Ingen forventninger til valget

Hviterussere har liten tiltro til valget som arrangeres den 11. oktober. «Det er bare et spill,» sier hviterussisk menneskerettighetsaktivist på besøk i Oslo.
Ales Bialiatski ble fengslet i 2011. FOTO: AFP PHOTO / VICTOR DRACHEV

Bare måneder etter at den hviterussiske menneskerettighetsaktivisten Ales Bialiatski ble løslatt etter 1050 dager i fengsel, reiste han til Tyskland og demonstrere for løslatelsen av politiske fanger i hjemlandet. Bialiatski, som er grunnleggeren av den hviterussiske menneskerettighetsorganisasjonen Viasna, besøkte Oslo forrige uke.

I 2011 ble han dømt til fire og et halvt års fengsel på grunn av sitt arbeid som menneskrettighetsforkjemper, men ble løslatt før tiden i 2014. Bialiatski sier til Ny Tid at selv om organisasjonen har oppnådd mye, gjenstår den største delen av arbeidet. «Det viktigste vi har oppnådd er dødsdommen vi fikk stoppet i 1999. En person skulle henrettes, men vi protesterte, og saken ble annullert,» forteller han. «Vi har jobbet tett med mennesker som er i konflikt med hviterussiske myndigheter. Jeg vil si at den største fortjenesten så langt er at menneskerettigheter har blitt en realitet for de fleste i samfunnet. Men vi har ikke klart å oppnå det viktigste, nemlig en politisk endring,» sier Bialiatski.

Det har gått nesten ett år siden løslatelsen når han nå er i Oslo for å overvære en visning av dokumentarfilmen Erling Borgen har laget om hans menneskerettighetsarbeid. Filmen er den første i dokumentarserien A heart that never dies. I serien portretterer filmskaper Borgen menneskerettighetsforkjempere, og stiller spørsmål ved hva som driver dem til å sette sitt eget liv i fare i kampen for å fremme menneskerettigheter. Ales Bialiatski sier at han han ikke har noen planer om å gi opp kampen. «Jeg har vært samfunnsengasjert siden jeg var student, og motivasjonen er fremdeles den samme. Vi vil forandre situasjonen til det bedre. Det endelige målet er at Hviterussland blir et land der menneskerettigheter og menneskeverd respekteres. Jeg er optimist – man skal ikke undervurdere det en persons innsats kan forandre. Det er den forandringen jeg prøver å gjøre,» sier Bialiatski, som tilbrakte store deler av tiden han satt i fengsel i isolat. «Når man sitter inne, er det viktig å ta én dag av gangen. Fengselsvesenet i Hviterussland åpner ikke for noen rettigheter. Men mennesker har alltid et valg, og hvis man er bevisst på dette, blir det enklere. Det var ikke lett, men jeg var heldig som fikk så mange støtteerklæringer,» sier Bialiatski. Da han var fengslet, mottok han flere hundre brev. Flere menneskerettighetsorganisasjoner fordømte fengslingen. Han ble løslatt uten forvarsel halvannet år før tiden.

«Jeg er overbevist om at det var all oppmerksomheten rundt fengslingen som førte til at jeg fikk slippe ut tidligere. Jeg er veldig takknemlig for alle brev og støtteerklæringer jeg fikk mens jeg sonet,» sier Bialiatski.

Fremskynder valg. Organisasjonen Visnia jobber med å fremme demokrati og menneskerettigheter på flere plan. De observerer valg, og de tilbyr støtte til innsatte i fengsel og deres pårørende. Organisasjonen er også en pådriver for menneskerettighetsarbeid generelt i regionen. De mistet retten til å eksistere som ikke-statlig ideell organisasjon etter en dom i høyestrett i 2003, og har siden den gang jobbet uoffisielt. I 2007 opprettet de et menneskerettighetshus i Litauen, der organisasjonen og Hviterussland beskrives av mange som Europas siste diktatur. Landet har siden 1994 har blitt styrt av president Aleksandr Lukasjenko, og beveger seg stadig i en mer autoritær retning. Lukasjenko har avsatt en rekke ministre, blitt gjenvalgt i udemokratiske valg og endret grunnloven for å utvide sine fullmakter.

«Det er bare et show. Alt blir falsifisert, og valgresultatene er klare på forhånd.»

Den nasjonale sikkerhetstjenesten KGB holder den politiske opposisjonen under kontroll, og det er ulovlig å demonstrere mot styresmaktene. Hviterussland har gjentatte ganger fått kritikk for grove brudd på menneskerettighetene. Mediene kontrolleres i stor grad av staten.

Onsdag ble det klart at det planlagte valget i november blir fremskyndet til den 11. oktober i år. Bialiatski forteller at han ikke har noen forventninger til det forestående valget. «Det er bare et show. Alt blir falsifisert, og valgresultatene er klare på forhånd. Ved landets forrige valg i 2010 ble åtte av Lukasjenkos motstandere fengslet natten før valget skulle finne sted,» sier han.?Han mener internasjonal oppmerksomhet er viktig for å begrense sanksjoner mot aktivister i landet. «Det hjelper med tanke på effekten det har på direkte represalier mot de som opponerer, men det har nok begrenset direkte effekt når det gjelder Lukasjenkos mål om å beholde makten. Men det er enormt viktig at internasjonale observatører forteller omverdenen om situasjonen i landet,» sier han.

Konflikten mellom Russland og Ukraina øker nivået av frykt og usikkerhet blant den hviterussiske befolkningen. Mindre eksport av varer som et resultat av en svak russisk rubel har ført til økt arbeidsledighet i flere sektorer.

«Generelt sett er det et høyt nivå av frykt i samfunnet. Folk er redde for utviklingen mellom Ukraina og Russland. Den politikken Lukasjenko har ført de siste årene, er en direkte trussel mot demokratiutviklingen,» avslutter Bialiatski.

Samarbeid. Norge har per i dag ingen formell kontakt med hviterussiske myndigheter, men fører samme linje som EU, blant annet ved å gjennomføre sanksjoner som frysing av bankkontoer og visum-nekt overfor personer som er ansvarlige for overgrep.

Norge støtter også sivilsamfunnsorganisasjoner i landet gjennom norske organisasjoner.

Daglig leder ved Menneskerettighetshuset Maria Dahle sier til Ny Tid at dette er et samarbeid som må videreføres. «Dette er viktig for begge parter – for kompetanseoverføring, nettverksbygging og solidaritet. Hviterussland trenger Norge, og Norge trenger Hviterussland. Sivilsamfunnet i Hviterussland er ikke bare viktig for landet i seg selv, men for hele regionen. På grunn av de vanskelige forholdene i landet over lang tid har de opparbeidet en unik kompetanse som både russisk og aserbajdsjansk sivilsamfunn nyter godt av,» sier Dahle.

I 2014 ble Alexander Lukasjenko vert for fredsforhandlingene om Ukraina. Siden 2011 har Lukasjenko og rundt 200 av hans støttespillere hatt reiseforbud i EU, en reaksjon på hans mange menneskerettighetsbrudd og mangelen på demokrati. Mange ting tyder på at han nå ønsker å benytte seg av anledningen til komme inn i varmen igjen i Europa. Nyhetsbyrået Reuters melder om akselererende diplomatisk aktivitet, og i februar besøkte utenriksministeren i EUs formannskapsland Latvia og Hviterussland.

«På grunn av rollen Lukasjenko har tatt i konflikten mellom Russland og Ukraina, er det noen europeiske land som vurderer å gjenoppta en dialog,» forteller Dahle. «Vi frykter at en eventuell dialog med landets myndigheter kan svekke støtten til det sivile samfunn. Hviterussiske myndigheter motarbeider sivilsamfunnet. Dersom man starter en dialog på myndighetsnivå, er det derfor desto viktigere å styrke støtten til de uavhengige organisasjonene. Sivilsamfunnet er de eneste demokratiske lommene som finnes i Hviterussland, og det er viktig at de blir bevart og styrkes,» sier Dahle.


 

carima@nytid.no

 

Kommentarer