Infokrig og våpenkjøp

EUs og NATOs ledere markerer at de vil styrke det militære samarbeidet. Vil det føre til økt militarisering av Europa?

Børge Brende under NATO-møtet i Brussel. FOTO: Ragnar Skre.

 

41-punktsplanen ble lagt fram av EUs utenrikssjef Federica Mogherini og NATO-sjef Jens Stoltenberg under alliansens utenriksministermøte i Brussel 5.–6. desember. De lovet tettere samarbeid om «hybridkrig» og «cyberkrig», maritimt på Middelhavet, øvelser og subsidiering av forsvarsteknologi.

Erklæringen kommer idet begge organisasjonene er under press: Populistiske, EU-kritiske partier er på fremmarsj, mens Trumps uttalelser i valgkampen har skapt tvil om NATOs sikkerhetsgaranti. «Det mest ekstraordinære sammenfall av foruroligende hendelser på lenge», som utenrikssjef Mogherini beskrev det.

Utenriksminister Børge Brende og de 27 andre kollegene hans møttes for første gang etter Trumps valgseier. Brende så ikke styrkingen av europeisk militærsamarbeid som en innrømmelse av at sikkerhetsgarantien er svekket.

«Nei, det bildet kjenner jeg meg ikke igjen i. Jeg synes det er en veldig viktig erklæring NATO og EU har blitt enige om. Den understreker at man ikke skal drive dobbeltarbeid, og hvor man utfyller hverandre,» sier Brende til Ny Tid.

Mogherini gikk i sommer i bresjen for en EU-hær fordi NATO etter hennes mening ikke er i stand til å forsvare Europa. Erklæringen inneholdt imidlertid ingenting om det kontroversielle forslaget, som var en medvirkende faktor til at britene stemte leave i juni.

Vi journalister spiller en nøkkelrolle, og har et spesielt ansvar for ikke å la oss rive med av krigspropagandaen.

Våpen-boom. Blant det som sto i erklæringen, var et nytt initiativ fra kommisjonen: for første gang å bruke EUs skattebetaleres penger på å subsidiere utvikling av militær teknologi. Et fond på 90 millioner euro per år er en del av pakken, men sammen med felles anbud og andre tiltak vil EU bruke milliarder av euro på å booste egen våpenindustri.

Planen ble såvidt forhåndsannonsert dagen etter at Trump vant valget, da Jens Stoltenberg den 9. november var seremonimester for NATOs «våpenmesse» i Brussel (formelt «NATO -Industry Forum»).

EUs utenrikssjef Federica Mogherini uttrykte i ord det mange fjes sa – at hun måtte gå over manuskriptet til talen sin én gang til den morgenen, for å se hva hun skulle slette og hva hun skulle beholde. Det kunne leses tydelig av ansiktene at både Stoltenberg og Mogherini var skuffet over at Trump hadde vunnet. Et rekordoppmøte med over 80 selskaper fra over 30 land var publikum da Elzbieta Bienkowska, et medlem kommisjonen med ansvar for å skape vekst, forklarte hvordan små og mellomstore bedrifter skal trekkes med i Europas våpen-boom.

Etter starten på Ukraina-krisen – som NATO mener begynte med annekteringen av Krim, mens Russland mener den begynte med revolusjonen i Kiev – har det vært en voldsom opprustning i noen av landene i Øst-Europa, og en økende krigsretorikk – en «ny kald krig».

Vil vi nå få en økt militarisering av europeiske samfunn? Hvordan vil dette i så fall påvirke økonomien? Bruker EU spenningen i forholdet til Russland til å rettferdiggjøre subsidiering av egen industri?

«Bryter ned vanntette skott.» En fersk rapport fra BICC-instituttet i Bonn i Tyskland viser at flere land i Øst-Europa har rustet betydelig opp i løpet av det siste året, mens det samme ikke er tilfelle i Vest-Europa. Ennå.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.