Dieter Wieczorek
Wieczorek er kritiker bosatt i Paris.

Filmskaper Alfoz Tanjour aksler den betydelige oppgaven å dokumentere det som skjer bortenfor krigens tragedie, i de private rommene til en befolkning som de siste 50 årene har vært undertrykt av Assads regime.

A Memory in Khaki

Alfoz Tanjour

Qatar

Vi har alle sett de sjokkerende bildene fra Syria; de ødelagte byene, døde kropper i gatene, tusener av flyktninger på veiene eller buret inne i provisoriske flyktningleire. Tanjours dokumentar reflekterer den indre virkeligheten til generasjoner av syrere som følte seg som fremmede i sitt eget land. De som klarte å flykte, gjorde det med en følelse av å miste sin kulturelle identitet og følelsesmessige trygghet for alltid. Filmen hadde Europa-premiere på den prestisjetunge Karlovy Vary Film Festival nylig.

Khaki-symbolikken. Tanjour utforsker det som skjer med dem som har forlatt landet, uten utsikter til noen gang å kunne vende tilbake. Vi får møte flere av dem – de fleste nå flyktninger i ulike deler av Europa. Det er deres erfaringer fra redslene de ble stilt overfor i Assads Syria – opplevelser de fremdeles bærer med seg – som er hovedfokuset i A Memory in Khaki.

Filmen reflekterer opplevelsene til generasjoner av syrere som følte seg som fremmede i sitt eget land.

Tanjour, som selv er født i Syria (i Salameih 1975), byr på flere svært personlige perspektiver og like mange språk. Det er stundom poetisk, som i delen om forfatteren Ibrahim Samuel, som forsøker å beskrive det som ikke er til å bære. For dem alle er khaki ikke bare en farge, men et symbol på diktatorisk undertrykkelse på alle områder i dagliglivet. Det er fargen på soldatenes uniformer, og på antrekket til akademikere og andre lærde som var tvunget til å bruke ikke bare khaki-jakker og -bukser, men også skjorter og sokker i samme farge. Khaki-fargen er det synligste tegnet på et liv i et totalkontrollert samfunn der frykt dominerer. Det er fargen til et samfunn som dikterer ordre det ikke kan stilles spørsmål ved.

Bildet av storebror Assad er overalt. 50 år med undertrykkelse har skapt et barbarisk samfunn der human oppførsel er erstattet med korrupsjon og sadisme. Hvor mange generasjoner vil det ta å komme over de grusomhetene folk har blitt utsatt for? For øyeblikket er det for tidlig å stille det- te spørsmålet.

Smerte og motstand. Bortenfor den «store historien» introduserer regissør Tanjour oss altså for re fascinerende karakterer. Hver av disse har funnet sin egen måte å hanskes med sin indre smerte på. Deres personlige opplevelser forvandler den skremmende bakgrunnen til øyeblikk fulle av styrke og ynde, som i møtet mellom Amathel og moren hennes, en kvinne som i sitt liv aldri har kjent til frihet. Amathel gir et råd til sin mor: Gå aldri tilbake når du først har lagt ut på en sti i livet.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.