– Ingen gasskraft med Halvorsen

Klima- og energispørsmål byr på betydelige utfordringer i et regjeringssamarbeid mellom SV og Arbeiderpartiet.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Det virker som om Ap nå er på vei bort fra den Frp og Ole Brum linja de har kjørt, og da er det mulig å kunne finne gode løsninger, sier stortingsrepresentant og nestleder i energi- og miljøkomiteen Hallgeir H. Langeland. Men valgresultatet avgjør.

– Ap og SV har ikke bare gått hånd i hånd i energi- og miljøspørsmål. Kanskje tvert imot. Kan partiene samarbeide i en regjering når uenigheten er så stor?

– Det er klart at vi står overfor betydelige utfordringer i 2005 hvis vi skal inn i en regjering sammen med Arbeiderpartiet. Det er flere signaler som tyder på at både LO og Ap står overfor en kursendring innen klima og energipolitikken som er interessant for SV.

– Hvilke utfordringer er de vanskeligste?

– Mange. La meg starte med høstens utfordringer, som på en måte illustrerer prosjekt 2005. Klimagassutslippene i Norge øker, og ville øke enormt om Ap og Frp fikk styre. I høst skal vi behandle gassmeldinga, hvor SV har forlik med regjeringa. Vil Ap stå på for å bruke milliarder til infrastruktur til fossilgass og stå på for å få bygd gasskraftverk over hele landet? Og hva vil Ap gjøre med Vefsna, verne eller bygge ut? Miljøprofilen i budsjettet er også interessant å se.

– Hvilke positive tegn ser du i Ap?

– Ap har endelig begynt å gi oss rett i at vi ikke må bygge ut mer vasskraft i Norge. Det er et stykke igjen før de er på linje med SV, men vi må huske hva Jens Stoltenberg sa i sin nyttårstale i 2001, da han sa at tiden for de store vassdragsutbyggingene er over. Dette har Ap fremdeles ikke gjennomført som sin politikk. Partiet gikk sammen med Frp for en større rasering av natur enn det som ble vedtatt i Sauda nylig, men jeg har merket meg at dette diskuteres i partiet. At Ap valgte å støtte vern av Bjerkreim-vassdraget i Rogaland var et skritt i riktig retning.

– SV-leder Kristin Halvorsen går kraftig ut mot utbygging av Vefsna. Her er dere ikke enige med Ap?

– Bjerkreim-vedtaket gikk i riktig retning. Vefsna er en betydelig større utbygging. Det må vi jobbe videre med. Jeg håper at vi kan få snudd Ap i spørsmålet om vern av Vefsna i Nordland. Dette er et unikt vassdrag som må vernes. Det ligger i et fylke som allerede produserer langt mer enn det fylkets egne innbyggere greier å bruke. Utbygging av Vefsna vil derfor først og fremst gå til å produsere kraft inn i et tilsynelatende umettelig og griskt marked, som SV ønsker mer styring på. Her står enorme verdier på spill, og vi kan ikke gi oss før vi har sikret vassdraget. Dette blir en tøff sak, men jeg håper at vi får snudd Ap slik at de forstår hvor viktig det er å stoppe planene for rasering i Vefsna – den siste store elva.

Klimapolitikken er en annen utfordring. Ap og SV er blant annet ikke enige i spørsmålet om bruk av gass?

Ap har ikke vært så veldig opptatt av å fase ut bruk av fossile energikilder til fordel for mer miljø- og klimavennlige kilder. Ap har hittil vært en varm taler for bygging av gasskraftverk, og de har ikke stilt krav om at de skal være forurensningsfrie. De har sagt ja til syv-åtte gasskraftverk uten å stille krav til utslipp. Men heldigvis har vi ikke fått noen av disse gasskraftverkene, og det ser heller ikke ut til at vi få noen av dem, rett og slett fordi de ikke er lønnsomme å bygge. Nå ser det ut til at industrien og de fleste andre har innsett at tiden har gått fra gasskraften i Norge, jfr Oslo LO sine uttalelser nylig. Nå håper jeg at Ap også kommer til den mest fornuftige konklusjonen, som er at det ikke bør satses på gasskraft i Norge.

Vi må i denne sammenhengen ikke glemme våre internasjonale forpliktelser. Vi har sagt at vi skal kutte i våre utslipp av klimagasser. Det er feil å satse på gasskraft hvis vi skal ta våre internasjonale forpliktelser på alvor. Vi må ha en seriøs og troverdig posisjon i forhold til klimapolitikken, og det skal SV være en garantist for.

Gasskraften skal hindre at vi i fremtiden kan komme til å mangle kraft?

– Det finnes flere gode løsninger som frigjør mer energi og gir bedre miljø enn sterkt forurensende gasskraftverk gjør. Vi i SV har foreslått en energipakke på 40 TWh, tilsvarende over en tredjedel av norsk elektrisk energiproduksjon. Dette tilsvarer også åtte-ti gasskraftverk, men vi vil utnytte det som allerede finnes av kraftkilder, samt bruke fornybar energi. I SVs pakke summerer vi opp potensialet innenfor blant annet energieffektivisering, energisparing, varmepumpeløsninger, opprustning av eksisterende kraftverk og linjenett. Halvparten av denne energien kan være på plass innen 2010. Ønsket om å bygge gasskraftverk er basert på forutsetningen om at det står ille til med energibalansen i Norge. Påstanden som forutsetter gassdebatten styrer dermed glatt unna andre problemstillinger som er mer interessante: Er økt produksjon eneste svar på økt forbruk? Bruker vi all energi på rett måte? Finnes det andre energikilder som både gir mer energi og bedre miljø? Mitt svar er at vi ikke bruker våre energiressurser riktig. Hovedløsningen er ikke å produsere mer energi, men å bruke energien mer effektivt.

Dette vil være en god energipolitisk profil for en solidaritetsregjering etter valget i 2005. Vi må se nærmere på forbruksveksten og se på hvordan vi kan bruke energien mer effektivt enn i dag. Og så må vi ta tilbake noe av styringa av strømprisen. Folk er leie av å bli hersa med av et såkalt velfungerende marked.

Ap har dessverre i dag en Ole Brum-holdning der de både vil øke produksjonen samtidig som de vil redusere forbruket. Og Ap mener fremdeles at vi kan øke energiproduksjonen gjennom økt bruk av fossile energikilder som olje og særlig gass.

Men Norge har mulighet til å kjøpe seg klimakvoter fra andre land for å oppfylle sine internasjonale forpliktelser på dette området?

– For SV er det ingen løsning at vi skal kjøpe klimakvoter hos andre for selv å kunne fortsette med å bruke mer energi. Vi må finne løsninger der vi faktisk reduserer energiforbruket og klimagassutslippene i Norge. Vi må bruke mer ressurser på å finne løsninger der vi faktisk reduserer våre CO2-utslipp. Her kommer blant annet spørsmålet om tilbakeføring av CO2 til olje- og gassbrønnene i Nordsjøen. Her kan vi både kvitte oss med CO2, samtidig som vi kan få mer ut av feltene. Men dette er kostbart, og foreløpig vil oljeselskapene ikke ta på seg denne kostnaden. Statoil separerer CO2 på Sleipnerfeltet, men bruker ikke CO2en. Gasskraftverket som Bondevik nå bygger på Snøhvit må få krav om CO2 håndtering, nettopp for å kunne bruke CO2 til økt utvinningsgrad i eksisterende felt som Gullfax. Dersom Ap hadde støtta dette SV-kravet, hva skulle Bondevik sagt da?

Oljeboring i Nord, EØS-avtalen og privatisering av Statoil skiller også SV og Ap?

– Ja, dessverre har Ap vært med på å åpne nordområdene for utvinning av olje og gass. Vi skulle ønsket at de hadde vært mer forsiktige her og tenkt mer langsiktig på hva vi gjør med vårt miljø i disse sårbare områdene.

I forbindelse med Snøhvit-utbyggingen har vi fått en rekke eksempler hva som skjer når en blir for ivrig og skal privatisere og la markedskreftene overta styringen. Ap drev gjennom privatiseringen av Statoil, og var på den måten med på å legge til rette for at norske arbeidsplasser langs kysten av Norge gikk tapt, da Snøhvitutbyggingen gikk til det spanske verftet Dragados. Spanjolene vant over norske selskaper som ikke kunne konkurrere på pris. I ettertid har det vist seg at Dragados har fått betydelig subsidierhjelp fra de spanske myndighetene, slik at det ikke var så rart at de kunne utkonkurrere de norske selskapene. Dette er et eksempel på hva som kan skje når privatiseringsiveren overtar til fordel for den politiske styringsviljen.

Snøhvit er også et eksempel på hva som skjer når et flertall på Stortinget ikke er villig til å ta opp kampen med EØS-regler som har overtatt styringen av det meste her i landet. Stortinget har blitt en hoppearena for direktiver som kommer fra Brussel. Stortinget hopper hver gang et slikt direktiv dukker opp – uten at det blir diskutert om dette er noe vi kan akseptere eller ikke. Det bare sies ja.

EØS-tilpasningen sliter på vårt folkestyre som svekkes hver gang vi må gi oss for ordre fra ESA. Vi har de siste årene hatt en rekke eksempler på at EØS-avtalen har hindret norske politikere i å styre til borgernes beste. Et eksempel er industrikraftregimet som ESA stoppet i 1998. Differensiert arbeidsgiverafgift er et annet eksempel. Det neste som står for fall er hjemfallsretten innen kraftsektoren. Vi har også sett at posttjenestene skal privatiseres og konkurranseutsettes.

Dette er alt eksempler på hvordan norske distriktspolitikk utarmes gjennom direktiver som EU vedtar – og som norske politikere ikke tør motarbeide. I stedet tillater flertallet på Stortinget at distriktene utarmes.

Her har Arbeiderpartiet en viktig rolle å spille fremover. I en regjering med SV må vi kunne kreve at Ap endrer syn og velger å vise vilje til å endre på den ja-til-alt som kommer fra Brussel. Statsminister Halvorsen skal ikke legge til rette for mer kapitalmakt. Hun skal styrke folkemakta, sier Langeland, som savner at ledelsen nettopp fokuserer på at hun skal bli statsminister. Jeg håper selvsagt at SV blir størst i 2005, men vi kan bare se på Bondevik for å forstå at det ikke er en forutsetning

– Privatiseringen av Statkraft er også et ømt spørsmål?

– Jeg håper at Arbeiderpartiet har kommet seg over den perioden der viktige statseide selskaper skal gjøres om til aksjeselskap. Statkraft er et av de selskapene Ap har forsøkt å lage om til aksjeselskap, men i vår var de på SVs linje og sa nei til A/S. Det er også et positivt signal med tanke på 2005, og jeg håper at ml’erne i Ap – markedsliberalistene – nå skal holdes i sjakk av et sterkt SV i 2005. Det er mer folkemakt vi trenger. Kapitalmakt har vi nok av. Bare se deg rundt i Norge og verden.

---
DEL

Legg igjen et svar