Ingen tid å miste

Norsk innsats kan bøte på Gazas vannmangel og redde liv – men gidder vi?

Det er en evig ond sirkel, som til syvende og sist alltid finner sitt utspring i Israels blokade. Så lenge israelerne vokter døren, har palestinerne på Gazastripen ingen sjanse til å forbedre situasjonen sin, fordi de frarøves alle midler og anledninger til å foreta seg noe som helst.
Under krigen i 2014 ble avgjørende deler av infrastrukturen i Gaza ødelagt av israelske angrep. Det internasjonale samfunn gikk sammen om donasjoner for at palestinerne kunne bøte på den fortvilte situasjonen, men Israel holder tilbake bygningsmaterialene. I mellomtiden lider den allerede desperate befolkningen i Gaza under verre forhold enn vanlig. Samtidig som det er mangel på drivstoff, er det daglig timelange strømbrudd, og samtidig som det er mangel på vann, bryter kloakksystemet sammen og forverrer det allerede forurensede vannet som finnes. Igjen og igjen blir hvert eneste forsøk på å gjøre noe med den umulige situasjonen lagt i grus av Israels administrative begeistring. Alt avhenger av israelerne, noe de er fullt klar over.

Kysten utenfor Gaza oversvømmes av søppel, vannet har skiftet farge på grunn av all forurensingen, og er fullt av giftstoffer fra kloakken. I mangel på vann hjemme drar folk til stranden i håp om å kunne avkjøle seg og ta et bad som erstatning for den dusjen de må klare seg uten – men det som møter dem, er avfallsrester og stinkende vann. Fiskesektoren i Gaza er i ferd med å kollapse. Enda alvorligere er det at grunnvannsstanden synker.
Det haster med å finne nye ressurser. Det lille de har av ferskvann i Gaza, er allerede svært forurenset, og det minker. De lokale avsaltingsanleggene forstyrres stadig av mangel på elektrisitet, og som resultat får befolkningen i seg bekymringsverdige mengder av forurenset vann.
På verdensbasis dør allerede millioner av mennesker hvert år fordi det ikke finnes tilstrekkelig drikkevann. Dette problemet avtar ikke – det øker. Og det gjelder ikke bare i krigsherjede områder; også California ser dystre tider komme. Mon tro hvor lang tid det tar før vi i Norge slutter å importere de billige mandlene fra California, som er en av de største årsakene til tørken i den amerikanske regionen? Imens finnes det steder der såkalt grønn teknologi kan gi bedre utsikter både for fremtiden og for dagens prekære tilstand. I Midtøsten koster omdannelsen av saltvann til drikkevann enorme oljeressurser, med tilhørende negative effekter på miljøet.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here