Inkluderingsmelding?

Vi er nødt til å inkludere, ikke bare integrere. Og da blir Listhaugs retorikk et reelt problem.

Ny Tid
Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 16.06.2016

I mai la innvandringsminister Listhaug frem Regjeringens integreringsmelding «Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk». Jeg er en av dem som er uenig i mye av innholdet. På noen områder går den ikke langt nok: At kommuner kan legge opp til barnehageplass for to- og treåringer, ikke kun fire- og femåringer, burde endres til at alle barn – også barn på mottak – skal ha lovfestet rett til barnehageplass. På andre områder går den altfor langt. Det gjelder blant annet de strenge kravene til familiegjenforening.

Ut fra definisjonene i Store norske leksikon kan begrepet «integrering» forstås som en tilretteleggelse for at grupper, eksempelvis innvandrere, innlemmes i storsamfunnet. Lover, retningslinjer og økonomiske prioriteringer er følgelig viktig her. Begrepet «inkludering», derimot, handler ikke bare om tilrettelegging. Inkludering handler om den faktiske deltakelsen i samfunnet, og det handler om en persons opplevelse å være en del av fellesskapet.

Vi mot dem, atter en gang. Jeg ønsker meg en integreringsmelding som gjør integrering enklere, men som også bidrar til inkludering.

En endring i barnehageloven hvor barn på mottak skal ha lovbestemt rett til barnehageplass i kommunen, vil legge til rette for integrering: Asylbarn omgås andre barn og blir innlemmet i majoritetssamfunnet. Samtidig – hvorvidt barn på mottak opplever ikke kun å bli integrert, men også inkludert, avhenger derimot av sosiale relasjoner og hvordan de blir møtt av andre mennesker i det norske samfunnet.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer. (Du har allerede lest 3 gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer