ser ingen motsetning mellom å være en lojal og aktiv samfunnsborger, og samtidig ha tilknytning og tilhørighet til mange miljøer, kulturelle fellesskap og land.»

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.