Infokrig og våpenkjøp

EUs og NATOs ledere markerer at de vil styrke det militære samarbeidet. Vil det føre til økt militarisering av Europa?

Børge Brende under NATO-møtet i Brussel. FOTO: Ragnar Skre.
Skre er frilansjournalist. rs@middleoak.org

 

41-punktsplanen ble lagt fram av EUs utenrikssjef Federica Mogherini og NATO-sjef Jens Stoltenberg under alliansens utenriksministermøte i Brussel 5.–6. desember. De lovet tettere samarbeid om «hybridkrig» og «cyberkrig», maritimt på Middelhavet, øvelser og subsidiering av forsvarsteknologi.

Erklæringen kommer idet begge organisasjonene er under press: Populistiske, EU-kritiske partier er på fremmarsj, mens Trumps uttalelser i valgkampen har skapt tvil om NATOs sikkerhetsgaranti. «Det mest ekstraordinære sammenfall av foruroligende hendelser på lenge», som utenrikssjef Mogherini beskrev det.

Utenriksminister Børge Brende og de 27 andre kollegene hans møttes for første gang etter Trumps valgseier. Brende så ikke styrkingen av europeisk militærsamarbeid som en innrømmelse av at sikkerhetsgarantien er svekket.

«Nei, det bildet kjenner jeg meg ikke igjen i. Jeg synes det er en veldig viktig erklæring NATO og EU har blitt enige om. Den understreker at man ikke skal drive dobbeltarbeid, og hvor man utfyller hverandre,» sier Brende til Ny Tid.

Mogherini gikk i sommer i bresjen for en EU-hær fordi NATO etter hennes mening ikke er i stand til å forsvare Europa. Erklæringen inneholdt imidlertid ingenting om det kontroversielle forslaget, som var en medvirkende faktor til at britene stemte leave i juni.

Vi journalister spiller en nøkkelrolle, og har et spesielt ansvar for ikke å la oss rive med av krigspropagandaen.

Våpen-boom. Blant det som sto i erklæringen, var et nytt initiativ fra kommisjonen: for første gang å bruke EUs skattebetaleres penger på å subsidiere utvikling av militær teknologi. Et fond på 90 millioner euro per år er en del av pakken, men sammen med felles anbud og andre tiltak vil EU bruke milliarder av euro på å booste egen våpenindustri.

Planen ble såvidt forhåndsannonsert dagen etter at Trump vant valget, da Jens Stoltenberg den 9. november var seremonimester for NATOs «våpenmesse» i Brussel (formelt «NATO -Industry Forum»).

EUs utenrikssjef Federica Mogherini uttrykte i ord det mange fjes sa – at hun måtte gå over manuskriptet til talen sin én gang til den morgenen, for å se hva hun skulle slette og hva hun skulle beholde. Det kunne leses tydelig av ansiktene at både Stoltenberg og Mogherini var skuffet over at Trump hadde vunnet. Et rekordoppmøte med over 80 selskaper fra over 30 land var publikum da Elzbieta Bienkowska, et medlem kommisjonen med ansvar for å skape vekst, forklarte hvordan små og mellomstore bedrifter skal trekkes med i Europas våpen-boom.

Etter starten på Ukraina-krisen – som NATO mener begynte med annekteringen av Krim, mens Russland mener den begynte med revolusjonen i Kiev – har det vært en voldsom opprustning i noen av landene i Øst-Europa, og en økende krigsretorikk – en «ny kald krig».

Vil vi nå få en økt militarisering av europeiske samfunn? Hvordan vil dette i så fall påvirke økonomien? Bruker EU spenningen i forholdet til Russland til å rettferdiggjøre subsidiering av egen industri?

«Bryter ned vanntette skott.» En fersk rapport fra BICC-instituttet i Bonn i Tyskland viser at flere land i Øst-Europa har rustet betydelig opp i løpet av det siste året, mens det samme ikke er tilfelle i Vest-Europa. Ennå.

Polen rykket opp fra 80. plass i 2011 til 61. plass i 2015. Litauen gikk fra 66. plass i 2012 til 44. plass i 2015 – og kan forventes å klatre ytterligere de neste årene, ifølge Marius Bales ved BICC. Han viser til en studie av 31 europeiske land som spår at forsvarsutgiftene vil øke med 8,3 prosent i år i snitt. Veksten drives i hovedsak av en vekst på 19,9 prosent i Sentral- og Øst-Europa. Veksten i Vest-Europa forventes å bli 2,7 prosent i år sammenliknet med fjoråret.

Tall fra Stockholms internasjonale fredsforskningsinstitutt (SIPRI) viser at verdens samlede militærutgifter steg med 50 prosent fra 2001 til 2010. EUs medlemsland brukte i 2010 194 milliarder euro på militæret. Dette tallet tilsvarer underskuddene i statsbudsjettene til Spania, Italia og Hellas til sammen.

Industrien i Europa, særlig i Tyskland og Frankrike, har problemer med å leve med sanksjonene mot Russland i lengden. Når EU nå vil sprøyte inn offentlige midler i våpenindustrien, kan det reises spørsmål ved hvorvidt dette er fordekte subsidier. Forsker Aude Fleurant ved SIPRI mener det ikke er tilfelle, ettersom gevinsten av slike investeringer er liten sammenliknet med annen økonomisk aktivitet – særlig foredlingsindustri.

«Mange har av flere grunner en tendens til å overvurdere hvor mye våpenproduksjon bidrar til et bruttonasjonalprodukt. Det har å gjøre med måten å regne på,» sier Fleurant.

Men forsker Andrea Frontini ved European Policy Center mener sikkerhets- og forsvarssektoren kan være en effektiv «driver» av teknologisk innovasjon.

Vi fått en stemning der fri informasjons-utveksling og debatt har blitt farlig, og fri utfoldelse av demokrati er blitt noe risikabelt.

«Dette er allerede tilfelle med oppfinnelser som internett, laser og mikrobølgeovn. Forsvarsforskning kan generere betydelig smitteeffekt i sivil sektor, og mange teknologier kan brukes både til militære og sivile formål – såkalt dual use,» sier hun til Ny Tid.

Norges NATO-ambassadør Knut Hauge mener EUs nye fond på 90 millioner euro per år er en symbolsk sum, men prinsipielt viktig fordi det bryter ned de vanntette skottene som har vært mellom landenes militære leverandører.

«Forsvarssamarbeid er noe av det mest nasjonale av nasjonal politikk. Forsvarsindustri har vært veldig skjermede områder under nasjonale myndigheter. Det EU nå forsøker, er å prøve å myke opp dette og bygge ned skottene, som hittil har vært et problem,» sier han.

Det finnes en gren av fredsforskningen som undersøker om det er noen sammenheng mellom økonomisk vekst og graden av militarisering – et kontroversielt tema selv blant fredsforskerne. Noen fredsforskere mener sammenhengen er klar, selv om de er uenige om hvilken retning kausaliteten går i. Et forskerteam fra Taiwan har undersøkt nyere data fra europeiske land, og funnet ut at det her er en kausal sammenheng som går fra økonomisk vekst til økte militærutgifter – noe som vil si at når det er mer penger i et samfunn, vil dette samfunnet også bruke mer penger på å forsvare seg mot omverdenen.

Informasjonskrig. Men det EU og NATOs erklæring nevner først, er såkalt hybrid krigføring og informasjonskrig. Her skal det samarbeides om er å bekjempe desinformasjon, som har fått skylden for et stadig bredere spekter av uforutsette hendelser. Mens et stadig større antall soldater utplasseres til det som i 2015 het «beroligelsestiltak» og nå heter «avskrekking» langs NATOs østflanke, skal de egentlige slagene utkjempes i sosiale medier og internettets mørke kroker.

Mens sanksjonsfronten mot Russland er under press fra demokratiske valg blant annet i Frankrike, med Fillon og Le Pen som de fremste kandidatene til å bli ny president, dukker nå falske nyheter og alt-right-temaer opp og håndteres med samme grad av trusselbedømming som terrorisme. Vi fått en stemning der fri informasjonsutveksling og debatt er blitt farlig, og fri utfoldelse av demokrati er blitt noe risikabelt.

Propaganda. For å mobilisere store folkegrupper for krig trengs en troverdig fiendeforståelse og en stemning av at man er nødt fordi det er siste mulighet. Vi journalister spiller en nøkkelrolle her, og har dermed et spesielt ansvar for ikke å la oss rive med av krigspropagandaen. For mens det snakkes om å slå tilbake falske nyheter og russisk propaganda – som får skylden for et stadig mer usannsynlig spekter av hendelser – åpner Mogherinis perfekte storm opp for skamløst lavthengende journalistfrukt, som NATO- og Pentagon-korrespondentene forrige uke basket seg uhemmet i på presserommet. Overhørt på NATO: En journalist fra en større amerikansk avis sa at han godt likte å skrive de sakene som skremmer folk ved å varsle at russerne kommer. Og han la til: «Denne opptrappingen langs øst er finfin, vi får vist fram dyrt materiell, men ingen dør. Det er den beste formen for krig.»

---
DEL