Ingen flere russiske helter

Electing Russia kaster et deprimerende lys over opposisjonen i Russland. Representerer de egentlig en reell endring, til fordel for folket?
Nick Holdsworth
Holdsworth er forfatter, journalist og filmskaper.
Email: holdsworth.nick@gmail.com
Publisert: 02.01.2019
film:

Electing Russia

Alexandr Rastorgujev

Russland, Tyskland

Det finnes ingen helter i Alexandr Rastorgujevs engasjerende 90 minutters dokumentarfilm. Electing Russia kaster lys over feilgrepene den russiske opposisjonen begikk overfor Vladimir Putins korrupte stat, som skapte lite annet enn overskrifter i Vesten, og ofre for politivold og arrestasjoner hjemme.

Rastorgujev har et sjeldent talent for kritisk, politisk dokumentar. Han er både en opposisjonsaktivist som er blitt arrestert og banket opp av politiet under arbeidet sitt, og en kjølig og sylskarp observatør. I Electing Russia kombineres briljant fotografering, ofte selv midt i voldelige hendelser, med et klart øye for vakkert innrammede og fortellende opptak.

Dette er en grundig utført dokumentarfilm, produsert av to som har samarbeidet lenge: russiske Jevgenij Gindilis og tyske Simone Baumann, som vet at europeiske seere trenger både forklaring og rettledning for å forstå det som foregår i Russland.

Nasjonal myte

Åpningsbildene vil overbevise seere med selv bare en forbigående interesse for russisk innenrikspolitikk om å se videre: Filmen starter muntert, med folk utkledd i militæruniformer samlet i sentrum av Moskva 12. juni 2017 for å feire Russlands nasjonaldag. Nydelige piker og kjekke unge menn i uniformer fra andre verdenskrig og Røde armé-soldater danser i nærheten av Den røde plass, mens unger kravler over gamle militære kjøretøyer og klassiske våpentyper. Dette er den typen bilder som Putin-regimet elsker og Kreml godkjenner: De promoterer den siste, samlende nasjonale myten om Russlands storhet og seier over fascismen under det russerne fremdeles kaller «den store, patriotiske krigen».

Litt lenger oppe i Tverskaja ulitsa (i sovjettiden kjent som Gorkij-gaten) ser vi opprørspoliti med hjelmer og skuddsikre vester som forsøker å omringe en gruppe motdemonstranter for å hindre dem i å sabotere Putins parade. «Vi er makten her! Vi er makten her!» roper ungdommene, og slår i luften med knyttnevene. Rastorgujev befinner seg midt i mengden. Han retter kameraet mot ansiktene til de nesten like unge mennene i opprørspolitiet OMON (militsavdeling for spesialoppdrag), der de svetter bak hjelmvisiret sitt i sommervarmen. Det blir håndgemeng. Så dras demonstrantene vekk og dyttes inn i ventende politibiler.

Selvfølgelig er Navalnyj imot korrupsjon, men hva er han for?

Dagen har gått inn i historiebøkene på grunn av omfanget av arrestasjonene: Over tusen ungdommer ble arrestert bare i Moskva. Dessuten virket det som om den markerte et demografisk skifte i støtten til den russiske opposisjonen, fra de eldre middelklassemedlemmene av intelligentsiaen (de som i sovjettiden leste de hemmelige samizdat-avisene i skjul) til ungdommer som ikke engang var født da Sovjetunionen brøt sammen i 1991.

Etter å ha sikret seg publikums oppmerksomhet setter Electing Russia omsorgsfullt tonen ved å introdusere filmens hovedkarakterer: Aleksej Navalnyj, en advokat og antikorrupsjons-aktivist bosatt i Moskva, som er i begynnelsen av 40-årene, og Ksenija Sobtsjak, en glamorøs kjendis midt i 30-årene, programleder i fjernsynet og datter av avdøde Anatolij Sobtsjak.

Opposisjonen

Mot slutten av 1980-tallet var Sobtsjak den reformvennlige borgermesteren i St. Petersburg (den gangen Leningrad), som støttet en ukjent, forhenværende KGB-agent i som var i staben hans: Vladimir Putin.

Navalnyj og Sobtsjak har begge vært en del av den russiske opposisjonspolitikken store deler av det siste tiåret. Regissøren vever på utmerket vis inn arkivopptak for å tydeliggjøre bakgrunnshistorien og kontekstualisere en historie som i hovedsak dreier seg om bestrebelsene til de to, hver på sin kant, for å bli motkandidater til Putin i det russiske presidentvalget i mars 2018.

Sobtsjek er blitt beskrevet som «Russlands Paris Hilton».

Sobtsjaks valgkamp har glamour, penger og sosial aksept fra den styrende klassen i Russland (som hun definitivt er en del av). Hun er av og til blitt beskrevet som «Russlands Paris Hilton», og er omgitt av et miljø som inkluderer medietrenere, stylister og sminkører. Navalnyj framstår på sin side som litt reservert, men forsøker å presentere seg som «en mann av folket» under valgkamp-turneen rundt i hele det store landet. Kameraene filmer når godkjente møter blir stanset i siste øyeblikk, og da Navalnyj blir angrepet og oversprøytet med grønn væske. Men trass i alle talene, møtene og stuntene (som inkluderer at Sobtsjak tar en kjapp, tradisjonell russisk «åpenbaringsdukkert» i isvann) blir den grunnleggende tomheten i så vel hennes valgkamp som i Navalnyjs avslørt av Rastorgujevs nådeløse kamera.

Electing Russia er engasjerende – og trolig desillusjonerende.

Sobtsjak insisterer på at hun vil trekke seg til fordel for Navalnyj dersom hans kandidatur blir godkjent. Men i en megetsigende scene presser hun ham til å forklare hva programmet hans egentlig er: Selvfølgelig er han er mot korrupsjon, men hva er han for? Og det er Putin selv som viser fram hulheten i Sobtsjaks program da hun (som journalist) stiller ham spørsmål under hans årlige møte med pressen. Han latterliggjør henne for å ha et program som er «mot alt». «Hva vil det si? Hva er du for?» spør han.

Komplett verden

Produsentene Gindilis og Baumann (som snakker flytende russisk, ettersom hun ble født i Øst-Tyskland og studerte i Russland i sovjettiden) gjør alle disse russiske innenriksdisputtene forståelige ved å legge på kommentarer fra en ledende tysk politisk analytiker. Analytikeren gjentar stadig at Navalnyj ikke er noen liberaler; han protesterte ikke mot Russlands annektering av Krim-halvøya, og er – egentlig – en russisk nasjonalist som i liten grad er forskjellig fra Putin (bortsett fra det med korrupsjonen). Det er også noen intelligente kommentarer fra Mikhail Khodorkovskij – den tidligere russiske oligarken som nå lever i eksil etter at han ble benådet og løslatt fra et russisk fengsel for få år siden.

Electing Russia er en engasjerende – og trolig desillusjonerende – reise inn til hjertet av en kompleks verden. Man kan bare håpe at den ungdommelige optimismen til de unge vi ser synge «Vi er makten!» ikke er malplassert.


I slutten av juli i fjor ble regissør Alexandr Rastorgujev drept i et væpnet bakhold i Den sentralafrikanske republikk, sammen med de to andre i filmteamet sitt. Filmteamet gjorde research til en ny dokumentar, som skulle handle om The Wagner Group – et firma bestående av private leiesoldater og med tilknytning til Putin.

Kommentarer