– Ingen lytter til de prostituerte

Politiet i Oslo vil sperre av «horestrøket» for biltrafikk. Slik skal handelsstandens interesser ivaretas. Liv Jessen, leder for Pro-senteret, raser.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Allerede ganske raskt får man dårlig samvittighet, når man sitter og intervjuer Liv Jessen, lederen for Pro-senteret – gjennom 21 år Oslo kommunes sentrale hjelpetiltak for prostituerte, de siste 11 også nasjonalt kompetansesenter om prostitusjon.

Ikke fordi man har svin på skogen eller noe, men fordi Liv Jessen slår fast:

– Man spør ikke de kvinnene dette gjelder, man lytter ikke til dem.

Og der sitter man altså, og snakker med en representant for hjelpeapparatet, den offentlige myndighet, den formelle kompetansen, «vi besteborgere – for jeg er jo også en av dem,» som Jessen sier. Og ikke med kvinnene sjøl.

Ikke dermed sagt at Liv Jessen ikke vet hva de prostituerte selv mener. Eller at hun ikke kan målbære det. Liv Jessen har arbeidet med prostituerte i 20 år, og vet mye om hvilke problemer de står overfor. Ett av dem er ikke å bli hørt. Som når politiet i Oslo fra neste uke stenger av «horestrøket» – Kvadraturen – for biltrafikk om kveldene.

Rent formelt er det snakk om en trafikkregulering. De næringsdrivende i området har lenge irritert seg over å ha de prostituerte gående rundt der. Men det finnes få, om noen, lovhjemler for å bli kvitt dem. Biltrafikken, derimot, den kan man regulere. Og når strømmen av biler stanser opp, da forsvinner trolig også de prostituerte.

– Forsvinne? Til hvor da? Hvor blir det av dem?

Liv Jessen konstaterer at også byrådsleder Erling Lae (H) innrømmer at man aldri kan bli kvitt prostitusjon. Hvis den ikke foregår i Kvadraturen, flytter den andre steder. Den kan flyttes innendørs, der man har liten oversikt og kontroll over den. Men her og nå er det mest sannsynlig at gateprostitusjonen fortsetter. Liv Jessen, jentene sjøl, og de fleste andre som har greie på det, regner med at mye av prostitusjonen vil bli flyttet ned til havna. Konsekvensene kan bli dramatiske.

– På kaia er det mørkt og dødt om kvelden. Det setter kvinnene i en mer sårbar situasjon, understreker Jessen. Hun peker på det paradoksale i at de prostituerte for kort tid siden fikk gjennomslag for bedre belysning i deler av Kvadraturen. Det hindrer i seg selv vold og overgrep, og jentene kan bedre se an kundene før de setter seg inn i bilen. Så skal de altså jages til det mørkeste og mest utrygge stedet i Oslo.

– Det er en strutsepolitikk, og det er ingenting nytt i den. Jeg har holdt på med dette i 20 år, og sett at man forsøker det samme gang etter gang. I stedet for å spørre dem det gjelder, sier Jessen.

Rommet vi sitter i, er oppholdsrom for de utenlandske prostituerte som oppsøker Pro-senteret på kveldstid. De utgjør halvparten av kvinnene som senteret har kontakt med. De norske jentene har sitt eget oppholdsrom – klimaet mellom de to gruppene er ikke av det beste. Med den utenlandske prostitusjonen har bakmennene kommet inn, og dermed også kampen om hvem som «eier» hvilke gater. En konsekvens av politiets nye tiltak, tror Jessen, vil være at de norske jentene i Kvadraturen presses i retning av de utenlandske jentenes gater – utenfor området som politiet vil trafikkregulere. Dermed ligger det an til ytterligere konfrontasjoner i tida som kommer.

– Men det er en sterk strøksforening i området som har mye makt. Og som vi har sett mange ganger før, skal politiet tjene de velhavendes interesser. Og byrådsleder Erling Lae sier hipp hurra. Samtidig innrømmer Lae at man ikke får bukt med all prostitusjon, men tar altså ikke stilling til at man gjør livet ti ganger verre for disse kvinnene. Det er skammelig, sier Jessen.

– Sperringene som settes opp er jo et forsøk på å få bukt med prostitusjonen. Nå kommer også diskusjonen om et forbud mot kjøp av sex, slik man har innført i Sverige?

– Ja, det man er i gang med, er en gjennomgang av erfaringene fra Sverige og Nederland. Det mener jeg er helt riktig å gjøre. Både den svenske linjen, som går ut på kriminalisering, og den nederlandske, med legalisering, handler om å forsøke å regulere markedet. Men dette markedet lar seg ikke regulere så lett, sier Jessen.

– Hvilke erfaringer har svenskene gjort?

– Sverige har ikke evaluert konsekvensene. Det er laget tre rapporter som sier lite, bortsett fra en fra Rikspolisstyrelsen som er tvilende til tiltaket. Man ser at gateprostitusjonen har blitt redusert, men det betyr jo ikke at prostitusjonen er redusert. Man kan ikke tvinge disse kvinnene til ikke å prostituere seg, sier Jessen, og peker på at to land med mye prostitusjon, Thailand og Litauen, faktisk har innført forbud.

– Den svenske linjen handler om symbolpolitikk, om hvilke signaler man sender ut. Men vi sender allerede i dag ut signalet om at vi ønsker å bekjempe prostitusjon. Signalene er tydelige – dette er et spørsmål om virkemidler. Og hvis politikken er å gjøre det verst mulig for de kvinnene som er prostituerte, ja, så er det helt Bush, altså.

– Men motivasjonen er kanskje ikke å hjelpe kvinnene, men å fjerne den synlige prostitusjonen?

– Jo, debatten i Sverige startet ut fra hensynet til jentene. Men så har man latt følelsene løpe av med seg. Sosialdemokratene har vært de ivrigste for et forbud, og reiser rundt i verden og forteller at Sverige er det første jämnställde samfunnet. Men det er jo helt fundamentalistisk.

– Handler ikke prostitusjon også om hvordan vi ser på kvinner i samfunnet, om at det er en nedvurdering av kvinner som kjønn?

– Spør kvinnene selv om dette. Mange feminister sitter på sin høye hest, uten å ville snakke med de kvinnene det gjelder. De finnes her, og vil gjerne bli hørt. Mange av de prostituerte er enige i at det finnes en nedvurdering av kvinner fra samfunnets side. Men de opplever også å bli betraktet som annen klasses kvinner, sier Jessen.

– Dette er per definisjon mennesker vi ikke vil høre, og ikke vil se, og som vi ikke tror vet sitt eget beste. Vi behandler dem som barn. Men en del av det å være et menneske, innebærer å være et subjekt som selv tar valg, og som tar ansvar for egne valg. Og hvis de skal kunne velge, så kan vi håpe at de velger noe annet. Men vi må også tåle at de velger fortsatt prostitusjon.

– Er det et reelt valg?

– Det å komme seg ut av prostitusjon er en lang prosess, hvor man må regne med at ting går med små skritt og med mange tilbakefall. Jeg tror at hvis vi ble kvitt rusproblemer, vold og misbruk, ville vi hatt lite prostitusjon igjen. Alle ønsker seg et godt liv. Men disse kvinnene vet mye bedre enn meg at de må slutte med prostitusjon – det er ikke noe jeg kan komme og fortelle dem. Jeg må spørre hva jeg kan bidra med. Det er en solidaritet som man ikke kan stille betingelser ved.

– Det er, i hvert fall i det politiske miljø, en bred motstand mot prostitusjon. Blir kvinnene sviktet både av en høyreside som ivaretar næringslivets interesser, og en venstreside som også ønsker å få prostitusjonen ut av syne?

– Ja, og avsperringen av Kvadraturen er et eksempel på det. Det er et klassisk eksempel på at det gode borgerskaps interesser ivaretas, og også for eksempel SV og Ap kommer i et dilemma. De er imot prostitusjon, og kan ikke tillate at det foregår. Det mener jeg er et reaksjonært standpunkt. Solidaritet med de svake handler om å snakke med dem, å møte dem. Både høyre- og venstresiden har mye å gjøre opp, sier Jessen, som er nøye med å ta et forbehold: – Inga Marte Thorkildsen (SVs medlem av justiskomiteen på Stortinget, red. anm.) er blant dem som har villet snakke med dem, møte dem, og har vært en drivkraft for deres rettigheter. Hun er ett av få hederlige unntak – det finnes forøvrig også noen på høyresiden. Men begge sider har svikta de prostituerte, og bidrar til å gjøre livet til et helvete for disse kvinnene.

---
DEL

Legg igjen et svar